Pop-Art yndlingen

Forrige

Neste

Av Anne Marit Muri / Foto: Anne Vesaas.

KUNST-2/2011: Eivind Blaker har i en alder av 28 år allerede rukket å få en solid posisjon på det norske kunstmarkedet med sine teknisk avanserte skulpturmalerier. Bildene ble utsolgt på tre minutter da de ble vist frem på Rådhusgalleriet i Oslo i 2006. Året etter tok det 48 sekunder før bildene var revet vekk, samme sted. I april er kunstneren aktuell med separatutstilling på Galleri Brandstrup i Oslo.

Den unge telemarkingen fra Stathelle ble før han var ferdig på Statens kunstakademi i 2006, lagt merke til med sine fargerike og eksplosive tegneseriebilder, der øyeblikkets energi er det bærende budskapet fremfor å fortelle en bestemt historie. I 2003 ble hans pixelmalerier Me and Chuch antatt på Høstutstillingen. Med dette verket vant han Den franske pris og fikk et tre måneders studieopphold i Paris på Cites des Arts.

- Jeg tror ikke jeg kan forandre samfunnet ved å lage bilder med visjonære budskap, det ville tatt for lang tid, da vil jeg heller blitt politiker, sier Eivind Blaker. - Mitt mål er å forskjønne virkeligheten. Men tanker er ikke helt forduftet i verkene. Da jeg bestemte meg for å skape bilder med tegneseriemotiver, var drivkraften å gjøre uttrykkene enda mer optimale, mer emosjonelle og energirike enn originalene i serieheftene. Å formidle sterke følelser er viktig for meg. Tegneserier er gode talerør for menneskelige følelser, selv om de ikke gjenspeiler den virkelige verden. Fortellingene med sin sort-hvitt- tankegang der figurene enten er gode eller onde, er vår tids eventyr, mener Blaker.

- Selv fattet jeg tidlig interesse for Fantomet og Spiderman. Jeg gadd ikke å lese så mye tekst, men de gode bildene ble gjemt inne i mitt hode. Selv om jeg lenge har vært opptatt av amerikanske tegneserier, ville jeg aldri bodd i USA. Jeg foretrekker sosial rettferdighet og ønsker ikke at de rike skal få bestemme. Den amerikanske våpenpolitikken er heller ikke bra, den grenser til galskap etter mitt syn. Våpen som er godt teknisk laget, kan være fascinerende å se på, selv om de i bruk har konsekvenser jeg ikke liker.

KUNST møter Eivind Blaker på den amerikansk-inspirerte dineren Nighthawk Diner på Grünerløkka, som oser av USA og 1950-tall. Her står store hamburgere på menyen. Selv foretrekker den unge kunstneren en salat.

- Det er jo midt på dagen, sier han, så da passer det best med litt lett mat.

Mens han inntar noen munnfuller grøntfor i hippe hovedstadsomgivelser, forteller Eivind at han er glad for å slippe å bo i byen, med all sin larm, støy, køer og masse folk. - Oslo sentrum er slitsom. Mengden lyder per minutt er som å høre på en konstant during fra et gammelt kjøleskap, sier han. - Jeg foretrekker å bo på et lite sted der det kun er et par burgersjapper, et lite kjøpesenter og ingen trikker som suser forbi husveggen. Tettstedet Stathelle har ca. 6000 innbyggere og er en perfekt miks av å være passe øde og urbant, mener Eivind.

Han er født og oppvokst her. Foreldrene bor ikke så langt unna kunstnerens kombinerte hjem og atelier. I 2005 lanserte Blaker et verk inspirert av figurer fra den amerikanske populærkulturen, som ble vist frem på Høstutstillingen samme år. Bildet, som er umalt, er skåret ut av mdf-plater med tredimensjonal effekt og har tittelen What I Wouldn`t do for Some Action. Bildet fremstår som en miks av skulptur og maleri. - Jeg fikk mye oppmerksomhet på grunn av dette bildet som var ti cm. tykt. Dette lignet veldig på kunst, altså tilstrekkelig rart, sært og annerledes. Selv synes jeg det hadde sett bedre ut med farger. Siden da har jeg bestemt meg for å male alle bildene jeg lager.

