Dagfinn Knudsen

Fra Aktuell Kunst 7/2007:

Dagfinn Knudsen - Med koldnål og samlemani

"Usannsynlig rotete" er de mest dekkende ordene for å beskrive Dagfinn Knudsens atelier. Til tross for at bildene hans ligger i hauger og at han tilsynelatende samler på alt, mener han selv at han har en slags kontroll og oversikt i alt kaoset.

Knudsen er slett ikke beskjemmet over atelieret sitt. Han viser stolt fram alle tingene sine, det meste har han samlet på i årevis.
- Negerdamene, for eksempel, de begynte jeg å samle på lenge før det ble populært med kitsch, sier han og viser også fram en stor, flott elg i solnedgang.
- Har du sett lightersamlingen min? Den liker jeg spesielt godt, sier han ivrig. I et hjørne troner et høyt glasskap fylt med lightere og annet som mange vil kalle skrot.

Men mest av alt er det damer i atelieret. Plakater, fotografier, små ballerinadukker, avisutklipp og utklipp fra moteblader er noen eksempler. De dekker vegger og overflater, innimellom Knudsens egne trykk og malerier - som også er damer. Urbane kvinner i bevisste positurer med malte munner, smale midjer, mørke øyne, stort hår og høye hæler.

Kvinner, new wave og kafékunst
Knudsen debuterte som kunstner i 1980 og har alltid blitt inspirert av det han ser ute blant menneskene på byen.
- Jeg har ofte utstilling på kafeer. Jeg liker det, det er et poeng at bildene skal være tilgjengelige for folk. Noen ganger blir de også kjøpt opp som utsmykninger, og det er jo veldig gøy da, sier 50-åringen, som synes å ha en barnslig evne til å bli glad for ting.

Knudsen har vanket mye i musikkmiljøer, og har kanskje vært mer sammen med musikere enn med andre billedkunstnere. Spesielt ble møtet med "nyveiven" i Oslo på 80-tallet en viktig inspirasjonskilde, noe de sminkede kvinnene hans bærer preg av også i dag.
- Jeg søker et uttrykk, et eller annet spesielt, for eksempel et blikk. Jeg maler ikke bestemte kvinner, men jeg inspireres av dem.

Knudsens kvinner er ikke naturalistiske, men heller forvrengninger og lette karikeringer av virkeligheten. Likevel er det noen kvinner som øver sterkere påvirkning på ham enn andre. Jeg får se et bilde av en venninne han har brukt en del som modell.
- Jeg oppdaget nylig at hun ligner litt på denne Amy ett eller annet.
- Amy Winehouse?
- Ja! Henne! Det var bare noe som slo meg.

Og siden han nevner det kunne kanskje Amy Winehouse vært en representativ modell for kvinnene hans. Den kule, urbane, selvstendige typen, hun som går på byen og gjør akkurat det som passer henne. Likevel ligger det en sårbarhet der, som så vidt kommer fram gjennom alt det kule.

Koldnål i kjelleren
Knudsen har trykkeverksted i kjelleren. Her legger han farge på metallplaten, og utfører hele trykkeprosessen selv.
- Koldnålsradering er en tung teknikk. Det ligger alltid en senebetennelse og ulmer i armen. Men jeg liker resultatet, med den lodne streken som samtidig er veldig presis.

Han er ivrig på å vise fram trykkeprosessen. Koldnålsradering er en dyptrykkteknikk. Det mest karakteristiske med koldnålen er streken som kan likne på et tykt ullgarn. Motivet risses på en kobberplate. Nålen er en blyantliknende stålnål med skarp spiss.
- Jeg tegner gjerne først, men oftere og oftere risser jeg motivet rett inn i platen, forklarer han.

Spissen pløyer gjennom metallet som en plog, og kanten som blir igjen langs furen gir den ujevne, lodne streken som karakteriserer bildene. Men denne kanten blir fort slitt, derfor gir ikke koldnål så mange trykk. Knudsen trykker maksimalt 50 bilder fra samme plate.

Når kobberet er ferdig risset legger han den på en varm plate, for så å legge på svart akrylfarge med en rull. Overflødig farge gnis bort, først med tarlatan, et tyll-liknende stoff, til slutt med gule sider, eventuelt avispapir. I motivet som er risset, og i kanten langs furen, blir det liggende igjen farge som avgis på papiret ved trykking.
- Det er her variasjonene i hvert enkelt bilde oppstår, forklarer han, og viser hvordan hvert bilde blir en original:

Fargen legges på og tas bort for hver trykking. Det kan legges ekstra mye farge i ett område, og gnis ekstra grundig bort i et annet. Jakken og slipset til denne damen maler Knudsen på kobberplaten, uten å ha risset det inn på forhånd. Både i jakken og i hatten har han laget mønster ved å ripe lett i malingen etter at den er lagt på.

Når fargen er ferdig lagt tar han et passe stort papir og fukter det med en svamp. Papiret legges på pressen, platen legges oppå papiret, det hele dekkes til med en duk og pressen rulles over.

Når det ferdig trykte bildet åpenbarer seg jobber han videre med å legge på litt farge. I dette tilfellet får hun rosa munn, rosa ørepynt og rosa hårpynt. Slik blir hvert bilde i en serie håndkolorert, og dermed enda mer unikt.

Tekst Signy Norendal

Dagfinn Knudsen

Emner

Relaterte kunstverk

Mirror of life

Samauma

Otus Lettia

Scotopelia Peli

Tyto Glaucops

Tyto Alba

Asio Otus

Blomsterstøv (monotypi)

Samspill (monotypi)

Sommerklang (monotypi)

Sammen (monotypi)

Lysglimt (monotypi)

Utsnitt (monotypi)

Ark

Meindert de Coon

Mons Monssen

Roberta Krøøst

Gordian Sandquassé

Liberty

Perception

Pantyhose 8

Pantyhose 5

Pantyhose 3

Sphynx 2

Alpaca

Hedgehog

Tsar

Oscar

Saivu

Jeppe

Skyggespill

Lys og skygge

Sarte tanker III

Sarte tanker II

Medvind (monotypi)

Underverk (monotypi)

Enkel lengsel (monotypi)

Jenny

Safran

Symmetric deer

The lizard king

Kylo

Forlatt natur (monotypi)

Lagvis (monotypi)

Flytende (monotypi)

Balanse, monotypi

Natt

Vårtegn II

Vårtegn I

Høstglød

Relaterte kunstverk