Jan Harr
|
- Familien min sier at jeg satt i vinduskarmen og bablet om tulipaner når jeg akkurat hadde begynt å snakke. Etter å ha lært å gå, lærte jeg å plukke blomster. Om sommeren var det alltid mangel på blomstervaser i huset vårt. Og når de andre barna kjøpte sjokolade, kjøpte jeg frø! Jeg ante ikke hva blomstene het, jeg bare pekte på stativet med alle frøposene.
Jan Harr har alltid vært lidenskapelig opptatt av blomster. Kunstneren serverer kaffe og spør om det er greit at han tar en røyk på verandaen på den andre siden av leiligheten, hans eneste daglige mosjon i følge han selv. Tilbake i spisestuen tar han plass på stolen han er mest komfortabel på, og forteller om sin barndom i Nord-Norge sammen med kunstnersøskene Eva og Karl Erik Harr, mens vi drømmer oss bort sammen med han.
- Sommernettene nordpå er så utrolig fine, med stillheten og lyset. Det er en helt motsatt lysretning; mørket ligger skjult i gresset og inne mellom trærne. Smørblomstene nærmest flyter. I dette tussmørket ligger mystikken, og med en smule fantasi kan man dikte opp hva som skjer i det skjulte. I bildene mine ønsker jeg å gjenskape dette: En universell tilstand av ro og harmoni; dager og minutter som er uproblematiske. Jeg er en ukuelig optimist som kan se en annen side av nesten alt.
Vi sitter i Harrs ærverdige leilighet på Frogner med tunge prismelysekroner, elegante møbler og malerier fra gulv til tak. Harrs skrinsamling pryder et bord sammen med en egyptisk katt kjøpt i New York. I naborommet har han sitt atelier hvor han gjenskaper sommeren seks måneder i året, mens trikken passerer og et Video Nova skilt lyser nedenfor vinduet. To måneder i året jobber han på Grafisk Steintrykk, og de fire resterende månedene tilbringer han på Ildjernet. Her er det kun en syrinhekk som skiller han fra havet. Når han spytter ut morellsteinene høres et plopp. I hagen er det faktisk ikke plass til flere planter. Harr påstår at ingen i familien hans var spesielt blomstergale. Moren lærte av sin yngste sønn.
- Familien flyttet til et eget hus da jeg var seks år. Der var det alle blomster du kan tenke deg. En nabo lærte meg å se forskjell på hageblomster og ugress. Jeg husker jeg spadde hull i jorden, plantet frøene mine, satte posen på en pinne og ventet som et barn på julaften. Gresset rundt vokste så man nærmest hørte det, slik det gjør i Nord-Norge om sommeren. Til slutt kom det en liten stusselig ringblomst opp av jorda. Jeg ble veldig skuffet, kan du si.
Jan Harr skulle naturligvis bli gartner som barn.
- Jeg var ustoppelig kreativ. Bare man ga meg en bit av ett eller annet, så laget jeg noe. Jeg skulle bli gartner, arkitekt eller designer. I tenårene malte jeg mye akvarell. Til slutt begynte jeg på keramikklinjen på Statens Håndverks- og kunstindustriskole, men malte hele tiden parallelt og hadde debututstilling som maler det tredje året. Jeg var fryktelig aktiv, og alt gikk veldig fort og heldigvis veldig bra, ler Harr og forsvinner ut for å ta sin andre mosjonsøkt og røyk.
Floraer som reisesuvenirer
Når andre kjøper suvenirer i utlandet, kjøper Harr floraer. Språket spiller ingen rolle, plantene har alltid et latinsk navn han kan oversette til norsk.
- Det er utrolig mange dårlige floraer, utbryter Harr. Selv har han et slags kartotek av blomsterstudier han kan benytte til sine nitidige studerte blomstermotiver. Han tar oss med inn i det helligste rommet i leiligheten; atelieret. På et staffeli står et enormt maleri på over to meter. Desemberkulden, mørket og bybildet utenfor er glemt. I stedet føler man seg som et barn som sniker seg frem i sommerengen. De fotografisk korrekt gjengitte valmuene duver så vidt i vinden. Noen blå kornblomster titter frem. Stillheten er til å føle og ta på. Det lukter sommer - og terpentin.
