Fri flyt

Forrige

Neste

 

Av Anne Marit Muri.

Christian Tony Norum var lenge hekta på graffiti, skateboard og snowboard. Etter utdanning på Kunstakademiet er han i dag en lovende maler, poet og performancekunstner.

Han sitter på trappa til Munchs gamle atelier og skuer bort på et par av sine malerier som lener seg inntil murveggen - idet jeg sneier forbi ham på Oslo Open. Noen av de store maleriene har han plassert utendørs slik at de får luftet seg litt. Kanskje også for å vekke nysgjerrigheten til publikum som kommer på visitt denne lørdagen da kunstnere over hele Oslo har åpnet sine atelier for allmennheten. Den 35 år gamle kunstneren ligner litt på en ung utgave av Munch. Selv sier han at han er oppslukt av Munch. Derfor leide han Munchs gamle atelier i seks uker våren 2015 for å kjenne på atmosfæren av å være nær den gamle mesteren. Det var arkitekt Henrik Bull som i sin tid tegnet atelieret på Ekely for Munch. Bygget er nyrestaurert, og det i seg selv er liten opplevelse å få med seg. På veggene henger store og små malerier som utstråler energi, fart og fri flyt av undring og malerglede. Noen har tykke strøk, andre har tynne. Vi ser tydelige spor av graffitielementer i maleriene, og i enkelte motiver ser malerstrøkene nesten ut som de er påført for et øyeblikk siden. Tre av maleriene er allerede solgt for 50 000 per stykk. Etter å studert bildene kommer maleren inn i atelieret og begynner å forklare hva han driver med, og at han kjenner på følelsen av å ha Munch under huden når han maler bilder i lokalet.

Nesten uten at jeg visste det, kom Munchs ansikt frem i ren spontanitet i et av mine malerier. Det var som om hånden min med malerpensel i gikk litt av seg selv.

- Hva er det du prøver å formidle med kunsten din?

Kunstnerskapet mitt handler om maleri, performance og skulptur der kunsthistorien til abstrakt maleri blir benyttet som en åpen kilde. Disse dekoder jeg og komponerer inn i et helhetlig og selvstendig utrykk. Jeg setter spørsmålstegn ved kunstnerens egen natur og rollen ved å være kunstner. Funksjonen til museet som tilholdssted og kunstmarkedet belyses også. Jeg bruker kunsthistorien som en uskyldig og åpen kilde for å søke gammel kunnskap og som en katalysator for en ny, dypere mening. Jeg leker med kunsthistorien, og blander dette med observasjoner fra mitt eget liv.

Jeg maler kun med olje og bruker Old Holland-maling med terpentin og linolje. I tillegg lager jeg 16 mm og 8 mm film og video.

I utstillingen Alle tiders kunst som ble holdt i 2015, presenterte Norum en serie malerier som han har arbeidet med de siste fem årene, alle et resultat av en dialog med Munch og hans kunst. Kunstneren brukte da blant annet tekstiler fra utstillingsdesignet til jubileumsutstillingen Munch 150 på Nasjonalgalleriet. Han forholder seg også til Munch via en personlig forankret historie, basert på en familierelasjon. I tillegg til malerier ble det vist frem en installasjon, og et video- og lydarbeid.

Farfaren min spådde en gang at jeg skulle bli en berømt maler, sier Norum.

Det tror jeg ikke på, men jeg tror på mye annet rart. Jeg kjenner ofte på en forbindelse til mennesker som har levd før. Blant annet noen kjære slektninger som ikke er her mer. Jeg tar inn energier for å forstå virkeligheten, eller fornemme noe som vil skje i nær fremtid.Da min bestefar døde i 2012, åpnet hele himmelen seg rett utenfor vinduet. Inn fløy en hvit due gjennom det åpne vinduet i atelieret på Kunstakademiet. Duen ble værende der en hel uke før jeg reiste til Paris for et opphold. Møtet med duen dokumenterte jeg i en videofilm som jeg viste frem på Kunstnernes Hus og på Gavu Cheb-museet i Praha.

