Dødsfokusert










Av Tekst Michael Dee / Oversatt av Toril S. Kojan.
KUNST3-2012: Eksklusivt: KUNST har intervjuet Damien Hirst i London! Den britiske kunstneren Damien Hirst skapte stor skandale og forferdelse på 1990-tallet med sine verk med døde dyrekropper. Hans mening var at maleriet var gått ut på dato. Men i det siste har han likevel tatt opp malepenslene igjen. I sommer er han aktuell med stor utstilling på Tate Moderen i London.
Dødsfokusert kunstner med sans for markedsføring
LONDON (KUNST): I forkant av de olympiske leker har London ladet opp med et enormt kunst- og kulturprogram. Som kronen på verket viser Tate Modern en stor retrospektiv utstilling med Damien Hirst. Det er et tegn på at Hirst, som med sine verk med døde dyrekropper en gang ble regnet som kunstverdenens enfant terrible, nå er i ferd med å bli dens Grand Old Man.
- Jo, det stemmer nok, og jeg er faktisk overrasket over at det ikke har dukket opp yngre kunstnere her i landet som har rystet litt i grunnvollene
, sier Damien Hirst da jeg treffer ham en formiddag på Tate Modern noen måneder før utstillingen åpner.
et er ingen overdrivelse å kalle Hirst for den mest omtalte og fremgangsrike kunstneren i sin generasjon. Og den rikeste. Hirsts kritikere, og de er mange, ser ham som en smart forretningsmann som med sjokktaktikk og smart markedsføring har utnyttet kunstverdenen og media maksimalt. Hans beundrere betrakter ham derimot som en visjonær som har snudd rundt på spillereglene, både i selve kunsten, men også på markedet.
Hirst har på det nåværende tidspunkt en nesten 25 år lang karriere bak seg, og i løpet av denne tiden har han sjelden vært utenfor nyhetsbildet. Damien ble født i Bristol i 1965 og vokste opp i de røffe områdene i Leeds, som i likhet med de andre industribyene i Nord-England led under nedlegging av industrien på slutten av 1960-tallet.
- Pappa var bilmekaniker og forlot meg og mamma da jeg var tolv år. Mamma jobbet for en veldedighetsorganisasjon og drøyde budsjettet ved å selge brukt og antikviteter på et marked. Jeg pleide å hjelpe henne på standen, og de andre selgerne lærte meg kunsten å vurdere gjenstander.
Men han var også et problembarn.
J- eg ble arrestert to ganger for nasking. Jeg var en rebell og ble punker. Mamma var katolikk og ble helt forferdet: Du kommer til å havne i helvete!! sa hun.
Men hun oppmuntret hans interesse for kunst og tegning.
- De var de eneste fagene som interesserte meg på skolen. Der følte jeg frihet, å kunne uttrykke hva jeg ville og hvordan jeg ville.
Etter å ha blitt refusert én gang kom han inn på Leeds College of Art and Design.
- Allerede da var jeg inne på temaene liv, død og angst, og jeg tror at det skremte lærerne. Mitt store idol var Francis Bacon. Jeg laget det ene elendige Bacon-maleriet etter det andre, inntil jeg ble lei og søkte etter et uttrykk som var mitt. Jeg oppga maleriet og satte fokus på konseptkunst.
Fokusert på død og angst
Etter endt eksamen dro han til London for å studere videre. Etter andre forsøk kom han inn på Goldsmiths i 1986.
- Jeg ville fordype meg og maste meg til en lærlingeplass i et begravelsesbyrå. I ettertid fremstår det som et vendepunkt. Det trigget noe i meg. Det var en direkte konfrontasjon med døden, den fysiske følelsen av å stå foran den. Ikke i form av en tegning eller et maleri, men foran den faktiske døden.
Døden har alltid vært det sentrale temaet i kunsten hans. Jeg spør Damien hvorfor han alltid har vært så fascinert av døden?
- Fordi det er den vi veier våre liv opp mot. Døden er noe folk helst ikke snakker om. Den skyves unna og gjemmes, men den er sentral i vår eksistens og likevel ubegripelig.
Allerede under studietiden på Goldsmiths begynte legenden om Damien Hirst å ta fart. I 1988 organiserte han en studentutstilling, som han kalte Freeze, i en tom administrasjonsbygning i Londons gamle havneområde ved Themsen.
- Jeg organiserte og kuraterte utstillingen. Jeg fant også sponsorer, hvilket gjorde det mulig å trykke opp en dyr og påkostet katalog. Jeg ville nemlig ikke at den skulle ligne en studentutstilling, men gi inntrykk av at vi var seriøse og etablerte kunstnere.
Det var et vellykket grep. Utstillingen ble besøkt av blant annet Nicholas Serota fra Tate og reklamemannen og samleren Charles Saatchi. Med på denne utstillingen var også flere navn som har gått inn i kunsthistorien som Young British Artist, eller YBA.
Saatchi kjøpte ingen av Hirsts verk på Freeze-utstillingen. Det gjorde han derimot to år senere på en annen utstilling i Docklands, hvor han i følge vitner sto målløs med åpen munn da han fikk se A Thousand Years, en slags liv-og-død-maskin, innsatt i en stor glassmonter hvor det lå et råtnende kuhode med larver og fluer og en elektrisk fluedreper. Det var Hirsts første store dyreinstallasjon. Saatchi dukket opp i riktig øyeblikk og bekostet Hirsts neste store verk, The Physical Impossibility of Death in the Mind of Someone Living, en død hai i formaldehyd i en glassmonter.
- Jeg ville for alvor dra inn døden og dens virkelighet, selve dens materie, i kunsten. Få folk til å stanse opp og tenke, konfrontere den direkte, kjenne det i nervene, konfrontere sin redsel og angst.
Men han innrømmer ikke at han ville sjokkere.
- Hadde jeg villet sjokkere, skulle jeg brukt den døde haien slik den var, latt de besøkende kjenne stanken etter hvert som den råtnet. Jeg ville skape en reaksjon, men ikke sjokkere.
Haien, som den kort og godt kalles, ble umiddelbart et ikon.
- Det som overrasket meg, var at den nådde langt utover den snevre kunstverdenen. Til og med motemagasiner og tabloidpressen skrev om den.
