Portrett - Anja Cecilie Solvik

Fra Aktuell Kunst 5/2007:

Anja Cecilie Solvik - Feminin feminisme

Anja Solviks humør kan variere fra det svarteste triste til det pirrende glade, på én og samme dag. Samtidig har hun innlevelse til å forestille seg hvordan det må være å ha mareritt som aldri går over.

- I dag våknet jeg i dyp angst, fordi jeg hadde hatt en forferdelig drøm, forteller Anja Solvik.

- Så sto jeg opp, spiste frokost med familien og drakk god kaffe. Etter hvert gikk det jo over, det var bare en vond drøm. Men så begynte jeg å tenke: Tenk om det ikke hadde gått over! Tenk om det var virkeligheten, og ikke bare en drøm. Noen mennesker opplever grusomheter daglig. Jeg tror at empatien, ønsket om å forestille seg lidelse, absorbere og bearbeide inntrykk og evnen til å formidle det, kan være litt typisk for kunstnere.

Viktige budskap, ulike uttrykk
På en av sommerens få sol-formiddager møtes vi på uterestauranten til Südøst ved Akerselva, som er utstyrt med dype, gode kurvstoler og sofaer. Anja Solvik bor i Heggedal i Asker sammen med sin mann og to barn. Når hun tar seg en Oslo-tur har hun en fast runde: Først leverer hun bilder hos rammemakeren. Så går hun til KEM, Kunstnernes Eget Materialutsalg, for å handle, før hun tar seg en tur til Fretex for å kjøpe gamle underkjoler som hun trenger til bildene sine. Der forsøker hun også å unngå å kjøpe møbler hun ikke har bruk for. Så bærer det tilbake til rammemakeren før hun drar hjem igjen.
- Det hender nok at jeg tar en tur på kafé også. Jeg koser meg på disse rundene, dessuten er det plikter, ting jeg må gjøre uansett, så jeg har god samvittighet, smiler Solvik.

Kunstneren har en rolig intensitet og en tro på arbeidene sine som gjør inntrykk. - Jeg ønsker å sette spor etter meg. Vi har så kort tid på jorda, og jeg mener at det jeg har å si faktisk er ganske viktig.

Grafikk, maleri og fotografi er Solviks hovedmedier innen billedkunsten, men hennes kunstneriske formidlingsbehov beveger seg bokstavelig talt ut av den visuelle kunstens rammer. I tillegg til bildene gjør hun noen ganger performances, små forestillinger som kan sammenliknes med bittesmå teaterstykker.
- Noen ganger ønsker jeg et annet uttrykk enn det bildene gir. Performance er et medium der publikums reaksjoner kan tolkes med en gang, og jeg får brukt meg selv mer direkte mot tilskuerne.

Nytt atelier
I høst flytter Solvik inn i nytt atelier. Fra å male hjemme, og trykke på Asker kunstfagskole, skal hun nå disponere atelier sammen med en venninne.
- Det er to atelierer og ett fellesrom. Her kan jeg male og trykke på samme sted, og ekstrarommet kan brukes som galleri. Vi har mange ideer og tanker om hva vi skal bruke stedet til: Kurs, galleri og kanskje noen små konserter, fabulerer kunstneren entusiastisk.

Her håper hun også å komme i gang med miljøvennlig grafikk, som hun lærte av Trygve Retvik ved Høgskolen i Oslo.
- Jeg har veldig lyst til å trykke miljøvennlig, men det går ikke så lenge jeg leier verksted. Asker kunstfagskole har vært helt topp, jeg kan leie verkstedet der akkurat når det passer meg. Men når jeg nå får mitt eget ønsker jeg å bygge det opp miljøvennlig.

Relasjoner og underkjoler
Gjennom tynne, enkle streker, og noen ganger små tekster, beskriver Anja Solvik noe sårbart, vart og litt gjennomsiktig i bildene sine. Den litt gammeldagse underkjolen er et gjentagende motiv, og symboliserer sårbarhet og sensualitet.

Bildene handler om kvinnerollen, kjærlighet, relasjoner, ensomhet og savn. Men det er ikke alltid de gjenspeiler Anja Solviks humør.
- Trykket Til deg ble faktisk laget i en periode der jeg var dritt lei mannen min, eller kanskje heller det å være hjemmeværende med små barn og vaske klær hele tiden, ler hun. I ettertid har likevel bildet fått en dypere familiær betydning for kunstneren.
- Jeg er en sammensatt person, ikke bare trist eller bare morsom.

Feminisme og femininitet
Bildene hennes kan også oppfattes som sammensatte, og har flere lag. Alvorlige, morsomme, energiske og vare. Det lette, skjøre og sårbare kaller Solvik selv for litt antifeministiske virkemidler, men i bunn ligger det et feministisk grunnlag.
- Selvfølgelig er jeg feminist! Det er viktig å kalle seg feminist i dag, spesielt etter at Bjarne Håkon Hanssen i møte med Liza Marklund på Skavlan kalte henne den søteste krimforfatteren han hadde møtt, ler Solvik rått.

- Du har gammelfeministene, for eksempel Fay Weldon, og du har nyfeminismen, nettopp representert ved blant andre Liza Marklund. Det er viktig å forstå at det er forskjell på de to. Vi trenger ikke lenger å brenne bhene våre, vi kan dyrke våre feminine sider. Men tenk så viktig det var at de gjorde det, sier kunstneren engasjert.

Hun mener at den viktigste likestillingsdebatten akkurat nå er spørsmålet om kvinner skal ha tvungen førstegangstjeneste.
- Med tanke på at 90 prosent av de som omkommer i krig i dag er sivile, er det hovedsakelig omsorgspersoner det er behov for ved en eventuell krig. Og kvinner er gode på omsorg. Kjempegode, faktisk. Så kanskje det er på tide å omdefinere hva førstegangstjenesten bør være.

Anja Cecilie Solvik innser likevel at kvinner kan ha noe å lære av menn. Trykket Elsker, elsker ikke er kanskje et romantisk bilde, men det handler like fullt om usikkerhet, valg og den forvirrede kjærligheten.
- Mange kvinner bruker flere år på å veie for og i mot, tvile, lure og være usikre. Her tror jeg vi kan lære litt av menn, som ofte gjør det enklere for seg selv: De bare elsker, uten å lage så mye styr av det.

Tekst: Signy Norendal