Formering på papir

Forrige

Neste

 

Av Ina Gravem Johansen , KUNST #4/2025.

I vinter vises en unik utstilling av Kjell Pahr-Iversen (f. 1937) hos Fineart. Billedkunstneren fra Stavanger som startet karrieren med tegning, presenterer papirarbeider fra ulike perioder av et langt kunstnerskap. Flere av verkene har aldri vært vist tidligere.

Som ung drømte Kjell Pahr-Iversen om å studere biologi. Isteden ble han billedkunstneren som jobber med lerretet som et habitat. Fra det blanke arket starter veksten. Formeringsprosessen der figurer gradvis erobrer underlaget, utfyller og tar plass. Slik engen, horisonten og hele kloden fylles av liv og former gjennom en uendelig syklus av formering, utvikling, forgjengelighet og nytt liv.

Tegninger fra ulike land

Paris, København og Amsterdam. Kunstneren som bor i Stavanger, har reist mye og hatt ulike land som adresse gjennom livet. En stadig forflytning som delvis er forklaringen på at nettopp verk på papir er tilbakevendende i kunstnerskapet:

– Siden jeg har bodd mange steder, har papirformatet ofte vært det mest passende og praktiske. Det gir mulighet for å jobbe spontant og fleksibelt, en kan lett rulle arbeidet sammen og reise videre. De papirverkene som stilles ut, har blitt til i forskjellige faser av livet, noen er også helt nye. Jeg har brukt både fargestifter, oljemaling og akryl som verktøy. Eller bare kull. I et større perspektiv handler utstillingen om vekst, slik det meste egentlig gjør.

Kunstnere bruker ofte et eget fagspråk når de skal beskrive arbeidet sitt, slik alle profesjoner utvikler sine spesifikke begreper. Pahr-Iversen snakker gjerne om verkene, teknikkene og historiene bak. Men språket han bruker, skiller seg fra det en kanskje forventer fra en erfaren kunstner med en stor produksjon og lang CV. For når han omtaler sitt kunstnerskap, forteller han om fotosyntesen. Veksten av arter som sameksisterer, utvikler, formerer og fyller floraen. Hvordan biologiens sykluser er fasiten til alle funderinger rundt klodens liv og metaforen for alt skapende virke.

Å møte et tre

Som liten studerte han blomstene. Linjene og kontrastene som ble skapt av lyset som skiftet gjennom sekunder, dager og årstider. Dette dokumenterte og bearbeidet han i tegninger.

Pasjonen for naturen fulgte den unge kunstneren gjennom utdanningen ved Bergen Kunsthåndverkskole og kunstakademiene i København og Amsterdam. En dypere forståelse for kunstens DNA utviklet seg under veiledning fra den danske grafikeren Povl Christensen i København. Han ble en viktig mentor og utfordret kunststudenten til å gjengi solens skyggespill på en husvegg. Men da Pahr-Iversen sa seg ferdig etter 3–4 ukers perfeksjonering med blyanten, utbrøt grafikeren: «Har du virkelig ingen respekt for det du skaper?»

– Jeg lærte enormt de årene jeg bodde i København. Om kunstens vesen, som er noe mer enn teknikker og gjengivelse. Da jeg senere flyttet til det flate landskapet i Holland, åpnet forståelsen for perspektiver seg for alvor. I tulipanåkrenes nærmest strømlinjeformede landskap skimtet kunstneren et tre mot horisonten. Pahl-Iversen beveget seg mot treet. Men uten fjell og andre høyder å relatere til ble orienteringsevnen endret. Plutselig sto han ved treet, som ruvet ganske overveldende i landskapet. Den unge kunstneren ble så grepet av møtet og nærheten til den eneste levende skikkelsen som strakk seg høyere enn et menneske, at han dypt beveget omfavnet treet:

– Ingen så dette opptrinnet, heldigvis. Men opplevelsen var svært viktig i min utvikling som kunstner. Jeg erfarte at perspektiver og opplevelser i landskapet endrer seg fundamentalt med naturens særtrekk ulike steder på jorden. I den norske fjellheimen kan store skoger virke små, mens i et flatt landskap vil blomsten ruve og menneskene være kjemper.

Det starter gjerne med fokus på den ene formen, planten eller strukturen. Ofte jobber Pahr -Iversen fram serier av sine verk, og en av disse har tittelen «Treet i Holland».

Vindu til perspektivet

Papirverkene som stilles ut, er fargerike, formfulle og detaljerte. Ved første øyekast ser en kanskje abstrakte verk, men når blikket hviler i rikdommen av mønster og farger, trer gradvis konkrete objekter fram. Fuglen som seiler på vinden, soppen som strekker hatten mot lyset. Bladverkets årenett når en studerer det helt nært, eller den ville engens mangfold av strukturer og nyanser.

Er det alltid naturen som er utgangspunktet for dine motiver?

– Nei. Det er synet som er utgangspunktet. Eller perspektivet. Alt handler om ståstedet en velger. Det definerer hva en ser og dermed hva som blir utgangspunktet for enhver tankeprosess eller et kunstnerisk motiv.

Kunstneren som er inne i sitt 88. år, forteller om et tydelig barndomsminne som beskriver hvordan motiver og perspektiver henger sammen:

– Da jeg vokste opp, bodde vi i et lite hus utenfor byen. Om sommeren når solen stekte, sa mor ofte: «Lukk opp vinduet!» Og der, i vindusrammen åpenbarte det seg former, farger, årstid, lukt og lys. Om jeg sprang ut og så inn gjennom det samme vinduet, ble bildet, lukten og fargene helt annerledes. Perspektivet er avgjørende for hva vi mennesker ser, slik er det også for kunstneren. Så lar jeg formene formere seg på papiret. Befolke habitatet, slik alt levende liv tar plass og fyller ut ethvert naturlig lerret.

Pahr-Iversen har hatt en rekke separatutstillinger i inn- og utland. Han er tildelt flere utmerkelser, og i 2020 ble han utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sitt store kunstneriske virke.