Men det var ikke alle som var imponert. Allerede nå delte han kunstkritikerne i to leire. De meste kritiske stemmene anklaget ham for fantasiløshet: Døden har tidligere vært fremstilt i maleri og skulptur. Hirst mangler fantasi om dette og stiller ut døden i seg selv.
- En del kritikere påsto at døde dyrekropper ikke kunne være skulptur. Hvorfor ikke det? Skulptur handler liksom kunst om å stake ut nye veier, ha frihet til å uttrykke seg. Som kunstner vil jeg kommunisere, skape en reaksjon.
Og det gjorde de virkelig. Haien ble vist sammen med liv-og-død-maskinen i utstillingen Young British Artists på The Saatchy Gallery i 1992, sammen med et utvalg av alle de verk som Saatchi hadde kjøpt fra den nye generasjonen kunstnere. Årsaken til at utstillingen fikk så stor gjennomslagskraft, var at samtidskunsten i Storbritannia tidligere bare hadde eksistert i periferien og nærmest var sett på som et utenlandsk påfunn. Saatchis utstilling og den enorme oppmerksomheten den fikk, gjorde at YBA-kunsten ble topp moderne, noe som var verdt å eie. Hirst ble bevegelsens selvfølgelige gallionsfigur.
- Det var ikke en rolle jeg strebet etter. Jeg hadde alltid betraktet meg selv som en som arbeidet i bakgrunnen; organiserte, kurerte og skapte kunst. Ikke som en gallionsfigur eller talsmann.
Men det var slik Hirst ble oppfattet, noe han kom til å utnytte. I utstillingen inngikk også en serie glasskap med medisiner på hyllene.
- Dette verket ga meg en idé. Jeg var ofte ute på byen og syntes at de fleste restaurantene så kjedelige og konvensjonelle ut. Det ga meg ideen til en restaurant som så ut som et apotek. Den fikk navnet Pharmacy. Jeg skapte selv all kunsten og innredningen med medisinskap og barkrakker med seter formet som piller. Jeg holdt på å le meg i hjel da vi fikk klage fra den britiske landsorganisasjonen for apotekere som mente at navnet skaper forvirring, etter som folk tror det dreier seg om et virkelig apotek. Så vi byttet navn, ved å leke med bokstavene, til Army Chap, men da var navnet Pharmacy allerede så innarbeidet at restauranten alltid ble kalt Pharmacy.
Og Damien fikk selvsagt siste stikk. Restauranten ble stengt i 2003.
- Da sendte jeg all kunsten og innredningen til auksjon på Sotheby's og solgte alt for 11 millioner pund.
Sans for business
Å ha nese for forretninger har gitt Hirsts kritikere enda mer vann på mølla, noe han vifter bort.
- Er det noen grunn til å oppføre seg idiotisk fordi man selger kunst? Jeg synes at man skal selge kunsten sin for så høy pris som man kan få. Jeg forstår ikke hvorfor folk er så fastlåste i sitt bilde av kunstneren som verdensfjern og sultende i sitt kott.
En annen kritikk rettes mot hans malerier. Især hans malerier med prikker i forskjellige farger mot hvit bakgrunn; at de er enkle og dekorative og ikke noe mer.
- Prikkemaleriene er misforståtte, mener jeg. For selv om de ser dekorative ut, så er de en fremstilling av eksistensens vilkår. Hver prikk symboliserer et individ og er som sådan isolert. Vi kan aldri egentlig smelte sammen med noen annen, fordi vi lever i vårt eget skinn.
Kritikken ble ikke mindre av at det kom frem at Hirst ikke utførte maleriene selv. Prikkemaleriene er, som de som kom senere; sommerfugler, swishmønstre og hodeskaller, utført av assistenter.
- Jeg hadde som sagt gitt opp maleriet da jeg var 16. Jeg hadde et slags problem med maleriet, det at hvert penselstrøk skulle strømme ut fra sjelen. Prikkemaleriene var en vei ut av problemet. En mer mekanisk måte å lage malerier på. Etter å ha laget to begynte jeg å kjede meg. Så da fikk jeg assistentene mine til å lage dem i stedet, slik jeg ville ha dem. De gjorde det faktisk bedre enn jeg.
Snur kunstverdenen opp-ned
I 2007 havnet Hirst i overskriftene verden over med verket For The Love of God, en hodeskalle prydet med 8601 diamanter og med en prislapp på 50 millioner pund.
- Jeg ville skape en hodeskalle som var så vakker og så uvanlig at folk faktisk måtte legge merke til den og tenke seg om. Det lyktes jeg med.
I 2008 kom han igjen i overskriftene. Med en todagers auksjon på Sotheby's som snudde opp ned på alle vedtatte regler.
- Jeg inngikk en avtale med Sothebys der de avsto fra å ta kommisjon. Jeg ville gjøre salg av kunst mer demokratisk. I gallerier blir folk møtt av slappe selgere og får kanskje æren av å stå på en venteliste i håp om å kunne kjøpe et kunstverk. Mens auksjoner er fullstendig demokratiske. Hvem som helst kan dukke opp med sine penger og handle.
Hirst-auksjonen fikk en storm av publisitet. Til forhåndsvisningen måtte Sotheby's kalle inn ekstra personale for å dirigere de 22 000 menneskene som strømmet inn. Men auksjonen utløste også en heftig debatt og en hel del uro, især blant gallerister. For de 223 verkene på auksjonen var nemlig nye. Tidligere har det vært kutyme for de ledende auksjonshus å holde seg til verk som er fem år eller eldre. Dette for ikke å gjøre det vanskelig for galleriene. Denne kutymen har nå gått over i historien på grunn av denne auksjonen. Timingen var merkelig. 15. september 2008. Det var den datoen da Lehman Brothers gikk i graven, noe som utløste panikk verden over.
- Det påvirket overhodet ikke auksjonen. Til sammen innkasserte auksjonen 111 millioner pund. Auksjonen ble et vendepunkt.
For siden da har Hirst fokusert på malerier av hodeskaller, men nå utført av ham selv. De er dystre, nesten spøkelsesaktige, og da jeg så de første tidligere i år, følte jeg meg forflyttet til dødens venterom.
- Det føltes som jeg hadde avsluttet et kapittel. At dette med konseptkunst var over for min del. Så jeg isolerte meg og ga meg i kast med maleriet.
Strømmer penselstrøkene ut fra sjelen? spør jeg.
- Jeg vet ikke hvor de kommer fra, men det virker som det fungerer!
Damien Hirst er aktuell med en stor utstilling på Tate Modern i London frem til 9. september 2012.
Relaterte kunstverk