Et par uker før Utøya-tragedien skrev jeg diktet Killing Youth, jeg følte en slags uhygge i luften. Da jeg skrev diktet, kom det mange ord frem som beskrev hele hendelsen. Det siste ordet var Hjelp med ordet yelp. I samme tidsrom så jeg et y-tegn, som jeg senere forstod var Y-blokka i regjeringskvartalet. Diktene i tekstform stilte jeg ut en uke tidligere sammen med en spade og en søppelpose som lignet på dødens vokter.

Jeg kjenner mye på empati. Før Utøya var det mye som lå i luften. Jeg kan kjenne på uhygge noen ganger og formidle dette med ord eller abstrakt maleri. Men jeg må jobbe hardt og slåss som en løvetemmer for å skape noe jeg synes er bra de gangene dette skjer. Noen ganger gjør det mer vondt enn godt.

Han peker på maleriet Ancester i atelieret. Dette er et ladet maleri, sier han. Det handler om bestemødre. Bestefedre. En form for kommentarer fra «den andre siden». Malt på tekstiler som tilhørte veggene på Nasjonalgalleriet.

- Hva må til for at du kan skape kunst?

Undring. Jeg er målløs over å være menneske og søker undring overalt. Det kan være en fugl, stjerner, elv, sjø, vind eller sol som inspirerer meg til å male, forteller Norum.

Hovedfokuset er på maling med all sin intensitet og skygger. Jeg bruker også meg selv som medium. Jeg tenker ofte på om et spesifikt maleri eller en situasjon har noen verdi eller effekt på verden? Jeg alene kan ikke endre verden eller løse store problemer – men jeg kan tro at små organer… kan presentere en liten nerve…som viser litt håp av glede og optimisme i all elendigheten og krigføringen på kloden. Jeg er også opptatt av hvorfor vi jager så mye – når jaget jager deg bort fra livet. Hva finnes det av verdighet i verden, undres han, som er verdt noe mer enn penger. Livet er i seg selv spennende som kilde til å skape kunst. Universet er både fint og brutalt, og komplisert. Det må være noe mer et sted. Inni jorda er det så mye energi. Flere virkeligheter, natur og univers. Dette er evige kilder til inspirasjon. Jeg føler også at jeg må si unnskyld for menneskets ødeleggende kraft ved å innta en dialog med naturkreftene. Som enkeltmennesker er vi små. Men jeg kan prøve å formidle noe ved å rippe opp i det hele, å gjøre noe. Blant annet ved å lese opp egne dikt på et samtidsmuseum i Roma. Der brant jeg også olje i en koffert i håp om å reise til en annen dimensjon, selv om man befinner seg på denne jord.

Det er så mye kunstneren vil uttrykke. Han fabler i vei om det han ser rundt seg. Både det vi ikke kan se og det vi faktisk kan se. Han er opptatt av nåtid. Fortid. Han har ett ben i den fysiske verden og ett i den åndelige. Kunstneren får også mye inspirasjon fra den 90 år gamle bestemoren til samboeren, som er barnebarn til kunsthandler Harald Holst Halvorsen. Han var i sin tid god venn med Munch.

- Hvor kommer ditt uttrykksbehov fra?

Jeg har helt fra jeg var liten visst at jeg ville bli kunstner. Da jeg var to år gammel, ble min mor og far skilt. Min mor gav meg et oljemalingssett da jeg var liten. Siden har jeg malt. Og tegnet troll. Jeg ble inspirert av Kittelsens tegninger og hørte mye på kassetter med norske folkeeventyr om natta. Mystikk var spennende. Mye av tiden gikk også med til idrett. Jeg har alltid vært god i idrett og likt fart og spenning, særlig karate, skateboard, ishockey og snowboard.

