Blå stemninger

Farger er verken symboler eller abstraksjoner, de taler direkte til våre følelser uten å måtte gå veien om resonnement eller ettertanke. De gamle grekerne opplevde regnbuen nettopp som en bro mellom mennesker og guder. Blått er regnet for å være den mest attraktive i fargeskalaen. Siden fargen var så kostbar og vanskelig å fremstille, fikk den status som edel og guddommelig og ble av den grunn en farge for kirken, overklassen og de kongelige. Blått gir tillit, derfor har fargen vært bankenes og storindustriens signaturfarge. Blått har også alltid vært forbundet med autoritet, stabilitet og trygghet - og brukes av den grunn i maritime miljøer, på uniformer og på skilt som signaliserer stabilitet som f.eks. parkeringsskilt. Blått har siden gammelt av vært brukt på kjøkkenet på grunn av sin friskhet, men også fordi man mente at den sterke blåfargen holdt fluer og insekter borte.

Blått er også en farge som har dominert kunsten i århundre. Fra tidlig glasskunst i romanske og gotiske katedraler til Jomrfu Marias blå dronning kappe til landskapsbilder med "blånende" fjell, moderne kunst med blå enkle flater, blått glass og porselen med blått mønster. I norsk kunsthistorie har blått hatt en spesiell plass fra Fleskum-malerne introduserte Stemningsmaleriet i 1890-årene. Blått som i den blå timen ble et tema i kunsten. Malerier kom som blå perler på en snor: Harriet Backers mange blå bilder som "Interiør i Paris" eller det nærmest guddommelige Harald Sohlbergs blå maleri "Vinternatt i Rondane". Ludvigs Karstens "Blått Kjøkken" eller Lars Hertervigs lysende blå himler står sterkt i den norske kunsthistoriens "blå historie".

Himmel og hav - vi er hele tiden omgitt av blått i alle nyanser fra det grunne, lette isblå til det dype, tunge blågrønne. Livet er blått fra det spede morgenlyset, gjennom skumringens blå time og til nattehimmelens mørke. På en blåmandag kan det være trøst å hente i toner fra en feit blues. Og bak skyene er himmelen alltid blå. Farger snakker til oss på flere nivåer. Tenk på et blåbær og du sanser både lukt, farge og smak. I lyseblått ligger det unge potensialet, som på det lyseblå dåpsbåndet. I mørkeblå det erfarne.

Den tyske forfatteren Johann Wolfgang von Goethe (1749 - 1832) ble så opptatt av farger at han skrev "Goethes fargelære". Han delte fargene i fire deler: Fysisk, kjemisk, fysiologisk og psykologisk. Goethe mente at mennesket kan føle fargenes virkning på kroppen. De gamle egypternes, kinesernes og indernes vitenskapelige fargepsykologi delte mennesker inn i farger. Et blått menneske kler seg ikke nødvendigvis i blått, men gjenkjennes gjennom sin væremåte og sitt handlingsmønster. Blå egenskaper er for eksempel vilje, autoritet, ro, lederskap, effektivitet, konservatisme. Men et blått menneske i ubalanse kan vise negative sider som følelseskulde, sarkasme, kynisme, arroganse, griskhet og hensynsløshet.