Camilla Prytz / Shiny Shit | 14. november 2019

Forrige

Neste

Camilla Prytz / Shiny Shit

Ett år etter fjorårets suksess er Camilla Prytz tilbake med utstillingen Shiny Shit!

Hundre unike emaljeboller ble revet bort den første timen av arrangementet "Burn baby burn" i fjor, og nå er Camilla Prytz klar med nye 100 unike arbeider.

Vi gleder oss vilt til å presentere en ny visuell catwalk i galleriet!

Camilla Prytz vil være tilstede på arrangementet.

Her finner du oss

Om prosjektet

I 2014 fikk Camilla Prytz en henvendelse som gjorde at hennes kunstneriske vei tok en ny og uventet retning. Prytz har arbeidet som kunstner og designer i 20 år, hovedsakelig med glassarbeider og smykker.

Da hun fikk forespørsel om å overta Grete Prytz Kittelsen (1917-2010) gamle emaljeovn fra huset i Planetveien 12, hoppet hjertet over noen slag. Det var nesten litt for godt til å være sant!

Grete Prytz Kittelsen, regnes blandt Nordens fremste formgivere, og har preget norsk brukskunst- og designhistorie fra Scandinavian design-perioden 1945-65 og til i dag. Hennes farfar og Camilla Prytz oldefar var fettere, og drev forretningen J.Tostrup i Kristiania.

Ovnen viste seg å være et vrak på nesten 1000 kilo, så Camilla Prytz forsto raskt at dette kom til å bli en dyr og tidkrevende visjon. Ovnen ble heist ut med heisekran og fraktet til Kristiansand, der kunstneren bor og arbeider. Den kom ikke inn i verkstedet hennes, så hun satte den på et lager og gikk i tenkeboksen.

Prytz bestemte seg raskt for å satse alt på dette prosjektet, og begynte å jobbe med det i det stille.

Takket være Kristiansand Kommunes Kunstnerstipend for etablerte kunstnere, og Vest-Agder Fylkeskommunes arbeidsstipend for kunstnere, fikk hun råd til å restaurere ovnen, og å fordype meg i et nytt fag, nemlig emaljekunst.

Ovnen ble satt i stand. Prytz gikk i lære hos emaljekunstnere i Danmark og Usa. Ovnen har idag fått plass i Marvika i Kristiansand. kunstneren har blitt kjent med emaljekunstnere i hele verden gjennom denne prosessen. Drømmen er å arrangere internasjonale workshops i fremtiden.

Camilla Prytz arbeider med skåler i kobber som er håndspunnet. Glassemaljen blir brent i tynne lag på metallet. Alle arbeidene er håndlaget og signert av kunstneren og ingen er like.

- Det var både skummelt og sunt å rykke tilbake til start, og nå i ettertid kan jeg si at det er det lureste jeg har gjort. Å hele tiden fornye seg som kunstner er vanskelig, men viktig. Visjonen min har blitt virkelighet, og jeg håper å holde norsk emaljekunst i live i mange år fremover.