Mye struktur

- For min del er det ekstremt viktig at teknikken, og selve håndverket rundt tilblivelsen av et bilde, er krevende. Jeg liker ikke lettvinte eller spontane løsninger, da blir arbeidet uinteressant for meg. Verket må være utfordrende å skape, som et komplisert puslespill eller broderi. Et bilde er av interesse for meg først når jeg vet at det ligger håndverksmessige utfordringer bak sluttproduktet. Jeg har et sterkt konkurranseinstinkt og tøyer stadig mine egne grenser, for å se hvor langt jeg kan strekke meg rent teknisk. Jeg vil at det skal komme tydelig frem at verket har fortjent alle sine timer i verkstedet. - Hvis det er for lett å lage kunstverket, da er det noe galt, mener jeg.

Når ideen til et motiv er der, utvikler jeg først skisser på datamaskinen. Alle former konstrueres der. Deretter freser jeg ut de mange små og store bitene i tre for hånd med en god elektrisk freser. Trebitene blir malt før jeg monterer alle brikkene på en mdf-plate. Med en nøyaktig plan vet Blaker presis hvor alle brikkene skal plasseres, som i et ferdigpuslet puslespill. I den senere tid har Eivind Blaker utvidet sitt bilderepertoar, og har laget motiver med blant annet trær. Ett har han gitt tittelen Even better than the real thing. Det er ikke få småbiter som er satt sammen til ett bilde, og som tittelen sier, er dette et tre som kan fortone seg som mer presist og mer forskjønnet enn et virkelig tre.

- Jeg er vokst opp i en familie som har vært mer opptatt av struktur og logikk enn kunst. Mye av det jeg driver med i dag, handler om struktur og planlegging, og lite om spontanitet.

Min mor er sivilingeniør i kjemi og jobber i Gassnova. Hun er vokst opp på Notodden og har også vært ordfører, for Arbeiderpartiet. Far, som opprinnelig er fra Kristiansand, er også utdannet sivilingeniør. Han gikk på bygnings- og reguleringsteknikklinjen. Far var med å starte Badeparken i Telemark, der han var direktør i mange år. På det forretningsmessige området er han kreativ, og jobber i dag med utgivelse av Det skjer i Bamble. - I oppveksten tegnet jeg ikke så veldig mye egne ideer, men jeg var god til å kopiere fantomtegninger. Jeg var medlem av Fantomklubben og ble veldig inspirert av tegneserien. Da jeg gikk i 5. klasse på barneskolen og Norge arrangerte OL på Lillehammer, tegnet jeg en OL-maskot som jeg fikk mye skryt for.

Mot slutten av ungdomsskolen måtte jeg ta et valg om linje på videregående skole. Gjennom eliminering av uinteressante fag stod jeg igjen med tegning, form og farge, mest for å få generell studiekompetanse. Veien videre gikk til Asker kunstskole. I 2003 søkte jeg opptak på Kunstakademiet og kom inn med to pixelmalerier, med tittelen Me & Chuck. Verkene i fotorealistisk stil er et selvportrett av meg og Chuck Close. Den kjente amerikanske maleren og fotografen inspirerer meg fortsatt. I alt er det brukt 40 ulike grånyanser i bildene, som det tok fem måneder å fullføre. Alle rutene ble utstyrt med et nummer og ble satt sammen etter først å ha blitt konstruert på pc-en. De to bildene er like store og måler 200 X 150 mm. For tiden er verket utlånt til Statoil.

