ANMELDELSE: Fra eventyr til black metal

Forrige

Neste

Få kan male snø som Theodor Kittelsen. I Vinterkveld er det både dynamikk og fjærlett snødryss. Foto: Blaafarveværket.  

Av Lars Elton.

Theodor Kittelsen er kanskje eventyrenes fremste fortolker. På Blaafarveværket møter han en nåtidig mytespinner i Elisabeth Werp.

ANMELDELSE: Fra eventyr til black metal

HVA:

• Th. Kittelsen - Norge rundt

• Elisabeth Werp - Forventningen

HVOR:

• Blaafarveværket, Modum

TIL:

• 21. september

Hva er vel Norge uten vinteren? Vi bygger mye av vår identitet rundt måten vi takler den kalde årstiden. Gjengivelsen av vinteren er én av tingene som gjør Theodor Kittelsen (1857–1914) spesiell. Få kan male snø som han.

Snøen er en av flere grunner til at mitt møte med hans bilder ble en opplevelse av de sjeldne. Bildene av troll, nøkken og drømmen om Soria Moria er nasjonale ikoner. Å få se bildene i full størrelse er en åpenbaring.

De kjente motivene står i kø, og det er ikke vanskelig å slutte seg til poeten Jan Erik Vold når han skriver: - Uten denne maler hadde Norge ikke blitt Norge. Kittelsens illustrasjoner var en viktig bidragsyter til nasjonsbyggingen rundt forrige århundreskifte. Han bidro til å definere det norske, og selv om de politiske implikasjonene ikke er det første man tenker på, ligger de under fortellingen som en resonansbunn som utfyller opplevelsen.

Det er mange positive kvaliteter i Kittelsens bilder. Illustrasjonene fra Nord-Norge åpnet øynene for denne landsdelens storslagne skjønnhet, og vittighetsserien Har dyrene sjæl? avslørte en humorist av de store.

Men det er også et stort alvor, og da særlig i serien om Svartedauen fra 1900. I en internettid der barn og ungdom har sett det meste, er Kittelsens bilder så skremmende at mange blir sterkt påvirket. Kittelsen har virkelig fanget den skrekken vi kjenner når verden stadig rammes av epidemier vi knapt har kontroll på.

Få vet at Kittelsen også har hatt betydning for det norske black metal-miljøet. Ja, det er i det hele tatt så mye ved denne kunstneren vi ikke kjenner til at det grundige arbeidet Blaafarveværket har gjort med jubileumsutstillingen, som også vises i det faste Kittelsen-museet ved Koboltgruvene, er høyst prisverdig.

I tømmerlåven på Nyfossum viser Elisabeth Werp nye malerier i en installasjon som spiller utmerket opp mot Kittelsens billedverden. Hun bygger en verden der mystikk kombineres med symboltunge elementer. Den sammenlagte opplevelsen er en reise verdt.