På hemmelig oppdrag i Paris

Forrige

Neste

GUTTEN med pistol er malt etter et ber  

Av Mette Dybwad Torstensen.

KUNST 3-2013: Har du lagt merke til en terning med signaturen C215 ved siden av street art i sterke farger, kanskje et rørende portrett eller en katt? Da har du sett Frankrikes svar på engelske Banksy: C215. KUNST fikk et eksklusivt intervju med den ellers nokså anonyme kunstneren som har fått carte blanche i hele 13. arrondissement i Paris.

PARIS (KUNST): C215 kan også kalles gatekunstens svar på Rembrandt. En stencil master. Som går motstrøms innen street art: Små verk fremfor store vegger, ekspressive sjablonger fremfor den mer statiske sjablongkunsten, og stensiler som er håndskåret fremfor bruk av laser. Han er blitt lagt merke til verden over: Fra Roma til London, fra Lisboa til USA. Prisene på hans originaler har rundet 100 000 kroner på annenhåndsmarkedet. Enkelte kommer med lastebiler og skjærer ut verkene fra veggen. Med tre mastere fra universitetet, én i kunsthistorie, én i arkitekturteori og én i økonomi og internasjonal handel, henter han sine forbilder fra kunsthistorien. Selv vokste han opp hos sin bestemor i en fattig by utenfor Paris. Moren døde da han var fem år. Sin første sjablong laget han på frihånd under onkelens bardisk i 1998: Midnight Dreams. I mange år torde han ikke å gå ut med kunsten sin, frem til 2006 da han malte sitt første portrett: Ava. Moren til datteren hans, Nina. Selv har han fortalt at grunnen til at han spesialiserte seg på portretter var at da han mistet sin bestemor, som oppdro ham, følte han seg alene, familieløs. Hans portretter er som ID-kort til mennesker med samme skjebne. Men det er som om vi kjenner dem alle, med ansikter preget av tap, savn, drømmer, følelser og glede.

Talentet, ikke prosessen

Piggtråden øverst på gjerdet gir oss et hint om at dette ikke er det beste strøket utenfor Paris: Vitry med sine 85 000 innbyggere og kommunistisk styre. Men street art-samlere verden over retter blikket mot denne byen – takket være kunstneren C215 som vi skal besøke. Han leier en gammel lagerbygning hvor han bor og arbeider. Området rundt er et eneste stort utendørsgalleri med signaturer fra de beste street art-kunstnerne fra hele verden.

- Det er talentet, fuck prosessen, sier C215, eller Christian Guémy, på en god blanding av fransk og engelsk.

- Så du har ingen kunstskolebakgrunn?

- Nei. De fleste oss er fra gata. Fra folket.

Han tenner en røyk, setter seg og peker på et stativ med kjærlighet-på-pinne.

- – Datteren min Nina på ti år kommer hit til helgen. Jeg flyttet hit til Vitry for å kunne være nærmere henne. Jeg får ikke vært sammen med henne hele tiden, men hun er mitt viktigste motiv. Hun skal kunne gå rundt i byen og se at jeg har tenkt på henne.

Han peker på et lerret med et sprayet verk av datteren, som også finnes flere steder i verden. Ved siden av henger et norsk skilt med forbud mot sankthansbål. Et blikkfat har fått et kunstverk, det samme har en granat og en postkasse.

- Du startet i sort og hvitt?

- Ja. Fargene kom inn i 2009 etter at jeg hadde hjernehinnebetennelse i Marokko. Jeg lå i mørket i en måned – og drømte. Jeg fikk en visjon med portretter i veldig sterke farger. Den nye paletten gjorde også verkene veldig synlige på gaten, og med den ekspressive delen tar jeg også avstand fra den tradisjonelle stensilskolen. Men ved å bruke så mange farger tar det også lengre tid å lage et verk, og sjansen er større for å bli tatt.

- For det ligger en spenning i dette også?

C215 heiser på skuldrene og henter frikjennelsespapirer fra en domstol i Spania.

- Jeg er 40 år. Jeg tar ikke de samme risikoene lenger. Det gir ikke lenger det samme kicket. For meg er det viktigste å male. Å lage kunst til folket. Jeg betaler mine bøter, men give a damn. Du får vel ikke dårlig samvittighet for en parkeringsbot? Det er et viktig poeng at jeg aldri maler på vegger som er en del av vår kulturarv eller har en arkitektonisk verdi uten autorisasjon. Jeg driver ikke hærverk.

- Ingen rebeller lenger? spør fotografen Bjørn Wad.

C215 smiler uten å svare.

- Det å male er en form for performance. En form for kommunikasjon, legger han til.

- Så hvem er disse menneskene du maler?

- De er anonyme. Jeg har alltid følt meg som en outsider og slitt med å finne min plass i samfunnet. Derfor er det gatas mennesker jeg portretterer. Ansikter som sprekker opp. Angsten. Håpet. Livet. Livet bak linjene.

- Hører da portrettene til det aktuelle stedet?