- Da jeg gikk på kunstakademiet, tenkte jeg at nå er det alvor, og at det jeg holder på med, ikke bare er tull. Jeg møtte opp hver dag tidlig på skolen, men oppdaget snart at jeg var den eneste studenten som stod tidlig opp. Det var ingen andre enn meg i lokalet frem til rundt klokken ti på formiddagen, først da begynte de andre elevene og lærere å dukke opp. Alt var veldig fritt på Kunstakademiet. Jeg avsluttet studiene med å lage et stort juletre i makrame, mest fordi jeg syntes absurditeten var en passende finale på min tid på Statens kunstakademi. Jeg gledet meg over logistikken av å farge, kutte og knytte 7000 meter tau.

I 2006 da Eivind Blaker var ferdig med kunstutdanningen og stilte ut bilder på Rådhuset samme år, på utstillingen Norske Bilder , ble alle hans verker utsolgt på tre minutter. Kjøperne var Kåre Valebrokk i TV2, sønnen hans og en privat samler. Året etter på samme utstillingssted tok Eivind Blaker med seg stoppeklokke for å sjekke om den gamle rekorden kunne bli slått. Og da tok det nøyaktig 48 sekunder før bildene skiftet eier i 2007.

- Er det mest menn som kjøper bildene dine?

- Jeg appellerer nok mest til menn, ja. Christen Sveaas og Christian Ringnes er blant dem som har kjøpt mine bilder, sier Blaker. Statoil er også en god kunde. De har kjøpt i alt ni bilder av meg.

- Det må jo være positivt for deg å delta på kunstutstillinger?

- Når jeg stiller ut bilder, gjør jeg det mest for andre. For min egen del faller det ikke naturlig å gå på kunstutstillinger. Der er det ingen stoler å sitte på, jeg må stå lenge, og det er gjerne fullt av folk. Å vise frem kunsten min handler mest om å få frem bilder jeg selv liker. Jeg ser på gallerier som et showrom, og jeg anser meg selv for å jobbe i underholdningsbransjen. En del kunstnere tar seg selv veldig høytidelig og liker å ha høye tanker om seg selv. Selv har jeg et jordnært forhold til det å være kunstner og har mest respekt for materialet og ideen bak et kunstverk.

Spenstige utsmykkingsoppgaver

Man sovner ikke så lett i et auditorium der Eivind Blakers energirike bilder henger på veggene. Han er kjent for å kle vegger med bilder av helikoptere, fly og bilkrasj som får utfolde seg i fri tegneseriedressur. De fleste titlene på utsmykkingsverkene har engelske titler, som Car Crash, Here comes the Sun og Airplane Combat.

- Jeg har nok fått en del utsmykkingsoppgaver fordi noen mener jeg har et ungt og hipt uttrykk. Mitt første oppdrag fikk jeg i 2007, for å friske opp omgivelsene på Klevstrand barneskole i Porsgrunn. Nå slynger en gulmalt dragehale seg energisk rundt deler av bygningen, som får elever og lærere til å våkne med en gang de trer inn i skoleporten.

Revisjonsselskapet Price Waterhouse Coopers gav Eivind Blaker og Espen Henningsen i oppdrag å smykke ut sin auditoriesal i Oslo med pop-art-kunst. Eivind har laget figurene, og Espen har designet og malt bakgrunnen. Den utradisjonelle veggkunsten får besøkende til å sperre opp øynene, med sin friske energi og herlige tegneserie-lekenhet. De to kunstnerne filmet arbeidet under oppriggingen av verket som en time-lapse film for å dokumentere hvordan veggene og rommet endret karakter med kunstverket. Det tok ca. 10 dager å male underlaget og feste de forhåndslagde figurene på veggene. Skatt Øst, Porsgrunn sykehus, Bøler Idrettshall og Formuesforvaltning er andre aktører som har gitt Blaker i oppdrag å piffe opp grå vegger med dynamisk pop-art-kunst med fly og bilkrasj på veggene. - Nå skal vi snart i gang med utsmykkingsoppgaver til en høyvegg på Drammen videregående skole. Dette er et samarbeidsprosjekt med Espen Henningsen. Vi jobber ofte sammen, og dette blir vår sjette store utsmykking. Bildet, med tittelen Here comes the Sun måler 9 meter x 4 meter. Det får betrakteren til å føle at han står inne i et tårn og er vitne til en eksplosjon.

