Pål Sverre Gunnæs

Fra Aktuell Kunst 4/2007:

Pål Sverre Gunnæs - Silketrykkeren i Siljan

Han har aksjer i et mikrobryggeri på Atna og er golfdommer. Ellers hogger han ved, maler låven og spiller litt gitar. Også lager han bilder.

Det kan være greit å disponere en hel låve til atelier og verksted. I hvert fall når det finnes så mye forskjellig man vil gjøre som for maleren og grafikeren Pål S. Gunnæs (60). Kanskje er det derfor han også har skaffet seg én.

- Jeg lar meg lett distrahere. Plutselig er det noe som virker litt spennende; som jeg må utforske og se litt nærmere på. Som disse for eksempel. De ble til en dag jeg sto og kløyvde ved. Han viser fram to skulpturer hvor en polert og bearbeidet vedkubbe er plassert på en jernfot. - Etter at jeg hadde laget dem, kom jeg på at disse sier noe om vårt forhold til naturen. Vi må ha den litt på avstand, stilt opp litt ryddig så den ikke blir for skummel. Skjønner'u?

Selv har Gunnæs naturen som nærmeste nabo, og han er opptatt av ikke å skade den for mye gjennom kjemikaliene han bruker når han trykker. Silketrykk i dag er riktignok ikke så skadelig som det var for noen tiår siden, men fremdeles har malingen og rensevæsken som brukes en umiskjennelig sterk lukt.

- Silketrykk ble vanlig i Norge på 50-60-tallet. Da var det mange som snakket om hva som var ekte grafikk og ikke, og som mente at det bare var dyptrykk, etsing eller litografi som var ordentlig. Silketrykk var bare plakattrykking og ikke vel ansett. I dag tror jeg det bare er Lillebjørn Nilsen som har noe å si på silketrykket som grafisk teknikk, ler Gunnæs og forteller om en telefonsamtale hvor Nilsen fortalte ham et og annet om hvor lite aktverdig silketrykken var. - Egentlig var det Finn Kalvik jeg hadde på tråden, han kjenner jeg nemlig litt. Han har forresten vært her nede og prøvd seg litt på å trykke selv.

Katt og kaniner
Det er på Vierød gård i Siljan, ikke så langt fra Skien, i et lite rødt hus på et idyllisk tun omgitt av blandingsskog og med beitende kuer på jordet nedenfor, at Pål Gunnæs har funnet stedet hvor han helst vil være.
- Jeg flytta opp hit for ni år siden. Da hadde jeg bodd nesten 25 år i Stavern. Det var egentlig en fisketur til Siljan som gjorde at jeg oppdaga stedet og skjønte at her, her skulle jeg bo.

Gunnæs er født og oppvokst i Bærum, men flyttet da også han ble rammet av 68-er generasjonens trang til katt og kaniner på landet. Han valgte så å flytte enda lenger ut på landet i en tid da mange valgte å trekke inn til byen igjen, og han ønsker seg ikke bylivet tilbake.

- Det hender jo jeg tar en tur til byen og besøker venner og familie, men etter å ha gått opp og ned Karl Johan og tatt en matbit på et spisested må jeg innrømme at jeg lengter etter å sette meg i bilen og kjøre hjem igjen.
Gunnæs får ofte besøk av kunstnere og andre interesserte som vil benytte seg av trykkeekspertisen hans. Blant annet trykker han bilder for Willibald Storn og Per Kleiva, og synes det er gøy at de tar turen.
- Willibald var her senest i går. Det er artig å se at det ikke bare er jeg som må lage noen prøvetrykk før jeg ser hva som fungerer og ikke. Å samarbeide sånn er kjempegøy.

Pål Gunnæs begynte først på malerlinjen ved Kunst og Håndverksskolen i Oslo i 1968, før han ble opptatt av grafikk.
- Det fjerde året satt jeg hele året oppe på grafikkavdelingen og lagde raderinger hos overlærer Chrix Dahl. Det var det eneste året jeg ikke var mer i kantina enn i klasserommet.

