Kryptokunst

Forrige

Neste

Trym Ruud.  

Av Lillian Reif , KUNST #4/2021.

Kunstfotograf David Yarrow slutter aldri å fascinere sitt voksende publikum med bilder av ville dyr, det ville vesten, vakre kvinner eller som nå; scener fra Alfred Hitchcocks mytiske univers. I oktober skal han nok en gang trollbinde oss på Galleri Fineart i Oslo

Noe av poenget med å kjøpe kunst er at den er eksklusiv, ekte og at den kun finnes i små opplag. Dette har jo vært ganske problemfritt når det gjelder fysiske kunstverk som man får til odel og eie. Ved kjøp av kunst som f.eks. grafikk eller fotografi har man beholdt autensiteten ved at kjøper får en garanti om begrenset opplag.

Men i kjølvannet av et kunstmarked der den digitale kunsten får større og større plass, oppstår det en del problemstillinger man som kunstner eller kunstkjøper må ta stilling til. Kunstnere som før ikke hadde en arena for å få vist frem kunsten sin, kan i skrivende stund potensielt nå ut til millioner av tilskuere. Dette er supert hvis man bare vil vise frem kunsten sin og få kommentarer fra fans, men hvis man som kunstner ønsker å leve av å skape digital kunst, oppstår det en del utfordringer.

Kjøperne har heller ikke kunnet få noen som helst forsikring på at verket de har betalt for, ikke bare spres rundt i alle digitale medier.

Men, ting har begynt å forandre seg. Kunstverdenen har skjønt at hvis det skal være mulig å leve av denne type kunst, må man sikre eksklusiviteten på verkene. Og det man har gjort, er å benytte seg av den såkalte blokkjedeteknologien. Dette er en teknologi som sikrer opphavsrett og eksklusivitet for både kjøper og selger. Blokkjede er et system som gjør det nærmest umulig å forandre eller hacke den programmerte informasjonen, og er i så måte perfekt for oppbevaring av digitale verk. Ved hjelp av dette verktøyet er det nå blitt mulig å selge og kjøpe kunst slik man gjør med et vanlig kunstverk. Altså at dette verket kun er ditt. Blokkjede har vanligvis vært brukt til mer tradisjonelle forretningstransaksjoner som ikke har noe med kunst å gjøre, men da kunstverdenen skjønte at man kunne bruke denne teknologien for å sikre seg eksklusivitet, har det tatt av med salg av kunst på digitale flater.

Kryptokunst, også kalt NFT (Non-Fungible Token), er unike digitale kunstverk. Kryptokunsten inneholder en digital kode som er ditt bevis på eierskapet og som gjør det umulig å kopiere eller videreselge den digitale kunsten. Hvis du kjøper et verk, er verket ditt til odel og eie, men kunstneren kan fremdeles beholde opphavsretten (copyright) og reproduksjonsrettigheter. Det samme gjelder jo for et fysisk kunstverk. Alle kan kjøpe en Monet-print, men bare én person kan eie originalen.

Når man eier kryptokunst, eier man altså ikke copyrighten, og alle som vil kan gå på nett og se på verket, men du vil altså stå som eier.

Så hvorfor eie et verk som du ikke får fysisk med deg hjem, ikke kan reprodusere og som alle likevel kan se?

Igjen kommer man tilbake til eksklusivitet. Det at man faktisk eier et verk, enten det er digitalt eller fysisk, gjør noe med følelsene våre rundt kunsten. Det finnes mange grunner til å samle på kunst, og de fleste er felles for de to kunstformene. Satser man på digitale verk, handler det i like stor grad om interessen for kunst og diskusjonen rundt den. Det handler om å bygge opp en samling fra bunnen (og her kan man virkelig få med seg tidlige verk fra en kunstner), og man kan bygge seg et eget virtuelt online-galleri. Statusen rundt det å eie et kunstverk er ikke lavere fordi det er virtuelt. Hovedforskjellen er at du ikke kan plassere det fysisk på veggen din hjemme (med mindre du laster det ned til en digital skjerm og henger den på veggen).

