Myten om kunstnerbohemen

Forrige

Neste

Av Thale Fastvold.

KUNST 1-2013: Bohemene på slutten av 1800-tallet ønsket en friere form for kunst, kjærlighet og litteratur. Kunstnerbohemer fra Munch til Pushwagner har holdt tradisjonen ved like ved å sprenge grenser i kunsten og livet. Men er bohemen nå mest en mytisk karakter, eller hvem er de nye bohemene?

De opprinnelige kunstnerbohemene i Norge var en liten gruppe forfattere, malere og andre radikale i kretsen rundt Hans Jæger, Oda Krohg og Christian Krohg, som på 1880-tallet samlet seg på Christianias kafeer hvor de debatterte samfunnet, kunsten og kjærligheten. De var radikale i den forstand at de ønsket en friere form for kjærlighet, friere uttrykk i kunsten og en ny og mer naturalistisk litteratur. Med utgangspunkt i enkeltindividets følelser og opplevelser skulle de forandre og sjokkere det hykleriske borgerlige samfunnet. Som vår tids Knausgård benyttet Jæger seg fritt av venner og bekjente i selvbiografiske romaner som Fra Kristiania-Bohêmen og triologien Kristiania-bohemens Bekjendelser. Bøkene ble beslaglagt og forbudt i hele Norden, og Jæger måtte også sone en fengselsdom på bakgrunn av disse.

Drømmen om den frie kjærligheten skapte intriger i bohemmiljøet. Oda Krohg hadde et forhold til Hans Jæger, men giftet seg med maleren Christian Krohg. Da Jæger utleverte hele deres trekantforhold i romanen Syk Kjærlihet, sies det at Oda Krohg tok hevn ved å publisere de 9 bohembudene i Hans Jægers navn, som en ironisering over ham og med nummer ni som et særlig stikk i siden.

Bohembudene

Bohembudene sto på trykk i tidsskriftet Impressionisten i 1889 med Hans Jæger som forfatter:

1.Du skal skrive dit eget liv. 2.Du skal overskjære dine familjerødder. 3.Man kann seine Eltern nie schlecht genug behandeln. [Man kan aldri behandle sine foreldre dårlig nok.] 4.Du skal aldri slaa din næste for mindre end fem kroner. 5.Du skal hade og foragte alle bønder saasom: Bjørnstjerne Bjørnson, Kri-stof-fer Kristo-fer-sen og Kolbenstvedt. 6.Du skal aldri bære celluloidmansjetter. 7.Aflad aldri med at gjøre skandale i Christiania theater. 8.Du skal aldri angre. 9. Du skal ta live a dei.

Det gikk nedover med bohemkretsens harde kjerne etter at Jæger og de to Krohgene ikke lenger sto sammen i sentrum. Hans Jæger dro desillusjonert av gårde til Paris hvor han fortsatte å skrive, men nå mer politiske bøker påvirket av marxisme og anarkisme. Han døde av kreft i 1910.

Edvard Munch og bohemene

Selv om Hans Jæger ikke etterlot seg store kunstneriske verk, ble mange påvirket av hans radikale livssyn og levesett. Edvard Munch var en av flere kunstnere som inspirert av bohemene fortsatte å søke etter en ny og friere uttrykksform i kunsten.

Munch ble født i 1863 i Hedmark, men vokste opp i Oslo. 17 år gammel bestemte han seg for å bli maler. Han begynte å studere ved Den Kongelige Tegneskole i Kristiania i 1881, men allerede året etter sluttet han der og leide isteden atelier sammen med flere andre unge kunstnere ved Karl Johans gate. De fikk veiledning av Christian Krohg.

Munch ble inspirert av bohemene, og spesielt av Jæger, til å skrive sitt liv. Han ville formidle egne subjektive følelser i bildene, og i sin dagbok forteller han om Syk Pike som sitt første bilde malt fra sjelens indre dyp. For Munch var de eksistensielle temaene som angst, død, kjærlighet, sjalusi og melankoli sentrale.

