Aase Texmon Rygh: Møbius Trippel (1998)

Forrige

Neste

 

Av Mette Dybwad Torstensen.

KUNST 3-2013: Aase Texmon Rygh (f. l925) er Norges første og, ifølge henne selv, siste klassiske modernist med sine nonfigurative verker. Skulpturen hennes i Ekebergparken har kunstnerens umiskjennelige signatur: den forenklede form. Men kunstneren har sagt at det også ligger en fortelling bak hennes skulpturer. Og en fysisk kjempejobb.

I 2012 deltok Aase Texmon Rygh på dOCUMENTA 13 i Kassel blant verdens fremste samtidskunstnere. Det sier mye om hennes like unike posisjon i norsk billedhuggermiljø, 63 år etter at hun debuterte på Høstutstillingen med Trepike I, en stramt komponert, stående kvinne, med treets årringer i dekorativt spill. Kritikerne roste den sikre formbeherskelsen og fraværet av individuelle, psykologiserende trekk. Siden har hun hatt et 20-talls separatutstillinger og over 40 skulpturer i offentlig eie. Hun har etter hvert vunnet stor anerkjennelse, og i 2001 ble hun ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. For sin lange innsats i kunstens tjeneste ble hun invitert til å holde en stor retrospektiv utstilling på Henie Onstad Kunstsenter i l992. Samtidig skrev Øivind Storm Bjerke hennes biografi på forlaget Grøndahl Dreyer. Du finner i dag flere av hennes verk på Nasjonalmuseet og på Henie Onstad. På Farmannstorvet i Tønsberg kan du også hilse på hennes Bjørn Farmann-monument, som ble reist til byens 1100-årsjubileum i 1971.

- Det er forunderlig å se tilbake, jeg møtte mye motstand. Jeg kom alene, ble alene og har vært alene. I 1950-årene var jeg den eneste som trodde på og satset på noe annet enn den naturalistiske retning. Men jeg kom innenfor og nær publikum, og det er viktig. Jeg har laget mindre ting i stueformat som alminnelige mennesker har kjøpt, fortalte Texmon Rygh i et intervju med Dagsavisen.

Temaet Møbius viser til et fenomen som matematikere lenge har vært opptatt av: Det såkalte Möbius-båndet som er en kontinuerlig overflate som dreies 180 grader før endene festes sammen, slik at en ved å følge flaten rundt kommer tilbake til utgangspunktet. I 1980- og 1990-årene skapte Texmon Rygh fem varianter over temaet, som Møbius Rund. Norges forskningsråd kjøpte i 1988 en liggende variant, Rogaland Kunstmuseum en stående i 1995, i 1990 laget hun en dobbel Møbius og i 1998 den triple varianten som står i Ekebergparken.