Silketrykk begynte han med etter at han flyttet til Larvik, hvor han etter å ha lært seg en del på egenhånd lærte mye av både Anders Kjær og Per Kleiva. I dag underviser Pål Gunnæs selv i silketrykk ved Asker kunstskole. I låven har han et fullt utstyrt verksted. Malingsbokser, trykkebord og rammer med oppspent fiberduk i ulike tetthetsgrader fyller rommet, og Gunnæs forklarer mens han demonstrerer.

Silketrykker og aksjeeier
- Teknikken går ut på at fargen slipper gjennom duken og ned på papiret der hvor duken ikke er dekket til. Så kan man trykke ulike elementer oppå hverandre og bruke så mange farger man vil - til man får det som man vil.

Han heller farge på duken, som er ferdig montert til å trykke husmotivet som skal presenteres i Aktuell Kunst. Ved hjelp av en rakel dras fargen over duken og gjennom på papiret. Så løftes duken opp, og neste ark legges i mens det første legges til tørk. Det går raskt unna, Gunnæs' bevegelser er innarbeidede og effektive.

- Jeg jobber mye med motivene i Photoshop. Så printer jeg dem på en folie og overfører dem til duken som jeg har preparert med en lysømfintlig film. Når duken herdes ved hjelp av lys er det bare felt beskyttet av strekene i motivet som er igjen. Disse kan derfor vaskes bort etterpå, og etterlater åpninger i duken hvor fargen slipper gjennom.

Gunnæs tar fram en liten rød lekebil.
- Denne Lotusen kjørte jeg med på bilbanen som guttunge. Se her, styrespor og greier, er den ikke fin?

På veggen henger Lotusen i større format, avbildet, bearbeidet og trykket. Fargene er klare og saftige, med detaljer i sølv. Der henger også et landskapsmotiv, med et golfflagg vaiende i enden av en lang gresslette.

- Jeg trur ikke det er så mange andre kunstnere som speller golf, men jeg har holdt på i mange år nå, helt siden golfbanen i Larvik bare var et jorde. Innimellom hjelper jeg også litt til som dommer på turneringer, forteller Gunnæs.
Golf er ikke det eneste som skiller ham fra andre kunstnere. Å være aksjeeier i et mikrobryggeri langt oppe i Østerdalen er det heller ikke alle som kan skryte av.

Føler seg heldig
- Det var Morten som kjøpte bryggeriet etter et lutefisklag, og utrolig nok har det gått veldig bra, forteller Pål Gunnæs ivrig. Han og tegneren Morten M., kjent for sine humoristiske ruter i VG, er gamle kjente og samarbeider om t-skjorter, etiketter og slagord til Atna bryggeri. Ulvelogoen til bryggeriet står klar på en av trykkerammene og skal festes til t-skjorter. Det gjør nemlig også Gunnæs på trykkeriet sitt. Til sin egen 60-års dag tidligere i år trykket han også opp spesialdesignede øletiketter.

- Det er så mye spennende jeg bare må prøve ut. Jeg jobber mye med litt forskjellig: maleri, foto, trykk, datagrafikk. Disiplin har jeg aldri hatt. Det er når tinga mine roper på meg at jeg tar tak i dem og får noe gjort. Jeg må ha litt press på meg. I september skal jeg ha en utstilling på Søgne prestegård hvor jeg skal fylle nesten 100 løpemeter vegg og må ha opp mot 70 bilder klare. Det er sånt som gjør at jeg får gjort litt.

Fotograf Therese har dirigert Gunnæs utendørs til portrettering utenfor låveveggen. Det lille gårdsbruket ligger skjermet fra både vei og folk. Den eneste forstyrrelsen er en og annen ku eller elg som forviller seg inn på tomta, samt en fantastisk fuglesang fra skogen omkring.

- Hør på de fuglene? De eier ikke oppdragelse vet du, smiler han fra hoggestabben foran låven. – Jeg er så privilegert som har det sånn som jeg har det her oppe, og det er jeg veldig klar over også. Jeg får holde på med akkurat det jeg vil uten at noen forstyrrer meg. Men nå har jeg tenkt å komme litt mer på offensiven i forhold til utstillinger og gallerier, det var jeg mye bedre til på 80-tallet. Jeg skal ta opp igjen den biten nå, det har bare skjedd så mye annet i noen år.

Tekst: Ingunn Liabø Fauske