Storstue for stor kunst

Forrige

Neste

Foto: © Nic Lehoux  

Av Mette Dybwad Torstensen.

KUNST 5-2012: Det er ikke hver dag at 1500 kunstverk skifter bopel – fra 1200 til 7000 kvadratmeter – og får sjøutsikt, et seil og et tårn med på kjøpet! 29. september åpner det nye Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst på Tjuvholmen i Oslo. Hvorfor har det ikke blitt en debatt her som så ofte ellers når signalbyggene reises i dette landet?

- Dette er en sjenerøs gave på 700 millioner kroner til byen og folket fra Selvaag Gruppen og Aspelin Ramm Gruppen, Rasmus Astrup og Oslo kommune, sier Gunnar Kvaran, direktør ved museet, til KUNST. Nedenfor oss har folket allerede inntatt gaven med den største selvfølge, en knapp måned før selve museet åpner. På den konstruerte badestranden vasser to litt bleke kropper, tilsynelatende turister, forsiktig ut i den stille bukta med oppbrettede bukser. Mammaer og babyer ligger strødd rundt på pledd i den nye skulpturparken som åpnet 1. august, skapt i regi av Tjuvholmen KS og tegnet av den italienske stjernearkitekten bak museet, Renzo Piano.

- I dag morges tok noen et morgenbad. Og herfra kan vi stupe i kanalen og svømme under broen som en manndomsprøve, spøker direktøren på sin norsk-islandsk fra balkongen utenfor møterommet på toppen av en av tre deler som utgjør det nye museet. En maler sparkler videre mens vi setter oss ned. Utenfor monteres et dørhåndtak. Det eneste kunstverket som er på plass, er Anselm Kiefers blybokhylle Zweistromland / The High Priestess på 24 tonn. Det tok bare seks dager å demontere verket med 300 kilo tunge bøker inne i konstruksjonen. Hver blybok har sin korresponderende papirversjon i arkivet til Astrup Fearnley.

- – Hvis du ser bygget fra sjøen i en båt, ser du hvordan taket formaterer rommene inne i volumet. Det er ikke lik takhøyde noe sted, og ingen rom er like! Her er det ingen kvadratiske kuber eller rette vinkler. Det er store rom og mindre rom, så hvert rom har sin personlighet. Når publikum går gjennom bygget, vil de se at arkitekturen langt fra er nøytral. Den roper om oppmerksomhet og vil gå i dialog med kunsten.

- Men vil den da ikke overta helt, på bekostning av kunsten?

- Vi må ta hensyn til bygget og velge verk i forhold til det, slik at kunsten kan interferere med rommene. Rommene vil også fortelle en historie. Arkitekten Renzo Piano har således gått helt bort fra den hvite kuben. Heldigvis passer vår samling til en slik arkitektur. Piano har sett samlingen hele veien. Vi har nemlig ingen abstrakt samling, men en figurativ og fortellende samling, såkalt post-pop-kunst, som tar sin egen plass og finner sin posisjon.

En bragd

Det var ingen selvfølge at det skulle bli slik. Å få mannen som står bak Pompidou-senteret i Paris til å tegne et museum i Norge var i grunnen en sensasjon.

- Det hele startet med at en kunsthall var med på Selvaags plan for Tjuvholmen. De tok kontakt med oss for å høre om vi kunne tenke oss å flytte museet hit. I de 11 årene jeg har holdt til i Dronningens gate har jo dette med nytt museum vært oppe på bordet av og til, men det måtte være et helt nytt konsept. Etter forhandlinger ble man enige om at Astrup skulle drive lokalene som museum, med 4000 kvadratmeter til den faste samlingen i den delen som var tiltenkt kunsthall, men også få en annen del til skiftende utstillinger og en blokk til administrasjonen. Magasinene ligger utenfor Oslo som før, forteller Kvaran.

- Var det en konkurranse?

- Nei. På den tiden var det Olav Selvaag, Poul Tøjner, direktør på Louisiana-museet i Danmark og kunsthandler Peder Andreas Lund som jobbet med dette. Øverst på den utopiske ønskelisten over arkitekter sto Renzo Piano. Piano har hundre ansatte i Genova, Paris og New York, men antall oppdrag begrenses sterkt av at han selv styrer alt fra start til mål. Via en utstilling av Pianos arkitektur på Louisiana, som samarbeider med Tjuvholmen, fikk de en audiens med Piano i 2002 som endte med at italieneren sa ja. Men man kan ikke ha et museum i en skoeske, man må tenke stort! sier Kvaran og lener seg over bordet.

Dermed kom italieneren hit og fant inspirasjon før han tegnet museet. Skissen med tårnet og det buete taket var utgangspunktet. Oslo får verdens vakreste kunstmuseum i verdens vakreste park, helt nede i vannet. Det blir vektløst. Som et skip, sa Piano i et intervju med Dagens Næringsliv i 2011. Når Renzo først har vært et sted, husker han hver eneste lysstråle, lukt og lyd, uttalte prosjektlederen for Tjuvholmen, Emanuela Baglietto i det samme intervjuet. I to år har en av Pianos arkitekter kommet til Tjuvholmen annenhver uke for å følge det hele tett.