Som mange andre kunstnere på denne tiden reiste også Munch sørover i Europa, for første gang i 1885 til Antwerpen hvor han deltok på Verdensutstillingen, og deretter til Paris, hvor han studerte kunsten i Louvre.

Grand Café

Bohemene holdt gjerne til på Grand Café i Oslo. Oda Krohg og hennes søster var blant de første kvinner som satte sin fot der, og Oda er avbildet der i en etsning av Munch fra 1895, Kristiania boheme II.

Grand Café har samlet på historier fra bohemdagene, blant annet dette sitatet fra et brev skrevet av Munch til Arne Garborg i 1888: Sitter paa Grand med Hans Jæger, som skal i fengsel i morgen. Kelnerne ga ofte kreditt til kunstnere og forfattere, men det hendte også at gjestene måtte sitte i pant fra formiddagen til de ble reddet ut på ettermiddagen. En kelner ved navn Ulleberg byttet gjerne tjenester med Munch; for et maleri fikk Munch chateaubriander med øl og dram for 30 kroner og hele 42 middager. Kelner Olsen, derimot, ble tilbudt Syk pike for hundre biffer til 50 øre stykket og sa nei. Madonna ble kjøpt av en annen kelner, som igjen solgte det før berømmelsen og verdistigningen kom. En skomaker ved navn With ble den lykkelige eier av Musikken på Karl Johan i bytte mot et par nye støvler.

Våren 1889 arrangerte Munch en egen utstilling i Kristiania, den første separatutstilling holdt i hovedstaden noen gang. Utstillingen omfattet hans samlede produksjon, og den førte til at han fikk Statens kunstnerstipend for å studere modelltegning i Paris. Han reiste derfor tilbake til Paris, og hadde både der og i Berlin flere utstillinger som ble totalt slaktet de kommende årene. Først flere år senere, ved den store Sonderbund-utstillingen i Köln våren 1912, fikk Munch den store ære å bli invitert til å stille ut sammen med van Gogh, Gauguin og Cézanne.

Munch skulle også utforske den frie kjærligheten, og hadde først et forhold til den gifte Milly Thaulow, som endte med mye angst, skyldfølelse og sjelegransking. Senere innledet han et forhold til Mathilde Larsen, som endte mer dramatisk på et forsoningsmøte i Åsgårdstrand: Av uklare grunner gikk en revolver av, og Munch ble såret i venstre hånd. Denne skaden ble han monomant opptatt av, og han brøt kontakten med Larsen og hele deres omgangskrets etter hendelsen.

Bohemenes etterfølgere - beatnik, hippie og hipsterbohem

De to verdenskrigene skapte lite rom for bohemtilværelsen, og ikke før på 1950- og 60-tallet dukket det opp nye kulturer som kan sies å etterfølge bohemtradisjonen. Beatnikene fra Jack Kerouacs Beat Generation blir beskrevet som antikonformister i New Yorks undergrunns litterære miljø på 1950-tallet. Deretter kom hippietiden på 1960-tallet, med fullt fokus på free love og den seksuelle revolusjonen, eksperimentering med rusmidler og nye uttrykksformer i musikken. Hippiekulturen spredte seg fra San Francisco, over hele USA og Europa og til Norge, hvor kunstmiljøet rundt Kunstnernes Hus ble påvirket av filosofien, musikken og estetikken. Populærkultur, musikk og performance fikk større plass og påvirket kunstscenen på denne tiden.

Det var også på Kunstnernes Hus at kunstneren Pushwagner møtte Axel Jensen, en allerede da anerkjent forfatter. De startet sitt legendariske samarbeid som førte til at Pushwagner utviklet sin karakteristiske tegnestil. Jensen, Pushwagner og en rekke forfattere og kunstnere i kretsen rundt dem gjorde en god innsats for å holde myten om kunstnerbohemen i live langt fremover i tid!

Og i dag - hvem er kunstnerbohemen?

