Cocktail-kunsthistorie: ROKOKKO
Dette er “cocktail-kunsthistorie" - akkurat nok kunnskap om en periode til å klare kunstpraten over en cocktail, og en stor nok sup til at du får lyst på mer. Til kildene! Ut og se, les, og lær mer om rokokko!
Bakgrunn
Mange anser rokokko (1730-1770) som barokkens siste krampetrekninger før stramme klassiske stilidealer tar over mot slutten av 1700-tallet.
Absolutt kongemakt sto sterkt på 1600-tallet (barokken), men nå på 1700-tallet vakler eneveldet. Det ulmer i Europa og i koloniene. Under den amerikanske revolusjon mellom 1765 og 1783 løsriver de amerikanske koloniene seg fra den britiske kronen. Franskmennene blir inspirert og vil ha frihet, likhet og brorskap. For monarkiet og adelen ender det med hodefall under den franske revolusjon i 1789-1799. Med giljotinen ble det også brått slutt på rokokkoen.
Rokokko kommer av det franske rocaille som var navnet på en type skjell-dekorasjon brukt i kunstige grotter i fjonge hager. Stilen knyttes til kong Ludvig XVs regjeringstid (1715-74) og den oppsto i Paris' interiører. Blant høydepunktene fra denne tiden er salongene i Hôtel de Soubise (1735-40) i Paris.
I Syd-Tyskland, Böhmen og Østerrike var arkitekturen tydelig påvirket av den italienske barokken, og der betegnes gjerne 1700-tallets stiluttrykk som senbarokk.
Arkitekturen
I Frankrike var rokokko en motreaksjon på den franske barokkens strenge symmetri slik den kom til uttrykk i Versailles ved solkongen Ludvig XIVs hoff. Rokokkoen var lysere, lettere og mer leken. Det var fremdeles mye gull og mange intrikate snirkler og utsmykninger, men nå med myke og gjerne asymmetriske linjer. Pasteller avløste barokkens mettede farver, og helhetsinntrykket er grasiøst og delikat. Det var ofte innslag av såkalte chinoiserier som var dekorative elementer og gjenstander inspirert av Det fjerne østen.
Stilarten var nært knyttet til interiøret, og for første gang kan vi snakke om en helhetlig interiørdesign der eleganse og komfort ble viktigere enn politisk budskap. Barokken omtales ofte som en mer maskulin stil, mens rokokkoen karakteriseres som feminin.
I Syd-Tyskland, Böhmen og Østerrike nådde den dekorative gleden nye høyder, og den barokke stilen ble enda mer ornamentert. Interiørene i Asamkirken (1733-1746) og jaktslottet Amalienburg (1734-1739) i München er illustrerende eksempler.
Skulptur
Det er langt mellom de store navnene innen skulptur i denne perioden. Det mest kjente på folkemunne er Pigalle som har gitt navn til et område i Paris, i dag kjent som byens red light district. I tillegg til Jean-Baptiste Pigalle bør Étienne Maurice Falconet nevnes. Da Madame de Pompadour, kongens innflytelsesrike elskerinne, ble Falconets mesen, var hans suksess sikret, og på hennes oppfordring ble han leder for skulpturavdelingen ved Sèvres, den kongelige porselensfabrikken, grunnlagt i 1738. Sèvres seiler nå opp sammen Meissen i Øst-Tyskland – Europas første porselensfabrikk, grunnlagt i 1710 - som leverandører av skulpturer, figuriner og andre dekorative objekter i porselen.
Maleri
Fransk rokokkomaleri er stort sett overfladisk og lystig, og viktige franske navn er François Boucher, Jean-Antoine Watteau og Jean-Honoré Fragonard. De spesialiserte seg på temaer som erotisk og sentimental kjærlighet. Såkalte pastoraler var populære. Dette var idealiserte landskaper med gjeterjenter i silkekjoler oppvartet av amorøse gjetere.
En motvekt til rokokkoens frivoliteter var Jean-Baptiste-Siméon Chardin som malte utsøkte interiørstudier, sjangermalerier og stilleben.
Øvrige navn å merke seg fra denne perioden er Jean-Baptiste Greuze, Rosalba Carriera, Giovanni Battista Tiepolo, Sir Joshua Reynolds og Thomas Gainsborough.
Opplev rokokko/senbarokk:
- Hôtel de Soubise, Paris
- Asamkirche, München
- Kloster Ottobeuren, Bayern
- Sanssouci, Potsdam
- Amalienburg ved Schloss Nymphenburg, München
- Kina slott ved Drottningholms slott, Stockholm