På veggen: Bentein Baardson

Av Mette Dybwad Torstensen.

Under åpningsseremonien av OL på Lillehammer i 1994 lærte han nordmenn og hele verden hva det norske er. Nå er det Henrik Ibsen som skal formidles. - Neste år skal vi skal bygge et mentalt hus, sa Bentein Baardson i 2005. Han er leder for Ibsenåret 2006 og åpnet Tone Dietrichson og Morten Krogvolds utstilling i august.

Det var maler Baardson ville bli, og han delte atelier med Kjell Nupen. Da han imidlertid så Nupens croquistegninger, la han ned penslene. I 1975 gikk han ut fra Teaterhøyskolen og i perioden fra 1979-2003 virket han i 12 stykker ved Nationaltheatret, både som skuespiller og instruktør. For Baardson likte også å organisere rom og scener i skoesker, og spillefilmen og NRK-serien Gåten Knut Hamsun er en av 53-åringens regisuksesser.

Baardson mottok St. Olavs Orden i 2000 og Per Aabels Ærespris i 1980. Så har også Ibsenlederen alltid tenkt stort og hatt ansvaret for den viktigste av den viktige logistikken: OL-seremonien på Lillehammer, kongelige bryllup, forestillinger i steinbrudd, sjefsjobben for konkurstruede teatre som Rogaland Teater, Agder Teater og Den Nationale Scene, åpningsseremonien til det nye biblioteket i Alexandria og nå som øverste hode for utallige Ibsenarrangementer gjennom 2006. Han regisserte selv åpningsforestillingen i Oslo Rådhus, med stjerner fra hele verden. Nå venter Ibsenårets avslutningsforestilling ved pyramidene i Giza.

Baardson ivrer etter å lage en sterkere merkevare av Henrik Ibsen. Ikke fordi Ibsen trenger reklame for å nå teaterscenen - nesten annenhver dag er det premiere på et Ibsen-stykke et sted på kloden. Men for å vise hvilken betydning Ibsens stykker og temaer har på verdensarenaen 100 år etter sin død. - Ibsen er fortsatt livsfarlig. Enkelte steder i verden blir Ibsens stykker sensurert. For han skriver om de store og viktige temaene: Om den personlige frihet, om likestillingen mellom kjønnene, om misbruket av den politiske makten, om korrupsjon, om overgrep mot barn, om idealisme, hevder Baardson.

1.Hva er ditt beste kunstkjøp? En minimalistisk kulltegning av Jan Groth, som ikke var et kjøp - han ga den til meg som takk for lånet av min leilighet i Oslo da han fullførte det fantastiske sceneteppet på Det Norske Teateret. Føler meg uvel når jeg er for lenge borte fra det. Det henger på mitt soverom og det er det siste og første jeg ser på - helst ved begynnelse og slutt på hver dag.

2. Hvorfor tror du Ibsen har inspirert så mange kunstnere? Ibsens temaer og karakterer er evig aktuelle fordi de handler om de fundamentale rettigheter ethvert menneske er gitt i gave. Enhver sann kunstner vil kretse rundt spørsmålet: Hva vil det si å være menneske? Ibsen har synliggjort dette på en måte som både befrir og inspirerer.

3. Husker du kunst som har gjort deg sint/provosert deg på et vis? Jeg har aldri latt meg provosere av annet enn pretensiøs dilletantisme. Kunst derimot, har slått meg til jorden og fått meg til å revurdere mitt liv og mine gjøremål.

4. Finnes det andre kunstverk som har/har hatt spesiell betydning for deg? Livet har faser og døgnet uendelige stemningskift - slik er mitt kunstverksbehov: Lite trofast og meget omskiftelig. Skjønt noen verk har overlevd min svikefulle tilværelse og stadig vist seg tilbakevendende. Listen over disse ville blitt så omfattende og krevd så mange fotnoter at Aktuell Kunst ville gått konkurs

5. Er det et kunstverk du enda ikke har fått sett, men som du har lyst til å oppleve? Underlig spørsmål. Selvsagt har jeg lyst til å se det jeg enda ikke har fått se, etter det meste å dømme er ikke dette så rent lite...Men OK! Som 14-åring så jeg Leonardo Da Vincis Nattverden i Milano, det var et av mitt livs største opplevelser, den gang. Jeg skulle gjerne sett det om igjen, ettersom det nå er fullrestaurert og fremstår i original fargeprakt. Det er slett ikke sikkert at ...Vel, jeg har undersøkt saken og for å få "løyve" til å se det må man bestille billett tre måneder på forhånd, så jeg valgte å la det være - selv om jeg åpenbart ikke egentlig har sett verket. Og det burde jeg jo! Men jeg har altså opplevd det likevel.

6. Hvilken kunstner kunne du tenke deg å dele en flaske rødvin med i hans/hennes atelier? Min ungdomsvenn Kjell Nupen og jeg har i nå snart 40 år snakket om at vi skulle dele en flaske vin i hans atelier i Kristiansand. Da vi var 15 og 16 år gamle delte vi nemlig et atelier og mange vin sammen i samme by. Nå er vi blitt nesten engstelige for dette ritualet, kanskje bør vi vente til Vårherre ønsker oss velkommen om bord, for da har vi ei flaske tilgode.

7. Når og hvor besøkte du sist et galleri / en utstilling? Jeg har gleden av å samle på kunst. I mitt hjem skifter jeg stadig utstillinger - veggene fungerer som et omskiftelig spikerslag for malerioppheng og møbler finner sin plass etter kunsten på veggene. Foretrekker den type tilværelse fremfor et sedatfiksert interiør.

8. Hva hadde livet vært uten kunst? Muligens langt enklere. I hvert fall mindre krevende.

9. Hvis du fikk lov til å velge helt fritt fra hele verdens kunstskatter, hvilket verk skulle du helst hatt i ditt eie, og hvorfor? Et slikt Goebbelsk behov har jeg ikke - verdens kunstskatter tilhører menneskeheten, som den omhandler!