Fra krussedull til hodefoting

Forrige

Neste

Av Hilde Nesse, Babyverden.no (Artikkelen er utarbeidet i samarbeid med Synneva Heradstveit, billedkunstner og førstelektor ved førskolelærerutdanningen på Høgskolen i Bergen. Andre kilder: babyverden.no).

Et barn opplever verden som strøm av lyder, farger, inntrykk. Ved å tegne kan barnet skape orden i inntrykkene. Barn må få rike muligheter til å tegne. Det er viktig for personlighetsutviklingen og barnets forståelse av omverdenen, forteller Synneva Heradstveit, billedkunstner og førstelektor ved førskolelærerutdanningen på Høgskolen i Bergen.

Fra krussedull til hodefoting

For et barn er det like naturlig å tegne som å snakke. Deres tegning er en form for lek. Det er derfor viktig å legge til rette for slik aktivitet og ha godt materiale tilgjengelig. Oppmuntre barnets utforskertrang og ha en åpen holdning. Barns kreativitet kan lett bli mistolket som bråk og uro, og ubevisst kan slike tilbakemeldinger legge en demper på barna og stenge kreativiteten inne.

Tegning er ett av barnets språk

- Barn er i utgangspunktet åpne og nysgjerrige. Møter med kunst kan sette fantasi og tanker i sving og utvikle barnets kreativitet og gjøre det til et rikere menneske. Dersom vi vekker kunstinteressen tidlig, sørger vi for at barna får en ekstra dimensjon i livene sine, mener Heradstveit. Hun fortsetter:

- Barnetegning er et språk som utvikler seg slik det skal. Det er viktig “å lytte“ til barn som tegner og maler. Ta barnet på alvor, ikke kritiser eller ha spesielle forventninger. Vær til stede og hør etter hva barnet sier om bildet sitt. Når du spør barnet hva tegningen forestiller, har du sikkert opplevd at noen ganger kommer det lange, oppfinnsomme svar og andre ganger ikke et svar i det hele tatt. For de yngste er det viktigere å bli oppmuntret til å tegne enn å prate om det. Kanskje prater barnet med seg selv mens det tegner?

For barna er tegningen en fortelling i seg selv. Ofte kan vi høre hvordan barnet prater, gjerne synger, samtidig som det tegner. Og når fortellingen er slutt, er tegningen ferdig. Heradstveit oppmuntrer til å tegne med barnet ditt.

- Mange voksne har mistet evnen til å uttrykke seg visuelt. Vi må gjerne tilbake til barnestadiet for å finne igjen kreative evner. Vi har alle en bildebank i hodet. Hvis vi tør å lukke øynene og tegne det vi tenker, kan vi frigjøre fantasiene. Tenk på et dyr og tegn det du ser for deg. Tenk så morsomt du kan ha det sammen med barnet ditt med slike oppgaver, ivrer Heradstveit.

Hvorfor tegner vi?

Det som skiller menneskene fra dyrene, er å tenke abstrakt og kommunisere med symboler. Ved selv å tegne blir barn produsenter av symboler, ikke bare mottakere. De lever jo også i en verden av symboler som de voksne. Hodefotingen står som det første, tydelige tegnet fra barnet til de andre. Forskere i dag setter ofte hodefotingen i sammenheng med barns inntreden i den egosentriske verden. Det egosentriske synet gir barnet en opplevelse av å være et selvstendig menneske, samtidig som det tror at alle opplever og erfarer situasjoner på samme måte som seg selv. Hodefotingen er ofte et bilde av barnet selv. Men mange tror at hodefotingen er første steg på tegneutviklingen hos barnet. Det er fordi de andre tegnene før ikke kan leses på samme måte.

- Veien mot hodefotingen blir ofte oversett og kalt for rabbel, men har også mange stadier i seg. Hvis foreldre tar vare på tegningene over en periode, vil de kunne se hvordan strekene endrer seg, blir mer kontrollerte, antar nye former. Det blir tydelig hvordan barnet mer og mer bestemmer hvor strekene skal være, forteller von Krogh, kunstner og førsteamanuensis ved førskoleutdanningen ved UiS.

