Cocktail-kunsthistorie

Forrige

Neste

 

Av Therese Sjøvoll.

Dette er «cocktail-kunsthistorie» - akkurat nok kunnskap om en periode til å klare kunstpraten over en cocktail, og en stor nok sup til at du får lyst på mer. Til kildene! Ut og se, les og lær mer om post-impresjonismen.

Kunsthistorisk sett kan slutten av 1800-tallet oppleves som et sammensurium av ulike kunstbevegelser og -ismer. Grovt sett er det to hovedretninger innen kunsten i siste halvdel av 1800-tallet: impresjonisme og post-impresjonisme. Impresjonistene malte øyeblikket og det moderne liv. Gjerne urbane scener eller landskapsbilder. Impresjonistene forkastet sentralperspektivet og introduserte nye vinkler og utsnitt. De var opptatt av lys, optikk og persepsjon, og de brukte sterke, klare farger som ble påført med små, korte strøk slik at malingen blandet seg på lerretet. Post-impresjonismen oppsto mot slutten av 1880-årene i Frankrike som en reaksjon på impresjonismens objektivitet og naturalisme. Retningen kalles også for senimpresjonisme og neoimpresjonisme på norsk.

Et samlebegrep

Post-impresjonisme er et samlebegrep for mange individuelle stilarter og ulike retninger. Felles er fokuset på følelser. Impresjonistene var opptatt av den spontane registreringen av lys, farge og andre optiske inntrykk, mens post-impresjonistene var mer interessert i å uttrykke følelser gjennom forenklede former og farger. Maleriets struktur og formale orden blir viktig for post-impresjonistene, som beveger seg vekk fra naturalismen og mot abstraksjon.

Post-impresjonistene jobbet i stor grad selvstendig og definerte ikke seg selv som en gruppe eller en kollektiv bevegelse. Navnet post-impresjonisme ble tillagt dem av kunstkritikeren Roger Fry (1866-1934) i forbindelse med en utstilling i London i 1910, som ble kalt Manet and the Post-Impressionists.

Blant de viktigste post-impresjonistene regnes Georges Seurat (1859-1891), Paul Gauguin (1848–1903), Vincent van Gogh (1853-1890) og Paul Cézanne (1839-1906).

Seurat

Georges Seurat kalles også for neoimpresjonist, eller nyimpresjonist. Seurat var, i likhet med impresjonistene, interessert i det optiske. Han ville systematisere optiske inntrykk, og hans maleriske fremgangsmåte kalles pointillisme, av det franske «point» (punkt eller flekk). På norsk kan vi kalle det prikkmaleri. Seurat satte små, presise prikker med ren farge ved siden av hverandre, som øyet så skulle sørge for å blande sammen til en tredje farge. På nært hold er maleriet en semi-abstrakt blanding av farger, og motivet fremtrer først når du tar et par steg tilbake. I motsetning til impresjonistenes flyktige øyeblikksinntrykk var Seurats malerier strengt organisert etter klassiske komposisjonsregler. Fremgangsmåten var også svært tidkrevende og forutsatte stor nøyaktighet. Et av Seurats mest kjente malerier er Søndag ettermiddag på La Grande-Jatte (1884).

Gauguin

Slektskapet med impresjonistene er også tydelig hos Paul Gauguin, som har blitt omtalt som syntetist, symbolist, cloissonist, primitivist og post-impresjonist. Han eksperimenterte med ulike stiler, men var gjennomgående opptatt av rene, klare farger. Han interesserte seg for fargenes harmoni og linjenes mønster. Gauguin tok avstand fra den tradisjonelle, naturalistiske fremstillingen av verden, og var mer opptatt av maleriets flate enn å skape et inntrykk av dybde.

Farger og form var likeverdige for Gauguin i hans syntetiske periode. I denne perioden var han også intenst opptatt av det åndelige og religiøse, og fargebruken er sterk, som i Jakobs kamp med engelen (1888). I Den gule Kristus (1889) dekker fargen store områder, og formenes konturer angis med tykke, mørke streker. Stilen i begge disse bildene har blitt kalt for cloisonnisme, fordi de kan minne om emaljearbeider der det er skillevegger mellom fargene, eller glassmaleri der blyinnfatninger skiller fargene.

