Materialisten






Av Helena Brodtkorb .
Hva skjer når man fratar designobjekter sin egentlige funksjon? Kunstneren Åsil Bøthun viser oss at det overfladiske kan brukes til å si noe dypt om samtiden.
Materialisten
Jeg-kultur.
Hun sitter i en finsk designstol på atelieret sitt i Fetsund og byr på te og kaffe. Åsil Bøthun er stilfullt antrukket, med en mørk, florlett skjorte, smale bukser og oppsatt hår. Det lyse atelieret deler hun med mannen Mikkel, som også er kunstner. Rommet er fylt til randen av kunstmateriell. På gulvet ligger et originalt persisk teppe ved siden av det som skal bli kopien, altså verket. For det er nettopp det Åsil gjør, hun lager kopier av ting vi omgir oss med i hverdagen.
- Huff, jeg liker ikke at folk ser på arbeidene mine før de er ferdige
, sier hun, tydelig brydd. - Akkurat nå ser ikke teppet så veldig overbevisende ut, jeg må innrømme det, men det er fortsatt tidlig i prosessen.
- Jeg skal forresten lage en sånn Ego-kopp fra Iittala, som skal stå oppå teppet, kjenner du til den koppen?
spør hun, og drar frem den originale. - Det er et designikon, en spesielt fin kopp.
- Tanken er at det skal henge en sånn tepose av merket Yogi Tea fra den, du vet den teen som har et sånt visdomsord trykket på hver tepose?
Ja, jeg kjenner til den, det er ikke mange dager siden jeg nøt en kopp te akkompagnert av ordene Oneness is achieved by recognising your self. Det aner meg at Åsil er inne på noe jeg har tenkt mye over selv i det siste. Vår tids evige søken innover i oss selv. Med velstanden og fritiden bruker vi mer og mer tid på alternative behandlinger, yoga og meditasjon. Åsil dømmer ingen, men hun skaper et rom for å reflektere over denne jeg-kulturen.
Illusjonen.
Det var under fjorårets Høstutstilling at navnet Åsil Bøthun plutselig var på alles lepper. - Har du sett Hunter-støvlene?
spurte folk etter å ha besøkt samtidskunstutstillingen alle elsker å hate. Kunstnerens verk var en kopi av de ekte støvlene. For deg som ikke henger med på moteverdens flyktige trender: Hunter er en 150 år gammel merkestøvel fra Skottland, ment for jaktbruk. Men det var før supermodellen Kate Moss for en del år siden dukket opp på en gjørmete festival, i akkurat disse støvlene med korte ola-shorts til. Sommeren etter trasket Oslo vests unge kvinner opp og ned Bogstadveien med svette føtter i slagstøvler. Salget tok av, og prisen ble raskt justert opp. Nå var altså disse støvlene å se på statens årlige høstutstilling. - Jøss, men er det ikke?
var den gjengse reaksjonen blant publikum. Etter som man nærmet seg verket, så man imidlertid støvlene for hva de egentlig var; papir, gips, sparkel og maling. Kunstneren hadde servert publikum en ubrukelig kopi. Ren illusjonisme.
Kunstnerliv.
- Jeg tror den høstutstillingsprisen er OK
, sier Åsil. - Man får masse oppmerksomhet i media. Samtidig som janteloven er ruvende, selvfølgelig. Man skal jo helst ikke stikke seg frem.
Åsil Bøthun tilhører den ikke-kommersielle delen av kunstscenen. Hun har solgt fem verk på 13 år og er helt avhengig av stipend og deltidsjobb for å få ting til å gå rundt. Verkene hennes er ikke ment for å pryde norske hjem, derfor er markedet begrenset til institusjoner og spesielt interesserte. Den lille familien på tre flyttet fra stive boligpriser i Oslo og ut hit til ingenmannsland for å kunne forene kunstnerliv og familieliv. Men på tross av kunstnerøkonomi er det likevel som om Åsil Bøthun omgir seg med en aura av eksklusivitet. Kanskje er det filmstjerne-utseendet, eller det at hun kommer fra et borgerlig hjem. Eller kanskje det først og fremst handler om kunstverkene hennes. For de er ikke tilfeldige, de objektene hun velger å kopiere; et silketørkle fra det eksklusive merket Hermès, forbrukermagasinet D2, Hans Wegners ikoniske stol Y, for å nevne noe. Det hefter høy sosial status og kapital ved disse tingene, så hva handler kunstnerskapet egentlig om? Hva er det kunstneren prøver å fortelle oss?
Tingenes tilstand.
- Det er en overflate på tingene mine, det som ligger under er ikke så viktig
, forklarer Åsil.
Hun tenker seg om et øyeblikk.
- Det er jo mye sånn samtiden er. Globale trender, alle streber etter et høyere forbruk. Forbruket er litt vemmelig, egentlig. Flere av vennene våre som ikke er kunstnere, har påtagelig god råd. Det er nesten så jeg tenker at de får kunstige behov. De får behov for å skifte ut bilen annethvert år.
Fra et kunstteoretisk perspektiv er det nærliggende å tolke Bøthuns verk nettopp som en kritikk av forbrukersamfunnet. Hun tar kjente merkevarer, kopierer dem, flytter dem fra deres opprinnelige sfære og inn i galleriets kliniske omgivelser. Der inne ser vi disse tingene med et nytt, kritisk blikk. De kjente objektene blir redusert til overflate, de tømmes for mening.
- Jeg ønsker egentlig ikke bare å være kritisk. Verkene mine er mer en kommentar til den kulturen vi lever i. Alle disse tingene kan jo leses som et tegn på en enorm usikkerhet. Ukultivert er et negativt ladet ord, men spesielt i Norge er vi ikke oppvokst med et forhold til estetikk. Vi er analfabeter på det, derfor tror jeg vi har behov for å hoppe på samme trender.
– Er du opptatt av vakre designobjekter selv?
- Jeg vil si at jeg har et reflektert forhold til det, men jeg er jo en del av denne velstandskulturen, det er jeg jo fullstendig klar over.
Åsil var et såkalt forsvarsbarn. Som datter av en general ble hun stadig flyttet på i barndommen. Hun ble født i Stavanger og har vokst opp på Ørlandet, i Bodø, England, USA og i Oslo.
– Har du blitt rotløs?
- Ja, jeg er jo rotløs. Jeg tror det er derfor jeg er så opptatt av ting. Vi tok jo med tingene våre, selv om vi flyttet. Det er mulig tingene ble det jeg forbandt med hjemmet. Jeg har arvet en del designmøbler av foreldrene mine, og de er kjempeviktige for meg. Det er nok en link der til kunstnerskapet mitt.
Håndverkeren.
Hvert eneste objekt kopierer hun ned til hver minste detalj. Det er nok også bakgrunnen for folks fascinasjon for arbeidene. Dette er ekte håndverk. Sånn sett skiller hun seg ut fra andre idébaserte konseptkunstnere.
- Folk skjønner arbeidene mine. De trenger ikke masse teori for å forstå dem. Så kan heller kunsthistorikere teoretisere.
Hun tok utdannelsen sin på Kunst- og håndverksskolen, ved institutt for farge.
- Jeg begynte på tekstil, så jeg har jo håndverket i bunnen. Arbeidsprosessen må være fysisk, selv om idéen er utgangspunktet. Jeg må kjenne materialene. Med kamera for eksempel, er det som om noe kommer mellom meg og verket.
– Du må jo være en skikkelig perfeksjonist?
- Nei, det er en illusjon, det også. Livsmottoet mitt er måteholdenhet. Mange av arbeidene er ødelagt, men det gjør ikke meg noe. Jeg lagde en stol en gang, til en utstilling på UKS (Unge kunstneres samfund), og så var det faktisk en dame som satte seg på den og smadret den. Hun trodde det var en ekte stol!
– Det må du jo nesten ta som en kompliment!
- Ja, men det var jo selvsagt litt kjipt, for jeg måtte reparere den. Samtidig synes jeg det var litt fint, en unik opplevelse. Dette verdifulle kunstobjektet var plutselig bare skrot.
Og dette er jo selve paradokset i Åsils kunstnerskap, for selv om hun imiterer eksklusive designobjekter, er jo nettopp kunstobjektet i seg selv sett på som det mest eksklusive av alle objekter. Kunst og kapital går hånd i hånd, noe Åsil er fullstendig klar over.
- Når du velger å bli kunstner, setter du deg litt utenfor forbrukersamfunnet, samtidig som du er midt oppi det. Kunsten er jo ofte en arena folk strekker seg etter når de har penger.
Faktaboks
- Åsil Bøthun (f. 1971)
- Utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Winchester school of Art i England.
- Vinner av Høstutstillingsprisen 2013 for verket Hunter.
- Har hatt en rekke separatutstillinger de siste årene, blant annet i Oslo, Svolvær, Haugesund og Bodø.
Relaterte kunstverk