- Nei, ikke alltid. Deres historier er det kun jeg som kjenner, og jeg finner et sted som passer motivet. Jeg vil du skal spørre deg: Hvem er dette? Du skal forestille deg vedkommendes historie. Why them? Jeg kan ikke identifisere meg med de fattige på samme måte lenger, da jeg de siste årene selv har begynt å tjene penger. Det blir hyklersk. Og kunsten og mitt liv henger så tett sammen. Nå bruker jeg ofte foto fra andre fotografer eller fra Internett.

- Og kattene, hundene og fuglene?

- Katten og fuglen står for frihet. Hunden symboliserer lojalitet. Akkurat som Banksy bruker rotta som et varemerke, har katten hatt en stor innflytelse på min karriere. When you are slaves in your jobs … smiler han.

Viktor Gjengaar, initiativtaker og leder av Urban Samtidskunst som jobber for å fremme veggmalerier som kunstform, kommer heseblesende inn i rommet etter en forsinket flytur. Han og C215 har kjent hverandre i flere år, og de var nylig sammen i Haiti for å male.

- Viktor er en believer … sier C215 poetisk.

- Du kan si at Christians verk er hans dagbok. Du vet ikke hvor han er, men bare hvor han har vært. Dessuten er hans språk universelt, svarer Viktor, som også fikk C215 til å male et stort bilde på Tøyen i 2011.

I en hylle bak oss ligger et hundretalls sjablonger C215 har kuttet for hånd. Skalpellen ligger på bordet foran oss. Mens andre sjablongkunstnere har gått over til laser, er håndverket og linjene essensen i C215s bilder.

- Det er flere tusen som kaller seg street art-kunstnere, men kun et par hundre som virkelig er gode. Se alltid etter originalen! For hver Banksy, Mr. Swan eller C215 finner du hundrevis av kopister. Nothing happens by accident. Talent kan ikke kopieres.

- Hvordan går du frem for å male på en vegg?

- Det finnes to fremgangsmåter. Enten maler du ulovlig der du ønsker. Eller så får du tildelt en vegg lovlig. I dette tilfellet mister man ofte konteksten. Det er etter min mening kun et murmaleri, ikke street art. Men det viktigste uansett er å gjøre et godt maleri.

- Hva har Internett hatt som betydning for street art?

- Alt. Men street art har alltid eksistert. Den første street art-en ble laget da et menneske malte rundt hånden sin i en hule. Da man på 1960-tallet fikk maling som tålte vær og vind, skjedde det noe innen street art. Den største revolusjonen var nok Internett i 2000. Verkene spres raskt, og det har dukket opp fotografer som spesialiserer seg på street art-dokumentasjon – og dermed bevaring. Men alt blir lagt ut. Slik har også Internett vært med på å ødelegge for street art … skal vi gå ut?

In action

Vi vandrer bak C215 i nabolaget i Vitry. Han er fokusert og svarer knapt. Han går hektisk rundt før han til slutt legger bagen med sprayboksene fra seg ved en vegg. Så starter han med en spontan bakgrunn i sterke farger. Kniper det ene øyet sammen. Etter en stund finner han frem den ene sjablongen. Det presise arbeidet starter. Han vurderer teksturen på veggen. Noen mennesker stopper opp. Hilser.

- Han har valgt en vakker, jente med vått hår. Se på blikket hennes. Hva ser hun der oppe? kommenterer Viktor.

- Do you like it? spør han C215 etter en halv time.

- I never like my works. But are you happy, so am I!

C215 legger på en farge til, enda en sjablong. Så bruker han sprayboksen på ulike måter. Litt tusj. Om noen uker er kanskje verket sprayet over eller skrapet i. Om noen år har vær og vind gjort sitt. Men ifølge et tidligere intervju med C215 kan man ikke kalle det street art før gata og menneskene har tatt over verket. Integrert det i sine liv. Blir det hengende bak pleksiglass, er det kun kunst. Ikke street art. Maler han et verk for en samler eller på oppdrag i et galleri til en utstilling, kan det derfor aldri bli street art.

- Let's go! sier han endelig, fotograferer bildet, legger det ut på Facebook og pakker kjapt sammen før han vinker farvel og går tilbake til studioet uten de store frasene. Selv om de fleste i Vitry er svært takknemlige for hans bidrag i bymiljøet.

Viktor guider oss rundt i Vitry og peker på en postkasse.

- C215s maling på postkasser blir et symbol på det å reise, friheten. Enkelte kunstnere er også opptatt av et direkte politisk, eller satirisk, budskap. C215 har sine referanser fra den klassiske kunsten. Og han deler så mye av seg selv i hvert verk han maler.

Vi passerer det ene verket etter det andre. Noen synlige, andre krever et skjerpet blikk for å oppdages blant bombingen av budskap i byjungelen. Sjablonger inspirert fra C215s reise i India. En gutt med englevinger på en rusten vegg biter seg fast i hukommelsen. Et levd liv, en historie fra et annet sted på kloden. Plassert her i Vitry.