Ari Behn: malerier i eksil
Av Mette Dybwad Torstensen.
KUNST 2-2013: Det føles litt som om å komme ut av skapet. For noen år siden ville det vært utenkelig for meg å debutere som billedkunstner. Men tidene har forandret seg. Det er mer akseptert å jobbe grenseoverskridende i dag. Malere søker ord og forfattere det visuelle. Men det er skummelt. Man blir lett forhåndsdømt.
LONDON (KUNST): Ari Behn debuterer som kunstner i påsken stod det i en pressemelding fra Dr. Holms på Geilo og Galleri PAN. Kunne vi få til en samtale med Behn om kunst? Jeg fikk tak i Unni Askeland som hjalp oss å komme i kontakt med Ari Behn i London. Og fire dager senere satt vi på en italiensk kafé i idylliske Hackney i London, drakk Amarone og ventet på Behn.
Så vakre øyne du har! Akkurat som barnebarnet mitt! sier Askeland til servitøren idet Ari Behn kommer inn. Han gir Askeland en stor klem og kommenterer øynene, han også.
- You have so beautiful eyes ... not brown, not blue, not green ...
, sier han og smiler stort til den indiske kvinnen mens han henger fra seg frakken.
- Jeg kjøpte ny veske på flyplassen, den er utsolgt over hele Europa
, sier Unni og poserer kokett med rød trutmunn og den blå designervesken.
- Voff-voff, Maja kan jo sitte i den
, sier Ari lett spydig, før han hilser på meg og studerer meg nøye mens han ennå holder hånden min.
- Har vi ikke møttes før?
- Nei, jeg tror ikke det
- Har du bodd i Moss?
- Jeg studerte på Mølla Kunstskole i Moss i 1996 / 1997
- Ja, akkurat. Jeg bodde i Moss det året og kjente kunstneren Bodil Furu som gikk på Mølla. Så vi har møttes - jeg husker deg
, smiler han.
Jeg setter meg, litt overrasket og en smule stolt over å bli husket etter så mange år. Unni bestiller mer vin til alle, og fotografen følger nøye med på dagslyset og de mørke skyene som truer fotoseansen vår.
- Vi bor ti minutter unna, så jeg tar ofte med jentene hit på marked i helgene. Nå står Märtha hjemme i hagen og bygger et play-house. Hun er skikkelig handy. Og jeg er her for å komme på coveret i et kunstblad,
smiler Ari.
I 2010 fikk Askeland en bag full av upubliserte tekster av Behn. Hun tok dem med til New York og malte serien AU. Hennes portretter av kongefamilien var ifølge sladrepressen en skandale da hele prosjektet ble stilt ut på Galleri Zink under Litteraturfestivalen på Lillehammer i mai 2011. Behn tok det med knusende ro. Det 20 år lange vennskapet ble ikke ødelagt, noe pressen elsket å spekulere i. I dag henger bildene og teksten på en 150 meter lang vegg på Olavsgaard hotell ved Lillestrøm.
- Hvordan møttes du og Unni egentlig?
- Jeg mener at vi møttes i Moss, men Ari mener det var før, på Kunstnernes Hus i 1996
, sier Askeland mens hun skrur av telefonen for en ivrig VG-journalist.
- Ja, jeg husker Unni. Hun kom inn med Bjarne Melgaard - som ikke ville hilse. Jeg sa til ham at Jeg er like ustyrlig som deg, så du kan snakke med meg! Unni var en blanding av alle mytene; Marilyn Monroe og Marlene Dietrich ...
, ler Ari og slår ut med armene. Han kommer plutselig på noe:
- Jeg så akkurat animasjonsfilmen Fantastic Mr. Fox fra 2009, som er basert på Roald Dahls barnebok, med stemmene til George Clooney og Meryl Streep. Den er min favorittfilm. Alle rødtonene er tatt bort i animasjonen, så fargene blir intense på en påståelig måte. Mr. Fox er reven som stjeler fra bøndene. Til slutt må han og kona flykte, og de graver seg ned i et hull for å gjemme seg. Men den fantastiske M. Fox klarer å komme seg unna. Noen år senere har igjen Mr. Fox stjålet fra alle bøndene og må grave seg ned igjen. Men det er sluttscenen jeg elsker: Du lovet å forandre deg, sier kona. Du vet, jeg er et vilt dyr, svarer Mr. Fox. Slik er det!
