Art deco fyller 100 år
Av Michael Dee , KUNST #2/2025.
Art deco fyller 100 år
I 1925 ble den store utstillingen Exposition Internationale des Arts Décoratifs arrangert i Paris. Det var den franske regjeringen som stod bak, og formålet var å vise de nye strømningene innen det som ble kalt style moderne – en moderne stil innen arkitektur, interiørdesign, møbler, glass, smijern og annen dekorativ kunst. Begrepet style moderne var noe diffust da stilen igjen ble populær på 1960-tallet, og det var da den fikk navnet art deco. I år markeres 100-årsjubileet for utstillingen som virkelig etablerte stilen internasjonalt.
En utstilling uten sidestykke
Dagens store kunst- og designmesser er imponerende, men de kan ikke måle seg med Exposition Internationale des Arts Décoratifs i Paris i 1925. Utstillingsområdet var på rundt 30 hektar og strakte seg fra Hôtel des Invalides til Grand Palais. Hele 15 000 utstillere presenterte sine verk i spesialbygde paviljonger og bygninger. Utstillingen åpnet 29. april og varte til 30. oktober, og da dørene stengte, hadde hele 16 millioner besøkende vært innom. I anledning 100-årsjubileet vises nå utstillinger på begge sider av Atlanteren.
Jakten på det nye
Art deco var stilen som fulgte etter art nouveau – verdens første moderne, internasjonale kunst- og designbevegelse. Art nouveau oppstod rundt 1880 og var preget av myke, organiske former, noe som påvirket arkitektur, grafisk design, møbler og kunsthåndverk, særlig i Frankrike og Belgia. I Tyskland og Østerrike-Ungarn utviklet stilen seg til en mer geometrisk form kalt jugendstil. I andre land fikk den nasjonale særpreg, slik som i Barcelona, hvor den ble et uttrykk for katalansk identitet.
Rundt 1910 begynte art nouveau imidlertid å bli sett på som utdatert. Men akkurat som art nouveau hadde mange uttrykksformer, ble også art deco en variert stil. I bydelen Auteuil i sørvestlige Paris finnes en rekke art deco-hus, og arkitekten Robert Mallet-Stevens tegnet så mange hus i en gate at den ble oppkalt etter ham. I nærheten ligger også Villa La Roche og Villa Jeanneret, designet av Le Corbusier, som begge var sentrale i utstillingen i 1925. Den nye arkitekturen de stod for, ble av konservative kritikere beskrevet som «avskyelige hvite bokser». Den ble muliggjort takket være nye materialer som armert betong og plateglass som tillot store vinduer og utkragede bygningsdeler.
Paris – en smeltedigel for kunst
Art deco var allerede etablert i Paris flere år før utstillingen åpnet. Byen var et samlingspunkt for kunstnere, og her ble de første kubistiske maleriene til Picasso og Braque vist – verk som hadde stor innflytelse på art deco. Det var også i Paris Serge Diaghilevs berømte russiske ballett holdt til, og kunstnere ble engasjert til samarbeid. I denne kreative atmosfæren oppstod den tidlige art deco, med velstående mesener på jakt etter det nye. Sonia Delaunay, kunstner og designer, åpnet sin egen eksklusive butikk der hun solgte klær og tekstiler i sin egen art deco-stil.
«Samlerens paviljong»
For dem som var involvert i art deco, var stilen en totalopplevelse. Filmregissør Marcel L’Herbier ønsket å understreke dette og laget filmen L’Inhumaine (Den umenneskelige) i forkant av utstillingen. Filmen, kalt «den første stilfilmen», kombinerte melodrama og science fiction. Arkitekten Mallet-Stevens designet kulissene, kunstneren Fernand Léger skapte interiøret til et laboratorium, moteskaperen Paul Poiret designet kostymene, og datidens fremste designere bidro med møbler, smykker og andre gjenstander. Et av høydepunktene i utstillingen var Samlerens paviljong, skapt av Jacques-Émile Ruhlmann. Paviljongen, som raskt ble kjent som Ruhlmanns paviljong, ble designet av hans venn, arkitekten Pierre Patout. Her samarbeidet 25 ulike kunstnere og designere om å skape en helhetlig estetisk opplevelse, med alt fra møbler til skulpturer og smijernsobjekter.
100 år med art deco
I år markerer Musée des Arts Décoratifs i Louvre jubileet med flere art deco-utstillinger. Den første, viet Jacques-Émile Ruhlmann, varer til 1. juni. Kurator Bénédicte Gady forklarer: – Ruhlmann er den designeren som mest av alle legemliggjør art deco. Hans paviljong i 1925 var en av utstillingens største attraksjoner. Han ønsket å skape det perfekte hjem, der hver eneste detalj bidro til en eksklusiv helhet. Museet vil også vise en utstilling om motedesigneren Paul Poiret fra 25. juni til 11. januar. Poiret revolusjonerte moten ved å frigjøre kvinner fra korsettet, skape enkle, flytende silhuetter og introdusere sterke farger og dristige mønstre – det som ble kjent som art deco-mote eller jazzmote. Senere i år åpner Hundre år med art deco (21. oktober–29. mars), hvor museet viser både klassiske art deco-mesterverk og hvordan stilen ble tolket etter gjenoppdagelsen på 1960-tallet og frem til i dag.
Art deco – en stil i bevegelse
Art deco fikk en enorm innflytelse, noe som kan sees i byer som Brussel, hvor både praktvillaer, offentlige bygninger, kirker og synagoger ble bygget i stilen. På 1930-tallet utviklet art deco seg til en mer strømlinjeformet versjon inspirert av luksusdamperne som krysset Atlanteren. Chrysler Building i New York er kanskje den mest kjente representanten for denne varianten, som også påvirket design av biler, møbler og husholdningsapparater. Innen malerkunsten ble art deco særlig kjent gjennom Tamara de Lempicka, som malte stiliserte, elegante portretter av samtidens elite. I USA fikk stilen også en sosial og politisk dimensjon gjennom de monumentale veggmaleriene som ble finansiert av president Roosevelts Works Progress Administration på 1930-tallet. Men med utbruddet av andre verdenskrig i 1939 ble art deco avløst av mer funksjonalistiske idealer, som International Style. På 1960-tallet kom imidlertid en renessanse for stilen.
Art deco gjør comeback
1960-tallet var en tid preget av både jakt på det nye og gjenoppdagelser av det gamle. Art deco fikk sin offisielle betegnelse i 1966 i forbindelse med en utstilling på Musée des Arts Décoratifs. To år senere utkom den første store boken om stilen, Art Deco of the 20s and 30s av Bevis Hillier. Siden den gang har art deco fortsatt å fascinere, og i dag er den en av de mest gjenkjennelige og beundrede stilretningene innen kunst, arkitektur og design. I likhet med Rod Stewarts suksess med albumet Atlantic Crossing fra 1975, har art deco fortsatt å krysse grenser – 100 år etter at stilen først tok verden med storm.