Anna Kristin Ferking
|
- Jeg har nok gått en kronglete og utradisjonell vei som kunstner. Men jeg var tidlig bevisst på viktigheten av å leve et godt liv og gi fra det livet man har. Grafikken min tar utgangspunkt i malerier, men jeg søker alltid mulighetene som ligger i de ulike teknikkene.
Anna Kristin Ferking er kjent for sine menneskelige sauer og lune humor, med motiver i sterke farger og en naivistisk stil med forenklete og stiliserte former. Aktuell Kunst snakker med henne på telefonen fra Skudeneshavn, hvor hun bor i vannkanten sammen med sine to barn på 12 og 15 år og ektemannen som hun omtaler som "profesjonell eventyrer".
- I tillegg til sauene mine har jeg arbeidet parallelt med former; som mennesker, dyr og andre symboler. I den siste tiden har jeg også gått i gang med hunder, båter og svaner. For meg er det viktig å oppnå et eget uttrykk. Jeg har naturen og bedehuskulturen fra Karmøy i bagasjen. Et annet viktig utgangspunkt er at jeg er et sosialt menneske som har behov for å være i lag med andre. Ofte ser jeg bilder i ulike situasjoner, og tenker at dette er scener jeg ønsker å fortelle. Disse legger seg som lag i hukommelsen, og blir etter hvert til ulike uttrykk og motiver. Andre ganger bruker jeg naturalistiske former som utgangspunkt og omformer disse over en lang periode, forteller Ferking med utpreget vestlandsdialekt.
Humor og farge er to viktige sider i Ferkings uttrykk:
- Tittelen kommer enten underveis i prosessen, eller den sitter en stund etter at bildet er ferdig. Farge og humor er viktige deler av språket mitt. Jeg liker å snu på tingene og ta brodden av alvoret. Jeg er en sammensatt og litt komplisert person. Det å blande inn humor, og vinkle ting annerledes, løfter meg opp og får meg til å le av alvorlige sider i livet. Slik vil jeg også at bildene skal virke på de som opplever kunsten min.
Fra Karmøy til kunstnersamfunn i Sør-Frankrike 19 år gammel følte Ferking at hun måtte bryte opp fra barndomsmiljøet på Karmøy, og begynte på folkehøyskole i Alta.
- Det var et fint år, med mye tid ute i naturen. Jeg hadde hele veien lyst til å bli kunstner, men på den tiden måtte man ha en utdanning. Så jeg utdannet meg til aktivitør og innen husflid. Jeg vurderte en kunstskole, men så traff jeg mannen min i 1986. Han var en profesjonell eventyrer som hadde reist verden rundt. Jeg kjente også at jeg ville vekk, begynne å leve og få et nytt perspektiv. Vi loffet derfor rundt i Europa, og bosatte oss til slutt i en liten steinlandsby nordvest for Montpellier i Sør-Frankrike; Villeneuvette. Landsbyen hadde 120 innbyggere og ble tegnet av Colbert, Ludvig XIVs høyre hånd, på 1700-tallet. Her fant vi et intellektuelt miljø med kunstnere, forfattere, advokater, filosofer og musikere; mennesker som søkte alternative livsstiler. Arbeidsledigheten var høy, så man måtte skape sin egen jobb. Jeg skaffet et atelier og jobbet som kunstner og med etsninger. I 1987 stilte jeg ut bildene mine i Norge, og ble godt mottatt. To år senere ble jeg antatt på Vestlandsutstillingen, som er en juryert utstilling, og jeg følte ikke lenger at jeg bare var en "amatør".
Ferking bodde åtte år i Frankrike før hun kom hjem med mann, ett barn og ett til i magen i 1994. De bosatte seg først i Gamle Skudeneshavn, som minnet mye om Frankrike, rent bort sett fra klimaet. I dag bor de i Skudeneshavn med svaner og båter utenfor stuedøra. I et hvitt, idyllisk restaurert sjøhus har Ferking og mannen bygget opp et grafikkverksted, atelier og Galleribåten Nautilus. Båten er både et flytende galleri og en safaribåt. Gjennom 21 vinduer under vann kan besøkende betrakte livet under havflaten i tillegg til utstillingen på hoveddekk.
- Jeg har hele tiden jobbet seriøst for å bli kunstner, og klart meg bra uten å tenke så mye på det formelle. For et par år siden søkte jeg endelig medlemskap i Tegneforbundet, og fikk ja på første forsøk. Det åpnet selvsagt noen dører, avslutter Ferking på telefonen. Tekst Mette Torstensen