Ari smiler sjarmerende og heiser på skuldrene.
- Jeg likte bedre den med Francis Bacon enn fotballen
, kommenterer Unni. - Og det må ikke bli for illustrativt!
Ari tar frem iPhonen og viser Francis Bacon-collagen tegnet med enkel tusjpenn. Et utsnitt av bena. Skoene. Skraveringer som avslører en god strek og en erfaren tegner og observatør.
- Jeg skanner inn collagene, printer dem ut i A4 og henger dem opp så jentene kan plukke ut dem de liker best. Skanneren er et viktig redskap. Alle bevegelsene i streken kommer frem og skaper en tilstedværelse og nærhet.
- Du kommer til å bli høy på malingen
, sier Unni, og tar på litt rød leppestift. Fotografen titter nervøst på et uventet haglvær.
Servitøren med de vakre øynene kommer med spagetti carbonara. Ari Behn stopper opp et nanosekund før han fortsetter med et ordforråd og en formuleringsevne en forfatter verdig:
- Ludvig Karsten. Han var en jævlig interessant kolorist og Munchs glemte svirebror, som døde da han snubla i trappa.
Vi snakker lenge varmt om både blå frokost og rød frokost før fotografen peker på klokka som nærmer seg fire. Ari Behn stopper opp igjen, og et nytt navn nærmest daler gjennom lufta.
- Olav Christopher Jenssen, det er en viktig norsk preferanse du må skrive ned. Fargekomposisjonene hans er helt unike.
- Det er et trykk der hele tiden - i fargen og følelsene
, sier Unni.
- Som kalligraf,
sier Ari, og legger til:
- Og Lucian Freud, det vakre og stygge hos ham inspirerer meg.
Nylig debuterte Ari også som dramatiker med Treningstimen på Rogaland Teater. Han mener scenerommet er en rød tråd i alle uttrykkene hans.
- Jeg skaper en scene, et visuelt design, der historiene møtes, og dramatikken og samtalene foregår både i bildene, på teaterscenen og i romanene.
- Men hvorfor begynne å male nå?
spør jeg, idet Askeland tar på den røde skinnfrakken.
- Jeg har holdt igjen lenge. Jeg er 40 år, og det er sent å debutere som maler. Etter å ha designet et servise for noen år siden forstod jeg at tiden ikke var moden for at en forfatter gikk til en ny genre. Dessuten - jeg er meg, og meg er det jo mange som har en mening om før de i det hele tatt ser bildene eller leser tekstene mine.
Vi stopper ved kanalen i Hacney. Unni hopper automatisk opp på en benk og omfavner verden med et stort smil. Ari trekker helt spontant inn i hjørnet.
- Slik er vi jo
, ler Unni.
Vi møter noen bygningsarbeidere som Unni sjokkerer ved å løfte opp kjolen. Fotografen ber de to klatre opp i kunstneren Russell Bambers konstruksjon fra OL i 2012, Just another point of wiew. Og vi setter oss ned med nok en vin.
- Jeg skal alltid ned før jeg må opp. Går det for godt, må jeg ha en balanse og søker det destruktive. Det er sjømannen og tateren i meg. Jeg hadde en hippie-barndom der foreldrene mine skilte seg på julaften, men jeg kan ikke ta frem det traumatiske forbrukslånet her!
smiler Behn. - Ikke ennå ...
- Nei, det er et for tamt kort å trekke frem. Det er også respektløst, på en måte
, sier Unni og avslutter:
- En ekte kunstner har det i seg. Kunsten ligger i livet. Som hos Munch. En kunstner skjeler ikke hit og dit. Det er en ladning som bare er der, inne i deg.
Påskeutstilling 2013
I regi av Galleri PAN arrangeres påskeutstilling på Geilo for andre gang, i perioden 23. mars til 1. april. Utstillere er: Ari Behn, Odd Nerdrum, Helene Knoop, Trine Folmoe, Kaja Norum, Elisabeth Werp, Unni Askeland, Per Heimly, Geir Moseid, Håkon Anton Fagerås og Frode Mikal Lillesund.