Camilla Prytz / Shiny Shit

Forrige

Neste

Ett år etter fjorårets suksess er Camilla Prytz tilbake med utstillingen Shiny Shit!

Hundre unike emaljeboller ble revet bort den første timen av arrangementet "Burn baby burn" i fjor, og nå er Camilla Prytz klar med nye 100 unike arbeider.

Vi gleder oss vilt til å presentere en ny visuell catwalk i galleriet!

Camilla Prytz vil være tilstede på arrangementet.

Her finner du oss

Om prosjektet

I 2014 fikk Camilla Prytz en henvendelse som gjorde at hennes kunstneriske vei tok en ny og uventet retning. Prytz har arbeidet som kunstner og designer i 20 år, hovedsakelig med glassarbeider og smykker.

Da hun fikk forespørsel om å overta Grete Prytz Kittelsen (1917-2010) gamle emaljeovn fra huset i Planetveien 12, hoppet hjertet over noen slag. Det var nesten litt for godt til å være sant!

Grete Prytz Kittelsen, regnes blandt Nordens fremste formgivere, og har preget norsk brukskunst- og designhistorie fra Scandinavian design-perioden 1945-65 og til i dag. Hennes farfar og Camilla Prytz oldefar var fettere, og drev forretningen J.Tostrup i Kristiania.

Ovnen viste seg å være et vrak på nesten 1000 kilo, så Camilla Prytz forsto raskt at dette kom til å bli en dyr og tidkrevende visjon. Ovnen ble heist ut med heisekran og fraktet til Kristiansand, der kunstneren bor og arbeider. Den kom ikke inn i verkstedet hennes, så hun satte den på et lager og gikk i tenkeboksen.

Prytz bestemte seg raskt for å satse alt på dette prosjektet, og begynte å jobbe med det i det stille.

Takket være Kristiansand Kommunes Kunstnerstipend for etablerte kunstnere, og Vest-Agder Fylkeskommunes arbeidsstipend for kunstnere, fikk hun råd til å restaurere ovnen, og å fordype meg i et nytt fag, nemlig emaljekunst.

Ovnen ble satt i stand. Prytz gikk i lære hos emaljekunstnere i Danmark og Usa. Ovnen har idag fått plass i Marvika i Kristiansand. kunstneren har blitt kjent med emaljekunstnere i hele verden gjennom denne prosessen. Drømmen er å arrangere internasjonale workshops i fremtiden.

Camilla Prytz arbeider med skåler i kobber som er håndspunnet. Glassemaljen blir brent i tynne lag på metallet. Alle arbeidene er håndlaget og signert av kunstneren og ingen er like.

- Det var både skummelt og sunt å rykke tilbake til start, og nå i ettertid kan jeg si at det er det lureste jeg har gjort. Å hele tiden fornye seg som kunstner er vanskelig, men viktig. Visjonen min har blitt virkelighet, og jeg håper å holde norsk emaljekunst i live i mange år fremover.