Krakelert natur og skjulte farger

Forrige

Neste

Av Mette Dybwad Torstensen / Foto Flemming Støldal.

KUNST 6-2012: Overflater som sprukkent porselen. Antydninger til blader, insekter og organiske former. En vinterpalett. Cathrine Knudsen forteller oss poetiske og mollstemte historier i sine nyeste bilder i den gamle Sagbladfabrikken i Hamar.

HAMAR (KUNST): - Jeg vil at alt skal se bearbeidet ut. Det går med sinnssykt mye maling til et bilde. Det er lag på lag med oljemaling uten noen som helst form for fortykningsmiddel. Jeg bruker også sjablonger som jeg skjærer ut på frihånd i hard plast. Og så er det krakeleringene. Til slutt legger jeg på en fernissering som gir maleriene en porselensaktig overflate.

Cathrine Knudsen står midt i den gamle produksjonshallen på Sagbladfabrikken i Hamar. Rundt henne henger rundt 30 nye bilder skapt de siste to årene. Det er lenge siden hun kjøpte interiørmaling, sparkel og lerret og satte i gang med å lage bilder hjemme på kjøkkenbordet for å bruke kveldene til noe annet enn TV. Det er ti år siden VG skrev Pangstart for ung kunstner. Det er også ganske lenge siden hun tok permisjon fra jobben i TV2 for å male, for så å kunne leve av kunsten, bare fem år etter at hun hadde startet. Men formene har vært der hele tiden; naturens former, botaniske, organiske.

- Det handler mye om det å vokse, gro, uten at jeg vil legge for mye i det … insektene mine har fått en vinge til, og de flyr faktisk alltid oppover ... men får jeg til denne skjørheten, er jeg veldig fornøyd, smiler Cathrine, og pirker på en miniflekk med en pensel. Hun er en perfeksjonist. Hennes utstillinger er planlagt bilde for bilde i en modell idet hun begynner å male.

- Det er som om du bevarer noe inni der … en slags forsegling mellom lagene, sier jeg.

- Ja, det skal være noe skjult. Det er en langsom kunst. Selvsagt kunne jeg jobbet i akryl, men jeg liker at det tar fra tre til seks måneder for et bilde å tørke, og så har du tørketiden på hvert lag!

- Jeg opplever at folk vil ta på bildene dine, de er nærmest som relieffer, legger gallerieier Gunn Andersen til, og viser oss rundt i fabrikken mens Cathrine lakker de siste maleriene.

Det var Gunn som kjøpte den gamle sagbladfabrikken fra 1949 i 2001. Hun flyttet ut maskinene, hvittet vegger og la varme i gulvene. I annen etasje har hun i dag mottagelser for opptil 500 mennesker med en fast kunstsamling av Nikolai Astrup Geelmuyden på veggene. I første etasje er utstillingsrommet som har huset navn som Morten Krogvold, Kjell Nupen, Per Heimly, Frans Widerberg og Carl Nesjar. Til sommeren kommer Sverre Bjertnæs. Begge rommene er fullbooket to år frem i tid.

- Barna mine er internasjonale musikere, og de spilte ofte på åpningene til de store kunstnerne. Jeg var også mye i London og så hvordan gamle fabrikklokaler ble bygget om til cross-over-arenaer. Dette var nytt i Norge på den tiden. Dette skal være et hus fylt med mennesker, kunstverk, musikk og større eventer.

- Det beste er at utstillingene kan henge så lenge som flere måneder. Og tenk deg alle menneskene som kommer innom og ser kunsten, kanskje flere tusen i løpet av en utstillingsperiode. Det er en drømmesituasjon for en kunstner, skyter Cathrine entusiastisk inn.

Bildene hennes har titler som På vent, Fly fly fly, I rommet mellom oss, Frossent blikk, Så stille kan det være, Varme vinder, Tusen tegninger og Møt meg, og viser til det poetiske, det mollstemte.

- Jeg liker at det oppstår kontraster. Rene flater, men også en dynamikk. Jeg vil skape en følelse av noe slitt og ødelagt, som en slitt dør, men også av naturens prosesser. Det skal ligge noe under overflaten som gir deg noe. Noen ser stengsler, andre en by, mens jeg ser strå og natur. Rankene, eller piggtråd som noen assosierer dem med, stopper nesten aldri opp og har sjelden en begynnelse … jo … forresten i dette bildet gjør ranken en pause – og fortsetter like ovenfor, peker Cathrine.

For tre år siden fikk hun sin andre sønn. Etter et år i barselboblen kom hun tilbake til et nesten tomt atelier. Det var som en idrettsutøver som måtte bygge seg opp igjen:

- Det tok et år å male til en ny utstilling, og det ble et år uten lønn. Det var hard jobbing, men jeg er heldigvis superdisiplinert. Jeg tenker mange ganger at jeg burde ligge på terrassen når sola skinner, jeg har jo nettopp denne friheten. Men jeg er på plass i atelieret klokken 8.15 hver dag. Jeg har alltid tenkt at hvis jeg gjør noe, så skal jeg gjøre det så utrolig skikkelig og planlagt. Alt står og faller på meg selv.

Cathrine smiler og drar jakken tettere over toppen fra Part Two med mønster fra egen kunst. Du kan ikke annet enn å like henne. Her er det vilje og mål. Og bildene innehar en ganske sjelden skjønnhet og estetikk uten å bli rene dekorative oppvisninger.

- Før var det å lage et bilde en mer usikker prosess. Mange spør meg hvordan jeg vet hvor jeg skal begynne å male på de store bildene. I dag vet jeg alltid hvor jeg vil at et bilde skal ende, selv om bildene blir til over mange måneder.

- Men tross i all bearbeidelsen, de er så stille?

- Ja, mange har kommentert stillheten. Stillheten og skjørheten.

Cathrine Knudsen (født 1974):

- Autodidakt.

- Aktuell med utstillingen Tilnærminger på Sagbladfabrikken på Hamar frem til 31. desember.

- Fast kunstner ved Galleri Nobel, der hun har hatt flere separatutstillinger. Separatutstillinger også i blant annet Galleri A, Galleri Rosendal, Galleri Fineart og Galleri Athene.

- Har utsmykket Asker og Bærum tingrett, to lokaler for SpareBank 1 og Østerås skole.

- Innkjøpt av blant annet TV2, Kommunal- og regionaldepartementet, Kalenderforlaget, Eidesvik rederi og Klepp kommune, samt flere private samlinger, som nylig av en stor privat samler i Monaco.

- Samarbeider med Part Two, som får benytte Cathrine Knudsens kunst som mønster på skjerf, topper og kjoler. Cathrine fronter selv kolleksjonen.

- Er invitert til å stille ut i Bærum Kunstforening fra 9. mars 2013, Galleri Son fra 22. juni og Galleri Nobel i oktober / november 2013.