Kan man putte tegneferdighetene i stadier?

Forskerne Victor Lowenfeld og W. Lambert Brittain ga i 1947 ut boka Creative and Mental Growth. Mye av deres forskning brukes den dag i dag. De mente blant annet at barn har en medfødt evne til å uttrykke seg i bilder. Får barna skape fritt, vil det føre til utvikling på flere plan, både følelsesmessig, intellektuelt, fysisk, sosialt, estetisk og skapende.

Derimot er man langt på vei gått bort fra Lowenfelds måte å brekke barns tegneutvikling inn i stadier, der normal tegneutvikling er knyttet til alder. Nå begynner barn ofte i barnehage i ung alder og lærer tegning av eldre barn. Utviklingen går raskere enn stadiene til Lowenfelds bokser. Man ønsker også i nyere forskning å finne meningen i det barna tegner, og fokusere på at tegning faktisk er et språk for barna. Og språk og identitet henger igjen tett sammen.

Slik utvikler tegningen seg

Barnetegningsutviklingen kan deles inn slik, men barnets tegning kan også utvikle seg i annet tempo og på andre måter:

1,5–2 år: Det første rabbel

Rabling, først nølende, så energisk. Store armbevegelser, tegner med hele kroppen. Det er ikke alltid at barnet kikker på arket mens det tegner. Selv om rablingen er tilfeldig, er det viktig at de voksne viser interesse for det barna tegner. Slik opplever barnet at denne måten å kommunisere på er akseptert. Sørg for at barnet har store ark og farger tilgjengelig. Etter hvert koordineres den motoriske og den visuelle evnen, og rablingen blir til rundinger og kruseduller. En krusedull kan bli til hode, og hodet kan få navn som mor og far. Etter hvert blir streker til armer og bein, og dette kalles hodefoting. Barnet er ennå ikke opptatt av sluttproduktet, og tegningen utvikles i takt med fantasien. Mange treåringer holder fargen slik de voksne gjør. De liker å prøve ut farger på papiret og ser at strekene endrer seg alt etter hvordan de holder fargestiften.

4–10 år: En rik tegneperiode

Barnet tegner alt de vet og kan noe om. Barnet har et fritt forhold til form, tid og rom. Alt er mulig. Nå kan barnet i større grad fortelle om det de tegner. Forhold de synes er vanskelige i hverdagen, kan sees igjen i tegningen. Slik tegning kan gjøre at barnet oppleves som lettere. På menneskefiguren blir hele tiden flere og flere ting skilt ut. Etter hvert blir firkanter kombinert til å lage kropp, armer blir synlige, fingre og føtter, til og med øyevipper, knapper og hårklemmer blir synlige.

6 år og eldre: Skjemaalderen starter

Mer presise symboler; mennesker, dyr, hus, trær, bil, båt og lignende. Nå kan barnet tegne mennesker fra siden. De benytter utbrettingsperspektiv, ikke dybde, slik at det nære kommer nederst på arket, det fjerne er oppe. Forskjellen mellom gutters og jenters tegning blir større. Gutter er opptatt av teknikk, drama og action og tegner raketter, fly, skip og superhelter. De har mange detaljer i tegningen sin. Jentene er mer opptatt av blomster, hester, landskap og hjemlige ting og bruker mer mønster.

10–11 år: Tegningen forandrer karakter

Barnets tegning er nå tydelig påvirket av kulturen barna lever i. De blir mer selvkritiske, og sammenligner sine tegninger med andres. De kopierer andre, og dette er noe som andre kan beundre. Dessverre oppfattes kopiering ofte som drepende for tegneutviklingen. Mange barn slutter å tegne i denne alderen, og inspirerende veiledning og å oppleve kunst kan motvirke dette.