Jeg vokste opp i Oslo og på Ås. Min fars familie er fra Kongsvinger. Jeg var nært knyttet til naturen i barndommen, og besøkte ofte min farfar på Finnskogen på familiegården. Han var radiokontrollør under krigen. På gården var det mange dyr, og jeg ble med på jakt. Livet nær natur har alltid inspirert meg. Jeg tegnet på alt jeg fant, blant annet på matpapir. Fra 1994 og frem til jeg gikk på Ås videregående skole var jeg en del av graffitimiljøet og skateboard-miljøet i Oslo. Jeg hadde sterk opprørstrang. Tagget på tog, vegger og T-baner, og ble tatt gjentatte ganger. Etter hvert konsentrerte jeg energien over på maleri og hentet inspirasjon derfra. Jeg har mye energi og har levd et litt annerledes og hardt liv. Da jeg var ung, var jeg ikke redd for noe. Jeg var en eventyrer, en søkende sjel og en del av undergrunnsmiljøet i Oslo – som malte mye om natten.

- Hvem inspirerte deg til å satse på kunst?

Filmen Riget med Lars von Trier og åndene er de som har fått meg i sving. Men hvis jeg skal nevne noen konkrete personer, vil jeg si Harald Lyche, Joachim Cossais og Lotte Konow Lund. De stod på for at jeg burde søke studieplass på Kunstakademiet. Selv var jeg litt tvilende og valgte først design, men det funket ikke. Jeg er bedre på arkitektur og problemstillinger. Jeg kom inn på første forsøk på Kunstakademiet og var ferdig i 2012. Jeg var en opprørsk elev som gikk min egen vei og brøt med det meste, og særlig 1990-tallet og det figurative. Jeg skrev masteroppgave blant annet om Munch, og er fremdeles opptatt av gamle referanser fra kunsthistorien.

Min oldefar på morssiden har også vært en viktig kilde til inspirasjon. Han var opprinnelig fra Nord-Norge og 40 ganger nordisk mester i fekting, og var med på å starte Kristiania fekterklubb. Han var venn av kongen og dikter. Trangen til å skrive kommer nok fra ham, mener Norum.

Det er ikke alle som forstår bildene mine. Film, dikt og videoer kan derfor fremstå som talerørfor maleriene. Min samboer er også en viktig inspirasjonskilde. Hun er selv kunstner og gikk på kunstakademiet i Amsterdam. Vi møttes på masterstudiet på Kunstakademiet i Oslo. Sammen deler vi atelier i Vika. I september venter vi vårt første barn.

Paret bor nå i en leilighet på Skillebekk på Drammensveien som har tilhørt samboerens bestemor, hun som var barnebarn til kunsthandler Harald Holst Halvorsen. I sin barndom fikk hun en gave av Edvard Munch, en sort hund som het Pukk. Munchs liv lever dermed under huden på Norum også på hjemmebane. Halvorsen møtte alle de kjente kunstnerne i Norden og i Paris tidlig på 1900-tallet, blant andre Paul Cezanne, Vincent van Gogh, Paul Gauguin, for å nevne noen. Møblene og bøkene til kunsthandleren står fortsatt i den herskapelige leiligheten. Nå leser Norum bøkene han eide, blant annet om Munch og om Jens Thiis, og Snorre. Det er fint å være omgitt av sjelfulle bøker, mener kunstneren.

- Du er svært aktiv på utstillingsfronten – hvilke arbeider skal du vise frem i Kunstnerforbundet og Oslo Kunstforening høsten 2015?

Det blir mest oljemalerier som er malt i Munchs atelier på Ekely og arbeider jeg ikke har vist til noen tidligere, fra Côtes du Rhône i Frankrike. Pluss motiver fra Kittelsens hus i Hvitsten, kun et steinkast fra stranden der nede, som skal fylle salene i Kunstnerforbundet.I Oslo Kunstforening skal jeg sammen med min samboer formidle ideer fra Skåtøy i nærheten av Kragerø. Dette vil bli en helhetlig installasjon. Sammen med poetiske ytringer som folk kan bryne seg på.

