Akt
Med renessansen våknet interessen for akt-bildet igjen. Leonardo da Vinci dissekerte hele 70 lik i jakten på å lære kroppens hemmeligheter å kjenne, og renessansenkunstnere skisset og vridde og vendte på den nakne kroppen. Slik fortsatte det utover barokken og rokokkoen. Kvinnenes gevanter skled ned fra skuldrene, og mennenes brystkasse ble blottet under rustningene. Figurene tvistet seg i de mest dramatiske komposisjoner, nøye studert fra modeller som, ja, stod akt for maleren. Akten var det viktigste faget på akademiet, for å oppnå berømmelse og medaljer på utstillingene.
Kvinnekroppen har kanskje vært det mest brukte akt-motivet opp gjennom kunsthistorien. Fordi kvinnen har en formfrodig kropp som appellerer til et kunstnersinn og fordi flertallet av kunstnere har vært menn tiltrukket av en naken kvinne? Det er nok av eksempler på erotiske forhold og skandaler mellom kunstneren og hans modell; kunstneren og hans muse og skjøge. Dessverre har aktmodellyrket ikke akkurat vært moralsk ettertraktet blant kvinner. De erotiske maleriene på Bogstad gård i Oslo har for eksempel svært så maskuline kvinnekropper. Modellen var en mann med løsbryster.