For mange spiller det ikke så stor rolle om verket er fysisk eller ikke. Konseptkunsten – kunst som legger større vekt på ideen bak verket enn selve verket – har lenge hatt en sentral plass i kunstverdenen. Bare tenk på Maurizio Cattelans verk Comedian (2019), som består av en ekte banan teipet til en vegg. Verket kom i et opplag på tre, og to av verkene har blitt solgt til for 1,2 millioner dollar pr. stk. Alle kan jo kjøpe seg en banan og teipe den opp på veggen, men her handler det om statusen ved å kunne si at man har kjøpt ideen om verket, og ikke det fysiske objektet. Så på mange måter er kryptokunst det ultimate konseptuelle verket, separert fra den fysiske verden, og eksisterer kun i en piksilert idéverden.

Mange kunstsamlere har uansett ikke plass til all kunsten sin hjemme, men oppbevarer den på lagre og tar den ytterst sjelden frem. På mange måter er den digitale kunsten mer tilgjengelig enn den fysiske. Ved bare noen tastetrykk på mobilen kan man gå inn og nyte synet av verkene man eier. Og hvis det er en god investering man er ute etter, kan kryptokunst kjøpes og selges på nett.

Kryptokunst som investering?

Som med all kunst, fysisk, konseptuell eller kryptokunst, finnes det ingen garantier for at verkene vil være verdifulle i fremtiden.

Mye av den energien som driver prisene opp i været i kryptokunstmarkedet, er basert på prisspekulasjoner og rask gevinst. Noen av verkene har en virkelig verdi og er laget av etablerte kunstnere, noen opererer kun som digitale kunstnere, og andre har sprunget ut fra den digitale spill-verdenen og har vanligvis ikke noen tilhørighet i det tradisjonelle kunstmarkedet. Så her er det plass til mange aktører.

Men kjøp og salg av NFT-er fostrer også kjøp og salg av tilsynelatende verdiløse verk, kun med intensjonen om å skape rask profitt. Da fastfood-kjeden Taco Bell la ut flere NFT-er for 0.001 Ethereum (rundt 30 NOK i dagens kurs), ble mange overrasket. Men i dag går flere av dem for titusener av kroner. I gimmicker som dette er det ikke lenger snakk om kunst, men om å utforske et marked og potensielt også ødelegge det.

Men det seriøse markedet der seriøse kunstnere og gallerier selger kunst som publikum har stor glede av, er voksende. Den verdenskjente kunstneren Damien Hirst tilbyr prints online der man kan velge mellom den digitale eller den fysiske varianten av verket man kjøper. Noen kunstnere tilbyr også en hybridløsning der man ved kjøp av et fysisk verk også får eierskap til det digitale verket. Man har nok bare så vidt begynt å se hva dette markedet kan tilby et seriøst og voksende publikum.

KUNST har tatt en prat med Linn Hestnes som tar en bachelor i kunsthistorie og visuelle studier ved Universitetet i Oslo. Hun forteller at en stor del av dette markedet springer ut av et ønske om å skape eksklusivitet på internett i et marked som jo nettopp er kollektivt.

Helt kort – hva er egentlig kryptokunst?

Kryptokunst, også kalt NFT-er, er unike heldigitale kunstverk som du kan kjøpe og selge. Ordet NFT, eller Non-Fungible Token, kan løst oversettes til «ikke-utbyttbare bevis». Dette forklarer også bedre hva du faktisk kjøper og selger: Når du kjøper kryptokunst, kjøper du teknisk sett ikke kunstverket, siden alle andre på internettet kan laste det ned og spre det videre. Du kjøper derimot et unikt bevis på at du er den rettmessige eieren av verket. Måten dette blir bevist på, er at ditt kjøp blir lagret som en del av blokkjeden. Informasjonen tilknyttet ditt kjøp blir en «blokk» som lenkes opp mot alle tidligere kjøp og salg av kryptovaluta og kryptokunst. Denne informasjonen blir ikke lagret på ett sted, men hos et stort nettverk av datamaskiner verden over. Slik blir det også et stort nettverk som anerkjenner at du er den faktiske eieren av verket, i stedet for én sentral aktør.

Hva er fordelene ved kjøp av kryptokunst sammenlignet med kjøp av fysisk kunst?

Er det noe som ikke er så bra med kryptokunstmarkedet?