Gauguin reiste mye. I de senere årene av sitt liv rømte han fra moderne sivilisasjon og teknologi, og oppsøkte det eksotiske og «primitive» på Tahiti i det sørlige Stillehavet. Her bosatte han seg og malte bilder av en rekke nakne unge piker, ispedd lånte motiv og elementer fra tahitisk kultur. Gauguin regnes som en innovatør og en av den moderne kunstens grunnleggere.

Van Gogh

Vincent van Gogh var opptatt av det personlige uttrykket fremfor en naturalistisk fremstilling av motivet. Han ville engasjere betrakterens følelser. Van Gogh var ekstremt produktiv, og i løpet av bortimot ti intense år malte han om lag 900 malerier, og nærmere 2000 arbeider totalt. I de siste 70 dagene av sitt liv malte han et maleri om dagen, blir det påstått.

Van Gogh var påvirket av impresjonistenes bruk av klare farger og løse penselstrøk, Seurats pointillisme og japansk kunst. Han var opprinnelig fra Nederland, men reiste til Paris og bosatte seg senere i Arles i Frankrike. I Paris, i 1887, møtte han blant andre Paul Gauguin, og Gauguin og van Gogh utviklet et nært vennskap. Begge var i en periode bosatt i Arles, og de arbeidet sammen der.

Van Gogh brukte sterke farger som rødt, gult, oransje, blått og grønt. Malingen ble påført tykt med raske strøk, og hans lerreter har en tydelig overflatetekstur. Han malte en rekke selvportretter, og i den øvrige motivkretsen finner vi solsikker og iriser, natur og bylandskap, stjernehimler og interiører. Van Gogh var opptatt av å skape visuell rytme og bevegelse over lerretets flate, og perspektivet - særlig i interiørene - er ofte sterkt fordreid.

Van Gogh nærmer seg verden med et intimt og personlig blikk, og det er ikke den samme optiske fasinasjonen og vitenskapelige tilnærmingen som vi ser hos impresjonistene. Van Goghs bilder formidler følelser og påvirker emosjonene, og hans malerier oppfattes ofte som melankolske og stemningsladede.

Van Goghs billedverden og malestil settes ofte i sammenheng med hans helseproblemer. Han hadde epilepsi og psykiske problemer. Vi vet at han hadde depresjoner og hallusinasjoner, han hadde muligvis en bipolar lidelse og kanskje også blyforgiftning. En mye omtalt episode i hans liv var da han skar av seg øret, en førjulsaften i 1888, etter en krangel med Gauguin. Øret ble deretter levert til en prostituert på et lokalt bordell i Arles.

Van Gogh døde ung etter å ha skutt seg selv i brystet, og han har blitt selve personifiseringen av den tragisk lidende kunstneren. Han opplevde lite kommersiell suksess mens han levde, men etter sin død har hans arbeider oppnådd stor popularitet. Van Goghs kunst har hatt betydelig innflytelse på fauvismen og ekspresjonismen.

Cézanne

Paul Cézanne representerer kanskje det sterkeste bruddet med impresjonistene. Hans bilder ble vist på den første impresjonist-utstillingen i 1874, og i likhet med impresjonistene ble han møtt med sterk kritikk. Impresjonistmalerne likte heller ikke bildene hans. De var for radikale, selv for dem.

Impresjonistene var opptatt av naturens flyktighet, og ville fange lyset på lerret. Cézanne, derimot, ville ikke bare avbilde eller presentere naturen. Han ville konstruere en ny virkelighet parallelt med naturen, og for å oppnå dette søkte han å skape orden og systematisere det han så. Cézannes tilnærming til motivet var svært analytisk. I motsetning til impresjonistene som malte utsnitt av det livet de observerte, brukte han lang tid på å observere, forstå og forenkle formene.