- Jeg liker å lage store ting, noe som er mulig med utsmykkingsoppgaver. Det er også mindre egoistisk, mener Eivind.

Systemfreak

Kunstneren har også noen andre sider som er verdt å nevne. Han er veldig glad i systemer og orden, og fører lister som han sammenligner med dagboksnotater eller et fotoalbum. Helt siden 1997 er alle filmer han ser, blitt loggført kronologisk med dato, tittel, format, hvem han ser dem med, og karakter. Gode filmer, særlig DVD-er fra USA, Frankrike og England gir han inspirasjon og fin avkobling. Favorittfilmene er alt fra action, drama til dokumentarer. De amerikanske filmskaperne David Lynch som er kjent for Twin Peaks, og Stanley Kubrick som blant annet har laget filmen Clockwork Orange, rager høyt blant regissørene. Innkomne tekstmeldinger blir også loggført.

- Alle mailer blir printet ut og samlet i permer. Dette er nok et av de mer tidkrevende systemene mine, og noen ganger kan jeg angre på at jeg har satt dette i gang, men på den annen side -jeg får jo god oversikt over mine spor og mønstre på denne måten. Jeg sparer selvsagt også på alle kvitteringer, noen er håndskrevet hvis kassaapparatet ikke fungerer. Dermed får jeg full innsikt i hva jeg gjør, hvor jeg er, og hvor alle pengene blir av. Sporene forteller om en reell virkelighet helt uten sensurering, mener Eivind.

- Og dette gjør du helt frivillig?

- For meg handler dette om logikk, og logistikk. Men jeg har jo fått noen kommentarer fra andre at jeg kunne ha blitt en utmerket regnskapsfører, noen har til og med oppfordret meg til å bli bokholder, men det var før jeg begynte å lage bilder. Jeg ser på verden i logiske bilder, og er drevet av struktur. Alt jeg lager, følger en plan og en oppskrift.

Nytt uttrykk

I disse dager er Eivind Blaker i ferd med å sluttføre nye bilder som skal stilles ut på Galleri Brandstrup fra 28. april i år. Da presenterer han verker med nytt uttrykk utført i aluminium, blant annet et kvinneportrett i rødt og sort, bygget opp av streker eller rettere sagt linjer. Bildet er fargelagt med billakk. Fargene spenner over syv ulike fargegradsforskjeller i sort og rødt. Verket måler 115 x 100 cm. På utstillingen vil kunstneren vise frem tre nye portretter i denne teknikken, og ingen motiver med tegneserier laget av MDF-plater.

- Jeg ønsker å ta en pause fra tegneseriebildene. Det har gått litt rutine i dette uttrykket. Nå vil jeg utvide min portefølje med nytt uttrykk og ny teknikk. 1 2006 ble Blaker invitert av Galleri Brandstrup til å inngå et samarbeid. Marit Gillespie, som er den ene av de to eierne av Galleri Brandstrup, likte bildene til Blaker som hun så for første gang på Rådhusgalleriet. I 2008 ble den første separatutstillingen med motiver av den unge kunstneren stilt ut på Galleri Brandstrup. Nå står en ny separatutstilling for tur i det respekterte galleriet som har flyttet til Tjuvholmen. Kanskje den gamle rekorden på 48 sekunder er mulig å slå der ...

Uttalelse fra Kim Brandstrup, Galleri Brandstrup

Eivind Blaker er et ungt kunstnerskap med et særegent uttrykk. Verkene hans er i en klasse for seg, ingen andre skaper det han lager. Vi oppdaget kunstneren allerede for flere år siden, og har stor tro på Blaker. I 2008 arrangerte vi hans første store separatutstilling, der private samlere sikret seg hans verker, blant annet flere fra Danmark. Nå åpner vi ny separatutstilling med den lovende kunstneren fra 28. april til 22. mai.