Coctail-kunsthistorie: Antikken
Av Therese Sjøvoll.
KUNST 2-2015: Dette er «cocktail-kunsthistorie» - akkurat nok kunnskap om en periode til å klare kunstpraten over en cocktail, og en stor nok sup til at du får lyst på mer. Til kildene! Ut og se, les og lær mer om antikken!
Perioden
Begrepet antikken henviser vanligvis til den gresk-romerske kulturen sentrert omkring Middelhavet, spesielt Hellas og Roma. Perioden strekker seg fra ca. 800 f.Kr. til 600 e.Kr. Det er den klassisk greske perioden (ca. 480-323 f.Kr.), den hellenistiske (323-30 f.Kr.) og romertiden (ca. 31 f.Kr.-330 e.Kr.) som kunsthistorisk sett er mest sentrale. De gamle grekernes styresett, filosofi og kunst ble et ideal for romerne og senere for hele den vestlige verden.
Arkitektur
Mennesket er målet for alle ting, og bygningene tar utgangspunkt i menneskets proporsjoner. Grekerne bygget templer med søyler og store amfiteatre for dramatiske forestillinger. Romerne var gode ingeniører og laget akvedukter for å lede vann, og de oppfant betong som muliggjorde store takhvelvinger, som i Pantheon i Roma. Lenge trodde man at klassisk gresk arkitektur var hvit, men den var fargerik! Greske templer var malt med sterke farger, og romerne elsket farget marmor. Vestlig arkitektur er sterkt inspirert av den klassiske arven, og noen få eksempler er Capitol Hill i Washington, Slottet, Børsen og Universitetet i Oslo.
Maleri
Antikkens mest kjente maler er Apelles, men ingen av hans arbeider har overlevd. Av klassisk gresk maleri finnes det fint lite i dag, bortsett fra vasemaleri som gir et visst inntrykk av grekernes to-dimensjonale gjengivelse av form. Romerne malte portretter, menneskekroppen, landskap, natur og dyreliv. Mange veggmalerier er fortsatt intakte, og noen av de flotteste eksemplene finnes i Pompeii.
Skulptur
Åh! De deilige klassiske skulpturene! Beundret, kopiert og kilde til inspirasjon i flere århundrer. Klassisk gresk skulptur var både naturalistisk og idealiserende - stikkord her er vitalitet, klarhet, harmoni, fullkommenhet og tidløshet. Polykleitos (aktiv ca. 450-420 f.Kr.) utviklet et matematisk system for perfekte proporsjoner som ble nedskrevet i hans kanon og brukt av mange andre skulptører. Han er også berømt for bruken av contraposto, der vekten plasseres på det ene benet, noe som gir en vridning i overkroppen og et dynamisk uttrykk. Den nakne atleten står i hvilende stilling, men er klar til handling. Grekerne fokuserte mest på den mannlige kroppen, men også kvinnene ble idealisert. En kjent figur er Venus pudica, kjærlighetsgudinnen, med en bluferdig hånd foran kjønnet. Med hellenismen ble skulpturen mer naturalistisk, emosjonell og sensuell. Det var større variasjon i temaene og mer rom for vanlige mennesker, kvinner, barn og dyr. Patos - de store følelsene - kommer nå til uttrykk i skulpturer som Laocoön og Den døende galleren. Mange av de antikke skulpturer som er bevart i dag, er romerske kopier av greske originaler. Selv var romerne rågode på portrettskulpturer.
Opplev antikken:
- Forum, Colosseum, Musei Capitolini, Pantheon og overalt ellers i Roma
- Parthenon og National Archaeological Museum, Athen
- British Museum, London
- Pergamonmuseet, Berlin
- Pompeii, utenfor Napoli
- de fleste store museene