Kunstneren i brannstasjonen

Forrige

Neste

ÅNDEBÅT. Denne er innkjøpt av IT Fornebu og står nå i den gamle ankomsthallen. I bakgrunnen ser vi noe av Kai Fjells utsmykning.  

Av Kari Osvold.

Anne Berit Nedland er opptatt av hvordan vi behandler dyr. Kanskje vil naturen ta sin hevn?

Kunstneren i brannstasjonen

FORNEBU (KUNST): - Frosken dukker ofte opp i mine skulpturer. Nå er de utryddingstruet mange steder. De er sårbare og har vært her lenge før mennesket. Hvis vi ikke slutter med rovdriften på planeten vår, er jeg overbevist om at naturen vil ta igjen, sier Anne Berit Nedland, da vi besøker henne i atelieret i den gamle brannstasjonen på Fornebu.

Hun peker på en skulptur som heter Grisens hevn. Den er et par meter høy og holder et lite, sprellende menneske mellom labbene. Selv om Nedland er opptatt av dyr, er hun ikke mindre opptatt av mennesker. Motivene hennes omfatter ofte begge deler, gjerne i kombinasjoner. Hun arbeider i et figurativt formspråk, ofte med forenklet uttrykk i bronse, betong og pappmasjé. Det hender også at hun legger skulpturene direkte opp i gips. Bronse- og betongskulpturene blir først formet i leire før hun lager en støpeform i silikon og gips. I denne formen kan hun støpe flere eksemplarer og gjøre arbeidene tilgjengelig for flere.

Egypt, Påskeøya og Ny Guinea

En stram liten dame på en stol, stivpyntet og tviholdende på håndvesken, heter treffende nok Veggpryd. Et annet sted strekker frodige damer armene opp med et fargerikt hjerte på hodet. På et bord finner vi en liten liggende skulptur av et menneske, hvilende med hund eller katt på magen. Men også store formater og helt andre motiver kommer fra Anne Berit Nedlands hånd. Under besøk i fremmede land snakker hun med lokalbefolkningen og oppsøker alltid antropologiske museer, så sant de finnes.

- Her finner jeg det opprinnelige og ekte, sier hun. - Måten jeg lager skulptur på, er nok påvirket blant annet av mine reiser til Egypt. Steinstøttene på Påskeøya var også imponerende og uttrykksfulle, men aldri har skulptur gjort sterkere inntrykk på meg enn da jeg så en sjelebåt fra Asmat på Ny Guinea. Det er båter med figurer av avdøde mennesker. De settes ut i skogen, og der får de stå til de går i oppløsning. Åndene skal blant annet bringe gode avlinger fra sagotrærne og gi kraft til befolkningen.

Først kostymedesigner

Da hun begynte på Kunst- og håndverkskolen i Oslo, så hun for seg en fremtid som kostymetegner for teater og film. Men så begynte hun å modellere  og da var det gjort. Hun kom inn på Statens kunstakademi, der hun studerte i fem år. Professoren hennes var Per Palle Storm. Når vi ser de forenklede, litt lekne formene, er det solide kunnskaper om anatomi som ligger bak. Det kom godt med da hun fikk i oppdrag fra Kristiansand kommune å lage en skulptur av den folkekjære kong Olav V. Skulpturen står ved havna i Kristiansand og viser kongen i admiralsuniform, karakteristisk smilende med en blomsterbukett i hånden. Det var slik folk så ham da han kom sjøveien til Kristiansand. Hun har også levert en byste av kong Olav til hjemstedet sitt i Lyngdal.

Kultursenter

Nedland har et stort og godt atelier i den gamle brannstasjonen på Fornebu, men kontrakten med Oslo kommune utløper ved årsskiftet. Da overtar Bærum kommune, og arbeidsforholdene blir meget usikre.

- Håper inderlig at jeg kan bli her noen år til, sier hun. - Det er nesten umulig å finne egnede lokaler til et skulpturatelier. Noe annet er det at den nye bydelen Fornebu trenger et kulturelt pustehull. Det er i ferd med å utvikle seg her på Gamle Fornebu, med flere billedkunstnere, ballettskole, bibliotek, små museer og ikke minst den hyggelige kafeen Odonata.