- Det føles av og til litt som en byrde å bli kunstner, men jeg kan heller ikke la det være, sier Norum.

Med så mye krutt innabords må det være godt å få ut all energien i materialisert form – med malerier, filmer og poesi, som denne høsten vil synliggjøres for et større publikum.

Tre kunstformidlere om Christian Tony Norum.

1. Daglig leder i Kunstnerforbundet, kunsthistoriker Wenche Volle.

Han opererer energisk innenfor ulike sjangre og mestrer både det lille og det store formatet. Han er like på hugget om han skaper verket på veggen eller gjør liveopptredener. Utstillingen han presenterte på Ekely i forbindelse med Oslo Open våren 2015, var imponerende og representativ for hans kunstnerskap så langt: Her var monumentale malerier oppspent og innrammet, grafikk, installasjon og film. Bildene hans er rike på referanser til blant andre Edvard Munch og Asger Jorn, samtidig som de fremstår som svært frie og ubundne. Typisk for Norum er nettopp måten han forholder seg fritt til sin samtid, historien, biografi og forbilder. Hans samarbeid med andre kunstnere er også en spennende drivkraft. Planene om å trykke grafikk i Munchs trykkeri på Ekely plusser ikke minst på en god dose aura.Vi gleder oss til Christian Tony Norums utstilling i vindussalen i Kunstnerforbundet. Utstillingen åpner torsdag 22. oktober. Norum planlegger også performance utenfor Kunstnerforbundet med musikere etc. Vi har store forventninger til utstillingen. Norum skal stille ut samtidig med Per Inge Bjørlo i overlyssalen og Ingunn Skogholt i andre etasje. Det ligger i Kunstnerforbundets profil å vise de etablerte kunstnerne side om side med de yngre. Jeg er sikker på at det vil skape en god dynamikk i Kunstnerforbundet.

2. Daglig leder i Kunsthistorisk prosjektsenter, kunsthistoriker Hilde Mørch.

Hans billedunivers er kraftfullt og sammensatt og uttrykker til fulle vår tidsånd. Han benytter seg av mange teknikker, hovedsakelig maleri, installasjon, performance og skulptur, og søker inspirasjon og fornyelse både i vår tid og i modernismens abstrakte uttrykk. Han forholder seg fritt til inspirasjonskildene og skaper særegne og personlige uttrykk i store og mindre formater. Når det gjelder hans maleri, er koloritten og penselføringen ekspressiv, heftig og dynamisk. Hans uttrykksfulle arbeider preges av en fantasi og idérikdom jeg sjelden har møtt. Jeg ble kjent med Christian Tony Norum da han gikk på Kunstakademiet og har fulgt ham siden. Han har en enorm arbeidskapasitet, og er en særdeles aktiv utstiller og organisator av utstillinger og samarbeidsprosjekter, blant annet den store mønstringen Living in history i Munchs tidligere atelier på Ekely som gikk av stabelen våren 2015. Denne høsten har han fått utstillingsplass i ærverdige Kunstnerforbundet i Oslo. Han skal også vise sine arbeider i Bærum Kulturhus i Sandvika, som denne høsten starter et toårig utstillingsprogram støttet av Norsk kulturråd. Christian Tony Norum er en av de unge, lovende billedkunstnerne som jeg virkelig ser frem til å følge videre.

3. Kunstner Lotte Konow Lund.

Han er en kunstner man raskt legger merke til fordi han og kunsten hans utstråler energi og aktivitet. Maleriene hans er åpne og ekspressive, de er mer direkte enn denne formalismen som tar for seg modernismen og abstraksjon som epoke og form og som har blitt så populær de siste årene. Jeg har fulgt med Norum siden han gikk på Kunstakademiet og blir glad av å se bra maleri og når kunstnere er seriøse i det å eksperimentere. Norum er også veldig god på å inkludere andre kunstnere i sine prosjekter. Han er en generøs person, og jeg har, ikke minst, stor glede av bloggen hans.