Ellen Edminson

Fra Aktuell Kunst 1/2008:

Norske Grafikeres Verksted ble etablert i 1931 og er Norges eldste grafikkverksted. I 1988 ble det slått sammen med grafikkverkstedet Nora Gras og etablerte seg som en selvstendig stiftelse. I 2006 gikk verkstedet over fra stiftelses- til foreningsform. I dag arbeider rundt 20 kunstnere på hel- eller deltid her.

Ellen Edminson - Miljø- og helsevennlig grafikk med tapetmønstre og ukjente mennesker

- Det er viktig for meg at bildene mine er åpne for andre historier og assosiasjoner enn min egne. Jeg vil at det skal være seerens historie og fantasi som er i fokus, ikke nødvendigvis hvor jeg har hentet inspirasjon fra. Min historie behøver ikke alltid være den eneste riktige for bildet.
Vi møter Ellen Edminson en snøfylt og iskald januardag rett etter nyttår på Norske Grafikeres Verksted på Helsfyr. Her har hun holdt til et par dager i uken siden hun kom tilbake fra grafikkstudiene ved University of Wolverhampton i England i 2002. Et par ganger i året holder hun også kurs her i den miljøvennlige teknikk photopolymer. Teknikken er relativt ny i Norge, og tross sin unge alder har Ellen gjort seg bemerket med bildene sine på blant annet Østlandsutstillingen, The National Print Exhibition i London, en større grafikkutstilling i Vilnius og blitt medlem av Norske Grafikere.

- Jeg kjente det prikket i hendene når jeg drev med whitesprit, og støvet fra kjemikalene til dyptrykkingen sved i øynene. Derfor begynte jeg å lete etter andre metoder. Til slutt kom jeg over photopolymer. Teknikken heter nettopp non-toxid-intaglio på engelsk. Det fantes ingen kurs å gå på her i Norge på den tiden. Løsningen ble en bok og en videokassett, ikke DVD, men video, og egen eksperimentering, forklarer Edminson mens hun henter kaffe. De andre kunstnerne tar lunsjpause og kaffekanna er tom, men snart har vi hver vår "verkstedkopp". Rundt oss hviler flere litopresser og dyptrykkpresser. Fotografen avbryter intervjuet for å utnytte et solstreif som kommer inn av de store verkstedvinduene. Ellen blir stilt opp ved dyptrykkpressa, og sveiver kobberplaten og papir gjennom for å demonstrere den mer tradisjonelle fasen av teknikken sin.

- Men jeg bruker miljøvennlig og vannbaserte farger. Problemer er at disse ikke har så bred palett som de tradisjonelle oljebaserte trykkfargene, så noen ganger bruker jeg oljebaserte i tillegg.

Fra PC til kobberplate
Vi starter der bildene til Ellen starter: Foran PC-en. På nabomaskinen sitter en annen kunstner og skriver inn vaskeliste for verkstedet. Kunstnerne her har selv ansvaret for driften.

- Photopolymer har også en annen fordel, forteller Ellen foran PC-en. - Man kan overføre en original tegning eller et foto til kopperplata. Noe informasjon går av og til tapt på veien, men det er også spennende med det man ikke kan kontrollere. Ofte bruker jeg fotografier fra reiser, eller ulike utsnitt, slik at motiver blir tatt ut av sin sammenheng og kanskje satt inn i et helt nytt miljø. Noen ganger kan jeg tegne på bildene i Photoshop, eller legge inn et mønster. Jeg har en sterk fascinasjon for mønstre og repetisjon. For et par år siden fikk jeg tilgang til et stort tapetarkiv, med bilder av tapeter tilbake til 1600-tallet. Disse skannet jeg inn, og bruker som effekt i bildene mine. Når endelig bildet på PC-skjermen er ferdig, printer jeg det ut på en transparent som en positiv film. Denne legger jeg oppe på en kobberplate behandlet med en UV-film, en såkalt Photopolymer-film.

Ellen tar oss med videre innover i lokalet og inn i et lite rom med gult lys og en enorm kasse tegnet av en av foregangspersonene av photopolymerteknikken: Henrik Bøegh, fra Danmark.
- En annen foregangsperson er Keith Howard fra Canada. Både han og Henrik har jobbet og utviklet denne teknikken fra tidlig 90-tallet. Jeg har vært på kurs hos dem begge. Noe som selvfølgelig var utrolig lærerikt og inspirerende, forteller Ellen mens hun åpner skapdørene og legger en behandlet kobberplate og transparent mellom en skumgummimatte og en glassplate.
- Slik skaper vi vakuum på en enkel måte. En UV-lyspære inne i kassen herder nå kobberplaten i et par minutter. Resultatet er at der platen ikke er dekket med en transparent, blir den hard. Deretter tar jeg platen inn i mørkerommet, og fremkaller motivet fra transparenten, akkurat som man fremkaller et foto. Platen legges i krystallsoda og vann; altså et såpevann. Jeg kan jobbe med platen i rundt 20 minutter før den påvirkes av vanlig lampelys.

Vi går tilbake til verkstedet og stopper foran pressa igjen. Her avslutter Ellen trykkeprosessen som vanlig dyptrykk. Hvert bilde har ett opplag på 20, og håndsveives gjennom pressen, farge for farge.
- Det er her dyptrykkteknikken kommer inn. Trykkfarger påføres kobberplaten, slåes av og går gjennom pressen sammen med vanlig grafikkpapir. Bildene jeg holder på med nå har tre farger.
- Det er en lang prosess og mange etapper?
- Ja, jeg har prøvd å regne ut hvor lang tid jeg bruker på hvert bilde. Ofte preparerer jeg platene i en til to dager og trykkingen tar et par dager avhengig av hvor mange farger jeg skal ha. Men jeg syntes likevel grafikere skal vite at det eksisterer en tilleggsteknikk til vanlig dyptrykk som er miljøvennlig. Det er jo ganske så trendy dette, med miljøvennlig kunst, ler Ellen.

Tekst Mette Dybwad Torstensen / Foto Therese Borge

Ellen Edminson

Emner

Relaterte kunstverk

Uten tittel (monotypi)

Uten tittel (monotypi)

Uten tittel (monotypi)

Uten tittel (monotypi)

Uten tittel (monotypi)

Uten tittel (monotypi)

Vent, kjære (blå)

Her kommer jeg

Synlig usynlig

Reisen II

Engen

Explorers

På tide å fly

Sterkere enn du tror, varm variant

Follow me

I all stillhet

Det er alltid en vei

Som måken Jonathan for en liten stund

Vindpustet tok meg med

Etter sommeren

Av og til

God morgen II

Nattens magi II

Natten

Alltid rom for tanker

Forhåpningsfull

Jeg ønsker meg

En ny reise

Veiviseren

Bli med II

Endelig!

Mot våren

Hvor høyt?

Dancing II

Dancing I

Vi går ut

Følg vindene

Et pust av magi

Svever så stille

Time to let go

Fortryllende

Blikkstille III

Vannkanten

Husker du?

Ridder Tassen

Dypdykk

Dystopi

Dypdykk II

Dypdykk III

Waiting for you! I Kate Moss. New York, 1994

Relaterte kunstverk