Fra Hjertefred til Lykkehaven

Forrige

Neste

- Bare de som har fred i hjertet sitt, kan være lykkelige. Og med lykkelige mennesker blir det fred. Så enkelt, og så vanskelig, sier Bjørg Thorhallsdottir.  

Av Mette Dybwad Torstensen / Foto Kristin Lyseggen.

KUNST 6-2010: Kunstneren Björg Thorhallsdottir har bygget et hus, Lykkehaven, i Sandvika som har plass til alle typer sorger, enten du er en liten gutt som har mistet pappaen din eller en eldre kvinne som plutselig har blitt enke. KUNST har besøkt Lykkehaven, og allerede innenfor døren kjennes husets helt spesielle atmosfære og filosofi.

Björg Thorhallsdottir vet hva sorg er. I kunsten setter hun ord og bilde til hverdagsfølelsene, ærlig og direkte, med en liten dæsj humor. Flere tusen mennesker har trykket Björgs bilder og titler til sitt hjerte. Daglig får hun tilbakemeldinger om hvordan kunsten hennes åpner opp rom inne i mennesker, skaper reaksjoner - og trøster. Selv mistet hun mannen sin for fem år siden, og hennes da to år gamle sønn, Tolli, mistet en pappa. Hun ønsket at sønnen skulle få minnes pappaen sin i glede på allehelgensdagen. I 2006 kom ideen til Hjertefred-arrangementet, som også var starten for Lykkehaven-huset: Sønnen hadde fått en heliumballong, og Björg visste akkurat hvilket drama det ville bli hvis han mistet ballongen. Men det skjedde, og i det øyeblikket ballongen skjøt fart, sa sønnen: Mamma, nå kan pappa få leke med ballongen. Dermed var ideen født: Hva med å la mennesker sende opp en ballong med en personlig beskjed til dem de savner? Det første året kom det 500 mennesker til Det Gule huset i Asker på allehelgensdagen. Neste år kom over 1000 til Løkkehaven i Sandvika, og i 2009 var det ifølge flere medier rundt 3500 mennesker som deltok på Hjertefred. - Tilbakemeldingene på Hjertefred var overstrømmende, og det var så mange som hadde et behov og trengte et sted til å sørge. I dag skal man liksom være så effektive i sorgprosessen, og de døde er liksom ikke en del av oss. Hjemme hos oss dekket sønnen min på til pappaen sin lenge etter at han var død, forteller Björg.

- Det virker så ekte!

- Det er mitt livsprosjekt å hjelpe. Jeg har så stor respekt for mennesker i sorg, og er opptatt av at ingen sorgprosess er lik. For alle har vi en sorg inne i oss. I min sorgprosess har det viktigste vært å ta vare på meg selv, og faktisk elske meg selv. For at jeg skal ha en bra dag, må dagen inneholde fire punkter: 1) Jeg må trene eller gå en tur. 2) Spise sunt. 3) Få intellektuelt påfyll. 4) Meditere. Dette er min livsfilosofi, og for mennesker i sorg tror jeg et slikt påfyll er enda viktigere enn ellers i livet. I mars 2010 åpnet jeg Lykkehaven i Sandvika, som jeg håper blir et lavterskeltilbud for mennesker i sorg. Husets filosofi bygger nettopp på disse fire punktene. Et slags omsorgssenter. Her kan man ta seg tid til å kjenne på sorgen, forsone seg, og kjenne på stillheten inne i seg. Kunst hjelper hele mennesket. Vi som jobber her, har tid. Lykkehaven er en gavepakke, en hage full av lykke. Du får alt på et sted. En Panduras eske, et overflodshorn med kjærlighet, lykke og energi, forteller Björg.

Kunst for sorg og Bærums fineste toalett

- Hei, jeg heter Hanna Blomqvist, og er gallerist. Men du må nesten gå på do, vi sier til alle som kommer, at vi har Sandvikas fineste toalett. Det skjønner du snart!

Jeg har akkurat passert Lykkehavens rosa postkasse og gått inn døra til det gamle trehuset ved Løkke bro i Sandvika i Bærum. Kontrasten er stor til det hyperkommersielle og upersonlige Sandvika Storsenter på den andre siden av veien. Jeg tar trappa ned til kjelleren, og må si meg enig. På toalettveggen står det med store bokstaver Du er kjærlighet, og små gipsengler og mosaikkbiter fra knuste serviser er støpt inn i muren. Galleriet er også som et smykkeskrin med Björgs bilder på veggene. Denne måneden er det også strødd Lovehearts-sukkertøy til å spise overalt; tittelen på månedens utstilling av Marianne Karlsen og Line Marsdal. Hver måned har nemlig Lykkehaven en ny gjestekunstner, ofte en i startfasen av sin karriere. I hyllene finner man smykker og gjenbruksdesign; som det finske designmerket Globe Hopes vesker laget av gamle militæruniformer fra Finland og grillvotter av gamle gardiner og sengetøy. Her henger også kjolene til Donna Ioanna med Björgs tekster og tegninger. Og her er Björgs kopper laget i samarbeid med Porsgrunds Porselænsfabrik: Kjærlighetskoppen med teksten Jeg elsker deg og Morgenkoppen med teksten Kom og skål mens dagen våkner. Og her står Björgs bøker Björgs univers, Velkommen til verden og Pappaen min bor i himmelen. Björg kommer inn sammen med helhetsterapauten Lotte Huseby, og jeg får en hjertelig klem. Vi setter oss inn i det som kommer til å bli landets første raw food kafé. På hvert bord er det skåret ut et hull der det vokser opp et tre. Stolene er malt både sorte og i sterke farger.