- Det er et bestillingsverk, forklarer Harr. - En dame hadde alltid ønsket seg et bilde fra meg. Hun ba om valmuer og blåklokker. Jeg sa at valmuer var ok, det var det lenge siden jeg hadde gjort, men resten var mitt. Kunstneren Gro Fraas inviterte meg ned til Frankrike for noen år siden. Jeg ble sittende i valmueengen og tegne. Oi, jeg hadde nesten glemt de sorte støvbærerne, avbryter Harr seg selv og peker på valmuenes krone.
Han tar opp en tynn pensel i størrelse tre.
- Disse koster rundt hundrelappen, og etter tre dagers bruk er busten ødelagt. På 15 x 15 centimeter på bildet bruker jeg to til tre dager. Når jeg maler er jeg helt og holdent tilstede i landskapet, og vet hva som fortsetter utenfor lerretet, selv om jeg aldri har vært der. I tillegg kommer en faglig tilstedeværelse der jeg vurderer fargene, elementene, rytmen og komposisjonen.
|
Harr smiler.
- Menn synes blomster er like vakre som kvinner, og jeg har aldri opplevd en mann som synes blomstene mine er frøkenaktige. Det er det andre kunstnere og kvinner som hjelper til med. Jeg ønsker å åpne dører til naturen med mine bilder. Dessuten er bildene mye mer abstrakte enn du tror, og ofte svært ornamentale. Jeg skreller bort alle uvesentligheter. Tilbake står kun små elementer som lurer øyet ditt til å oppleve et fjell eller en eng.
Foruten sine rikt detaljerte blomsterbilder, er Harr også kjent for sine naturskjønne landskaper med motiver fra hans hjemsted. Han har blant annet skildret fraflyttingstiden i nordnorske samfunn og landskap, men i den senere tid har det blitt flere og flere blomstermalerier. Bildene er ofte bygget opp med detaljerte nærstudier av ulike arter som valmue, rose og vannlilje i forgrunnen, og diffuse fjell eller skoger i bakgrunnen. Harr forklarer de ulike elementene.
- Vi har ingen røde blomster her hjemme, derfor blir de røde valmuene nærmest eksotiske for nordmenn. Fjellene står for det bestandige og uforanderlige. Men jeg dikter aldri fjell, det er viktig, og er på evig jakt etter et perfekt komponert fjell og det perfekte utsnittet. Tåkene og skyene er det flyktige som forsvinner for øyet. Jeg har ikke malt blomster som visner, det blir for teatralt. Men jeg har malt blomster, på en stråhatt, som skulle se kunstige ut. Det var ingen lett oppgave, smiler Harr og viser et bilde fra 1982 av en hatt med kunstige blomster omgitt av bøyde gresstrå.
- Er du en romantiker?
- Mange har kalt meg en nyromantiker, og det ligger en lengsel i meg. Da jeg oppdaget kunstnere som Harald Solberg, Caspar David Friedrich og de hollandske blomstermalerne følte jeg øyeblikkelig et slektskap. Men jeg er ingen melankoliker. Det ligger en spenning og noe suggererende i det mystiske og mørke i bildene mine, men ikke noe truende.
|
Mens andre kunstnere bruker et par dager på å tegne inn motivet på steinen før trykkingen starter, blir Jan Harr sittende en måned på Grafisk Steintrykk før grunntegningen er ferdig, og han kan begynne med valørene og selve trykkingen.
- De sier at ingen spisser blyanten så mange ganger som Harr på trykkeriet, forteller Harr, og finner frem noen litoer for å vise forskjellene mellom grafikken sin og maleriene.
- Flere grafiske motiver er tatt fra malerier, men i grafikken må jeg abstrahere mer. Jeg mister også mye av stoffligheten i maleriene, og må være sikrere i formene. Etter at tegningen er ferdig bruker jeg lang tid på å finne fargetonene. Jeg lager en kjøreplan over fargene, og har en lang prat med trykkeren før vi starter. Jeg tror jeg hadde vært en god sjakkspiller, for jeg må alltid tenke 10-14 farger og trekk fremover i hvert trykk.
- Får du ikke lyst til å ta helt av noen ganger, bare kaste all pirkingen på sjøen og gyve løs på lerretet?
Harr ler.
- Ofte! Og det hender at jeg har pøst og klæsjet på maling med stor pensel, men resultatet er at jeg må rydde opp igjen, og det tar dobbelt så lang tid! Så jeg får ta det ut på andre ting, som interiør.