ANMELDELSE: Samarbeid fra Helvete

Forrige

Neste

Av Lars Elton.

KUNST2-2012: Sverre Bjertnes og Bjarne Melgaard tegner på hverandres kunstverk. Det bringer tegne- og installasjonskunsten opp på et nytt nivå.

ANMELDELSE: Samarbeid fra helvete

HVA: Sverre Bjertnes & Bjarne Melgaard: Utstillingene Climate Confusion Assistance og Laying the ghost

HVOR: Galleri K og Gallery Rod Bianco, begge Oslo

NÅR: frem til 11. mars

Kunstnersamarbeid er ingen nyhet, men sjelden ser man et så fruktbart resultat som dette. Innholdet er rått og følsomt på samme tid, og slik sett er det ingen tilfeldighet at Egon Schiele (1890-1918) er en gjennomgangsfigur i de to galleriutstillingene Sverre Bjertnes (født 1976) og Bjarne Melgaard (født 1967) viste i Oslo. Den østerrikske kunstneren var en av de første som brakte rå og utilslørt seksualitet inn i billedkunsten. I linjen fra Schiele er det heller ingen tilfeldighet at den andre gjennomgangsfiguren i utstillingene er den avdøde pornostjernen Savannah. I følge Wikipedia begikk hun selvmord i 1994, 23 år gammel.

Dermed har vi en (veldig) grov skisse av innholdet i utstillingene. De som har vært borti Melgaards kunst tidligere vil ikke bli overrasket over det utagerende, seksuelle innholdet. Heller ikke av referansene til narkotikabruk. Da Bjertnes flyttet til New York i fjor begynte han og Melgaard å tegne på hverandres tegninger. Det oppstod en helt spesiell kjemi, og resultatet var at deres feles utstilling i New York i høst ble kåret som en av årets ti beste av New York Times.

De ulike tegnestilene kler hverandre, og i møtet med Sverre Bjertnes forfinede strek får Melgaards grove og røffe strek en ny kvalitet. Det er flere ting som skjer: Til tross for store ulikheter møtes de to kunstnernes uttrykk i en syntese der de ulike stilene former en ny enhet. Samtidig skapes den verden vi kjenner på nytt. For med de mer forsonlige trekkene Bjertnes bringer inn blir det lettere å se på og reflektere over de temaene Melgaard fordyper seg i. Pornoindustriens forbruk av mennesker, dop og selvmord som en fluktmekanisme fra en krevende verden - alt dette er deler av virkeligheten de fleste ikke ønsker å forholde seg til.

Dragningen mot det mørke er noe alle mennesker kan komme til å kjenne på. Enkelte setter ut på seilasen, noen få ender med å gå planken. Slik sett har disse utstillingene en misjon, uansett hvor frastøtende enkelte vil måtte oppleve det. For meg ble dette en svært oppløftende opplevelse.