Avreise

Etterpå

Flyktning

Fra Hedda

ARNOLD. Capitello Edition

ARNOLD. Collector's Edition

Loving in extraordinary times

Colum, in grey

Colum, in pink

Vase 2

No longer fear the darkness (gold)

Time is a storm in wich we are lost

I hold your faith, hold mine

I hold your faith, hold mine

Victory over ignorance

Mot byen

Isola

Bok: Mia Gjerdrum Helgesen

Utgave 4 2019

Utgave 3 2019

Andy Warhol. Seven Illustrated Books 1952–1959

Peter Lindbergh, Shadows on the wall

Annie Leibovitz (Collector's Edition)

Rotter/Oliven

Absolut Viskum III

Kjærlighet fra Gud IV

Kjærlighet fra Gud III

Kjærlighet fra Gud II

Kjærlighet fra Gud I

Speilbilde

Mord med spade

Mordet på Andreas som bader

Car crash

Frogner kirkegård

Utgave 1 2016

Utgave 1 2015

Utgave 5 2014

Utgave 1 2014

I Hate Art XV

Utgave 6 2013

Utgave 3 2013

Utgave 2 2013

Utgave 1 2013

Utgave 5 2012

Utgave 4 2012

Utgave 3 2012

Utgave 2 2012

Utgave 1 2012

Utgave 6 2011