- Trepanelene har klare referanser til Norden, beskriver Kvaran og fortsetter:

- Den buete formen kan minne om sjøen, et seil eller et vingespenn.

Vi kikker ut. Et stort seil av et tak er så å si forankret i parken. Et tårn reiser seg. Norsk tre og betong minner om Gardermoens arkitektur. Linjene, designet, formene og lyset er storslått og enkelt. Nordisk og lett å like. Er det derfor det ikke ble noen debatt? Beliggenheten? Gaven? Det vakre?

- Jeg tror det først og fremst har å gjøre med at museet er privat. Det er en gave. Men også arkitektens autoritet har hatt betydning, Han er anerkjent og respektert i kunstmiljøet. Ingen vil sette seg opp mot en skisse av Renzo Piano! Men det er også en flott løsning. Han har skapt en forlengelse av Aker Brygge mot havet. Og det er også et diskré bygg. Ingenting inviterer til debatt. Dessuten har Astrup Fearnley alltid vært assosiert med en positiv posisjon i kunstmiljøet. Alle mine kollegaer som kommer hit sier hvor unikt dette er, med nærheten til sjøen.

Maleren bak oss er ferdig med sparklejobben og forsvinner ut i den hektiske trappegangen, og lyden av boring gjør at vi må ta en liten pause.

- Så hva er det unike med samlingen?

- Vi har en samling av kunstverk fra de siste 40 årene som er enestående i Norden, og i løpet av de siste 20 årene har vi satset mye på amerikansk samtidskunst, svarer Kvaran kort.

- Og hva kan man forvente å se fremover?

- Årlig satser vi på en stor retrospektiv utstilling, som i år vil bli Cindy Sherman i januar. Den vil også være tematisk med det groteske som tema, samtidig som den vil være tilbakeskuende. Vi har selv 20-25 verk av henne. En annen fast utstillingsrekke er en norsk avantgardistisk kunstner, som en slags midt-karriere-retrospektiv-utstilling. Og vi viser alltid årlig en ung internasjonal samtidskunstner. Utover dette har vi også årlig en regional utstilling med samtidskunst; vi har vist kunst fra Kina og India tidligere. I 2014 er det Europa som står for tur. I samarbeid med Serpentine Gallery i London, Beyeler i Basel (også det et Renzo Piano-bygg) og Louis Vuitton-museet i Paris skal vi utforske europeisk samtidskunst og produsere fire-fem utstillinger. Vi skal prøve å definere det kunstneriske Europa. Den første av dem blir åpningsutstilling i det nye museet, avslutter Kvaran fra Tjuvholmens tak mens paret nede på stranden omstendelig tørker føttene fri for sand og tusler bort til en benk.

Renzo Piano (født 1937)

- Stjernearkitekt kjent for blant annet Pompidou-senteret i Paris, Whitney Museum of American Art i New York, Time Building i New York og London Bridge Tower i London.

- Vant den prestisjetunge Ptitzker Architecture Prize i 1998.

PRIVAT MUSEUM

Astrup Fearnley Museet er et privateid museum der Hans Rasmus Astrup er styreformann. Han har deponert sin kunst i museet, som samler og viser internasjonal samtidskunst. Museet åpnet i 1993 i Dronningens gate, men samlingen kan dateres tilbake til 1960-årene. Samlingen er basert på individuelle kunstnere, ikke på historiske verk eller spesielle kunstretninger. I løpet av de siste 15 årene har man konsentrert seg spesielt om amerikanske samtidskunstnere som Jeff Koons, Richard Prince, Cindy Sherman og Matthew Barney og yngre kunstnere som Paul Chan, Frank Benson, Nate Lowman og Dan Colen. Ganske nylig har man også rettet øynene mot japansk, kinesisk og indisk samtidskunst.

SKULPTURPARKEN

I 2002 utlyste Oslo Havn en prosjektkonkurranse for utvikling av Tjuvholmen. En del av avtalen var at utbygger skulle gi en gave til byen, i form av kunstopplevelser og offentlige utearealer for folk flest. Selvaag Gruppen og Aspelin Ramm Gruppen vant konkurransen og har de siste ti årene jobbet med parken. Skulpturparken er tegnet av Renzo Piano. Den ble åpnet 1. august av ordfører Fabian Stang og viser i dag syv samtidsskulpturer av Louise Bourgeois, Antony Gormley, Anish Kapoor, Ellsworth Kelly, Ugo Rondinone og Franz West. Kunstnerduoen Peter Fischli & David Weiss ble inspirert etter et besøk og laget et spesielt verk for parken; verket Things for a House on an Island er et hus som tilskuerne kan kikke inn i.

- Tjuvholmen skulpturpark er ikke et monument, men et åpent rom for tanke og sansing, en destinasjon, et sted man kan slå seg ned, sier direktør Poul Erik Tøjner ved det kjente danske kunstsenteret Louisiana Museum of Modern Art, som har vært rådgiver for prosjektet.