Utgave 3 2012

Avreise

Etterpå

Flyktning

Fra Hedda

ARNOLD. Capitello Edition

ARNOLD. Collector's Edition

Loving in extraordinary times

Colum, in grey

Colum, in pink

Vase 2

No longer fear the darkness (gold)

Time is a storm in wich we are lost

I hold your faith, hold mine

I hold your faith, hold mine

Victory over ignorance

Mot byen

Queen Elizabeth II (The London Legacy)

Bowie rebellion at 10 Downing (The London Legacy)

At Notting Hill gate (The London Legacy)

London 5 to midnight (The London Legacy)

Oppstandelsen (mørk)

Isola

Bok: Mia Gjerdrum Helgesen

Piccadilly Circus

Utgave 4 2019

Utgave 3 2019

Andy Warhol. Seven Illustrated Books 1952–1959

Peter Lindbergh, Shadows on the wall

Annie Leibovitz (Collector's Edition)

Rotter/Oliven

Absolut Viskum III

Kjærlighet fra Gud IV

Kjærlighet fra Gud III

Kjærlighet fra Gud II

Kjærlighet fra Gud I

Speilbilde

Mord med spade

Mordet på Andreas som bader

Car crash

Frogner kirkegård

Utgave 1 2016

Utgave 1 2015

Utgave 5 2014

Utgave 1 2014

I Hate Art XV

Utgave 6 2013

Utgave 3 2013

Utgave 2 2013