Den største debatten dreier seg om hvor store skader kryptokunst kan påføre miljøet. De fleste markedene for kryptokunst bruker kryptovalutaen Ethereum, og alle transaksjonene blir dermed del av Ethereums blokkjede. Dette er i seg selv ikke så energikrevende, men problemet er at kryptovalutaen blir opprettholdt gjennom «mining». Det er datamaskinene som driver med kryptomining som har ansvaret for å koble en blokk opp mot en annen i blokkjeden, og denne prosessen krever utrolig mye strøm. En analyse fra New York Times viser for eksempel at bitcoin-mining årlig bruker 0,5 % av strømforbruket i verden – mer enn hele det årlige strømforbruket til Finland.

Det positive er at Ethereum jobber med å bli mer miljøvennlig gjennom å avvikle bruken av kryptomining. De skal erstatte måten transaksjoner blir godkjent på med en metode som kalles for «staking», eller satsing på norsk. Uten å gå for dypt inn i det tekniske betyr dette at det ikke lenger er datakraft og strømforbruk som opprettholder Ethereums blokkjede, men folk som satser Ethereum-mynter. Noen må satse penger for at andre kan bruke penger, med andre ord!

Kan du anbefale noen nettsteder hvor man kan kjøpe kryptokunst? Det finnes mange markeder for kryptokunst som vektlegger ulike ting. Den første og største markedsplassen er opensea.io. Her finner du alt fra kunst til musikk og samleobjekter. En lignende side er rarible.com. Ønsker du derimot et marked med mer håndplukkede kunstnere, anbefaler jeg sider som portion.io, niftygateway.com og superrare.com.

Kunne du gi en liten innføring i hvordan man begynner å kjøpe og selge kryptokunst?

Skaff deg en digital lommebok for Ethereum. Valutaens egen nettside, ethereum.org, har en liste over lommebøker de godkjenner og en guide for hvordan man kommer i gang. Kjøp Ethereum. Noen markedsplasser, som NiftyGateway, bruker også dollar. Lag en bruker/Koble din digitale lommebok til markedsplassen. Sett deg inn i retningslinjene for markedsplassen da de har ulike regler rundt dette. Finn kunst du liker og kjøp den!

Intervju med Trym Ruud

Trym Ruud (f. 1998) er Norges mestselgende kunstner innenfor kryptokunstmarkedet. Bare siden han begynte å skape NFT i januar i år, har han hatt en omsetning på 22–24 millioner kroner.

– Jeg er jo i utgangspunktet utdannet grafisk designer, forteller den unge kunstneren på telefonen fra Paris.

– Og selv om jeg har tegnet hele livet, var det først da jeg begynte å lage NFT-er at jeg ble etablert som kunstner. Jeg hadde gamet mye før, men fant ut at det var mye mer konstruktivt for meg å jobbe med å skape verk i 3D. Så jeg ble interessert i kryptokunst da jeg skjønte at det fantes plattformer der jeg kunne selge bildene og 3D-verkene mine.

Hvordan lager man kryptokunst, sånn rent praktisk? – Det enkleste er jo å ta et bilde av en tegning og laste det opp, for så å legge det ut på en plattform. Men selv lager jeg bilder og 3D-verk i et gratisprogram som heter Blender. Og i dette programmet eksperimenterer jeg meg frem til forskjellige former og figurer som passer inn i uttrykket mitt. Så legger jeg ut verkene på salgsplattformene Rarible og Open Sea hvor de blir solgt som NFT-er. Akkurat nå har jeg solgt alle verkene mine, men jeg har 95 verk som ligger ute i sekundærmarkedet.

– Hva er fordelene ved kryptokunst etter din mening? – Det er mange fordeler, kunstverket kan f.eks. aldri bli skadet. Det er også alltid tilgjengelig for å vises slik at alle kan se dem, samtidig som man kan se hvem som eier det. Det er ikke mulig å stjele eller kopiere. Så det er et ekte eierskap.

– Hvor mye har du tjent på kryptokunst? – Jeg har omsatt for 22–24 millioner, men jeg er ikke så komfortabel med å gå ut med hvor mye jeg har tjent. Men jeg har tjent en god del millioner, for å si det sånn. Og det har gjort at jeg kan leve av å være kunstner.

– Hva skal du gjøre fremover? – Jeg skal fortsette å leve av kunsten. Både ved å skape kryptokunst og ved å skape fysiske verk og stille ut i fysiske gallerier. Det å jobbe med kunsten helt fysisk og stille ut i galleri er noe av det morsomste jeg har gjort. Og det hadde ikke vært mulig uten kryptokunsten.