Bohemene på slutten av 1800-tallet ønsket å gjøre opprør mot det borgerlige samfunnet. På den tiden var det skandaløst å sitte på kafé og drikke pjolter – en sterk kontrast til nåtidens allmenne alkoholkonsum og kafékultur, og det er ikke lenger revolusjonerende for kvinner å ta et glass vin på Grand Café eller Kunstnernes Hus. Etter det forrige århundrets store omveltninger i kunsten med modernisme, konseptualisme og idékunst, postmodernisme og den teknologiske revolusjon, bruker dagens samtidskunstnere andre metoder for å presse grenser og berøre samfunnet.

Like fullt er bohemkarakteren grundig innarbeidet og knyttet til kunstnermyten. Nylig ble det publisert en rapport av den spanske forskeren Irene Tinagli, som har studert alle kommunene i Norge, hvor hun bruker begrepet bohemindeksen om kommunenes tetthet av kunstnere, forfattere, musikere og andre kreative yrker. Basert på Tingalis bohemkriterier er Nesodden kommune den med høyest bohemindeks, og Aftenposten kunne med overraskelse melde at det likevel ikke er den kommunen der det blir drukket mest vin i landet.

I Woody Allens film Vicky Cristina Barcelona spiller Javier Bardem den typiske kunstnerbohemen Juan Antonio Gonzalo – her er det utsvevende seksualitet, vin og sjalusidrama hele døgnet. Som bohemtilværelsen tilsier inviterer han både Vicky og Christina impulsivt med til Oviedo med forslaget: We will live well, we’ll drink good wine, we’ll make love ...

Ellers snakkes det også om hipsterbohemen for tiden, en karakter som fortrinnsvis holder til i Williamsburg i Brooklyn. Hipsterbohemen kjennetegnes ved sine retroironiske, store briller, vintage mismatchende klær, androgyne frisyrer og interesse for indiemusikk, kunst og film. Mon tro om ikke den norske kunstscenen og Grünerløkka innehar en bohem eller to ...

Fakta

Bohem (fra det franske navnet på Böhmen, Bohême) ble fra 1800-tallet opprinnelig brukt som fellesbetegnelse for underkulturen av kunstnere, forfattere, radikale og andre som hadde en livsstil (noe de selv var stolte av) som gjorde opprør mot tradisjonelle, gjerne besteborgerlige, moralbegreper. Betegnelsen er hentet fra romanen Scènes de la vie de Bohème av H. Murger (utgitt 1845). Over tid ble det også en betegnelse brukt om enkeltpersoner som gikk sine egne veier.

Böhmen ble ansett å være sigøynernes hjemland, og kunstnerne fra Böhmen var fattigslig kledd og levde sitt liv uavhengig av normene blant kunstnerne i Paris for øvrig. Miljøet som i dag er kjent som Kristianiabohemen, var ikke stort, det bestod av 20-30 personer, med Hans Jæger som en sentral person. Andre kjente bohemer var Christian Krohg, Oda Lasson (senere Krohg), Jon Flatabø og Nils Johan Schjander. Murgers bok ligger også til grunn for librettoen i operaen La bohème, som ble komponert av Giacomo Puccini mellom 1892 og 1895 med handling fra Paris i årene 1830-1831. Drikken absint blir knyttet til bohemen.

Böhmen ble ansett å være sigøynernes hjemland, og kunstnerne fra Böhmen var fattigslig kledd og levde sitt liv uavhengig av normene blant kunstnerne i Paris for øvrig. Miljøet som i dag er kjent som Kristianiabohemen, var ikke stort, det bestod av 20-30 personer, med Hans Jæger som en sentral person. Andre kjente bohemer var Christian Krohg, Oda Lasson (senere Krohg), Jon Flatabø og Nils Johan Schjander. Murgers bok ligger også til grunn for librettoen i operaen La bohème, som ble komponert av Giacomo Puccini mellom 1892 og 1895 med handling fra Paris i årene 1830-1831. Drikken absint blir knyttet til bohemen.