Støper sitt alter ego
Av Frøydis Benestad Hansen Hågvar.
Cecilie Lind tar avstøpning av sitt eget ansikt, lager en porselensbyste, maler den i gull og setter på parykk. Deretter plasserer hun sitt alter ego på pidestaller utenfor kjente bygninger og tar bilde. Nå skal bysten Very Famous Artist til Paris.
Cecilie Lind tar imot KUNST på sitt atelier på Grünerløkka. Midt på gulvet står hennes nyeste verk; en svart, gammeldags barnevogn fylt med malte dødninghoder i porselen, pent dandert på en seng av plastroser. Verket handler om Peter Pan-syndromet, om frykten for å bli voksen og få ansvar. At det overhodet ikke er en dans på roser. Det største dødninghodet er i menneskestørrelse. Lind bekrefter at hun har brukt sitt eget hode som form, akkurat som hun har gjort med Very Famous Artist-bysten. Bysten som handler om higen etter å bli sett og å være perfekt.
- Der er den som skal til Paris, sier hun og peker på en byste bak seg.
Selv om den fortsatt er rå og ubrent, er det lett å se at den har Linds ansiktstrekk.
- Jeg var ikke helt fornøyd med den forrige, så jeg lager en ny til utstillingen i Paris, forklarer hun. - Etter jeg har laget øyne, nesebor og retusjert den, blir den råbrent, glasert, høybrent og malt i gull. Og så får den på parykken, som er helt lik min egen frisyre.
Jakten på berømmelse.
Det å formidle egne følelser og holdninger gjennom kunsten er gammelt nytt. Noe annet er å støpe sitt eget fysiske alter ego i porselen, male det i vinnerfargen gull, plassere det på en pidestall utenfor blant annet Astrup Fearnley Museet, Stortinget og Vigelandsparken og ta bilde av det. Som en stor oppblåst selfie av seg selv. Av Cecilie Lind, en tilsynelatende svært kjent og betydningsfull person.
- Alt begynte i 2009 da sosiale medier tok av, forteller Lind. - Folk promoterer seg selv hele tiden og har lyst til å fremstå bedre enn de er, eller som noen andre. Ungdommen jakter hele tiden på den perfekte selfien eller melder seg på reality-show for å bli kjent. Så jeg tenkte at jeg måtte kaste meg på trenden. Derfor laget jeg denne bysten og plasserte den rundt i byen som en kritikk av alt kjendiseriet og mediepresset om å være perfekt. Kjente mennesker har jo byster av seg selv på viktige steder. Er det virkelig slik at alle ønsker en byste av seg selv for å bli husket for ettertiden?
Selfie-trenden gjør folk syke.
Lind er selv en reservert person og har et ambivalent forhold til å eksponere seg selv. Hun har imidlertid innsett at en del av kunstgamet er å stikke seg ut i mengden. Ikke bare med kunsten sin, men også som kunstner og privatperson. Lind nevner Marianne Aulie. At man kan mene mangt om kunsten hennes, men markedsføringen fører i hvert fall til salg.
Likevel er jeg utrolig glad for at jeg ikke vokser opp i dag, fortsetter hun. - Vet du at folk har blitt så opphengt i å ta den perfekte selfien at det har blitt del av en diagnose? Den heter Body Dysmorphic Disorder og handler om å ha et forvrengt negativt syn på sitt eget utseende. Å være besatt av å bli perfekt. Og i denne sammenhengen - av å ta den perfekte selfien. Jeg har lest om ungdom som bruker flere timer hver dag på å ta den perfekte selfien. Hvis de ikke får det til, blir de deprimerte, isolerer seg eller i verste fall forsøker å ta sitt eget liv.
Hall of fame.
Etter gullbysten dro Lind den enda lenger og støpte 16 selvportretter i porselen. Hun kaller dem Hall of fame. Her bruker Lind imidlertid sitt eget ansikt kun som lerret og maler på ansiktene til kjente kunstnere og mediapersonligheter. Også disse bystene ble satt opp på pidestaller, som del to i Very Famous Artist-trilogien. Selvfølgelig sammen den gullmalte bysten av henne selv, som om hun var del av det gode selskap.
- Jeg begynte å sammenligne meg med kjendiser og mediapersonligheter. Det er så lett å identifisere seg med kjendiser som Oprah Winfrey og prinsesse Diana. Alle småjenter vil jo bli prinsesse. Faktum er at alle kjendisene representerer noens drøm, en idé om hva ungdommen ønsker å oppnå med all den sosiale blottleggelsen. Jeg valgte faktisk å ta med en Hitler-byste også, for han er sikkert et forbilde for slike som Breivik. Og bare tenk på alle som mangler følelsen av tilhørighet og egenverd, de blir lett påvirket og dratt inn i dårlige grupper. Jeg lagde også en byste av Mao, men det er mest fordi mange unge kun kjenner ham fra Andy Warhols verk, uten å vite hva han egentlig har gjort.
Fortsetter å bruke seg selv.
Siste del av trilogien heter De blå skiltene. Lind tok avstøpning av et originalt Oslo Byes Vel-skilt, slike som henger på bygninger i Norge hvor det har hendt noe av historisk betydning. Deretter støpte hun sine egne i porselen med påskriften «Very Famous Artist, Cecilie Lind, lived in this building (årstall)», hengte dem opp på alle de ni stedene hun har bodd i Oslo og tok bilder av dem. Lind vet ikke hva neste jeg-prosjekt blir. Hun vet imidlertid at hun ikke er ferdig med å bruke seg selv som form. Hovedfokus nå er utstillingen med Very Famous Artist-bysten i Paris, på en messe for skandinavisk design og håndverk i september. Forrige gang den ble stilt ut, da i Kroatia og Østerrike, var responsen overveldende positiv.
Jeg fikk ros for å lage noe utradisjonelt av et så tradisjonelt materiale. Du kan si den skilte seg ut fra alle porselensfatene og porselenskoppene, smiler Lind.