- Jeg ville ha stolene i mange farger, men de andre her ville ha dem sorte, så det var bare om å gjøre å male så fort som mulig for å få på sin farge. Men det gule bordet er mest populært, forteller Björg, mens jeg velger en knallrosa stol.

- Men jeg tenkte du måtte snakke med Lotte først, hun er bare helt fantastisk, sier Björg på sin alltid hjertelige måte.

Lotte smiler og begynner å fortelle om sin rolle ved Lykkehaven. - Jeg husker at jeg så bildene til Björg på en utstilling i Tromsø, og begynte umiddelbart å gråte. De var så vakre. Jeg tenkte, for et vakkert menneske. Det var noe med fargene, uttrykket, som gjorde at du kom lett inn i bildene. Og ordene. Ord er energi, og Björgs ord var så direkte, enkle og ærlige. - Wow, skyter Björg inn med et stort smil.

- Jeg hadde i mange år meditasjonsgrupper på Fornebu ved siden av purserjobben min i SAS. Etter seks år fikk jeg plutselig se Björgs bilder igjen. Jeg følte ringen var sluttet. Den dagen jeg trykket på send-knapppen på sluttpakken min i SAS, ringte Björg. Helt tilfeldig, ler Lotte litt ironisk.

- Ja, det gikk rykter om Lotte her i Bærum, smiler Björg.

Vi blir avbrutt av daglig leder, Ida Eidset, som lurer på om vi vil ha en kaffe, og ser på magen min, og sier: Gutt og termin 13. november. Jeg nikker litt målløs. Lotte og Björg smiler lurt, før Lotte fortsetter:

- Björg delte mange av de samme tankene som meg. Jeg er opptatt av det lyse og happy, den lyse energien. Det er ikke viktigst hvordan man har det, men hvordan man tar det. Når jeg møter mennesker i sorg, tenker jeg at jeg kan hjelpe dem til å roe ned kaoset de ofte har inne i seg selv, og lindre dette. Alle har vi tunge perioder, og da trengs påfyll. Sorgen kan spise deg opp. Tenk deg: du har 65 000 tanker i løpet av en dag, og hva hvis 70 prosent er i mørket. Da er det ikke godt å leve. Jeg vil at menneskene jeg behandler, skal få opp indre bilder, og fargene har en symbolsk verdi. Dessuten har jeg tro på pusten. Man puster seg inn i livet og forlater det med et pust. Et annet viktig motto er å være til stede i øyeblikket. Jeg bruker å ro meg selv inn ved å si høyt: Her og nå, akkurat i dette øyeblikket.

- Ja, da vi pusset opp her og løp rundt som hodeløse høner, kom Lotte inn, la hendene sine på hodene våre i fem minutter, og vi ble sittende som apatiske Buddhaer, sier Björg, før hun pensler samtalen inn på sorgarbeidet gjennom kunsten og Lykkehaven igjen.

- Det er en grunnstemning inne i meg som ingen kan ta fra meg, uansett hvor hardt de slår. Å få et godt liv er faktisk et valg. Man velger sine tanker, som blir til ord og deretter handlinger og det livet man lever. Livet er som en skitur, det går oppover og nedover.

Björg ler sin rå latter, som overrasker hver gang, når kunstneren ellers kan minne om en engel. Som i kunsten sin avvæpner hun også det vanskelige og alvorlige med humor i samtalen. - Ja, og man må ikke se på seg selv som et offer. Men man må få lov til å være trist og slippe å ta på en maske. Å være perfekt er langt fra det å være menneske, legger Lotte til. Lykkehaven har, ifølge Björg, vært en suksess fra første stund, med galleriet og hennes egen grafikk som den primære inntektskilden. Hun understreker flere ganger at det er et ikke-kommersielt prosjekt, akkurat som hennes gratis Hjertefred-arrangement. I desember vil hun arrangere et annerledes julemarked, der alle bodene skal selge humanitære gaver.

- Du kan for eksempel kjøpe en geit eller en klovn fra Sykehusklovnene. Tenk deg, et barn lenket til senga på sykehuset, og så kommer det en klovn inn! Og de innsatte ved Ila fengsel, som sikkert er lei av å snekre paller, skal lage herlige juleboder. Og julenissen vil komme i et helikopter! Men vi har et motto her, da: Babyskritt i høyhæla sko med praktisk hestehale.

Björgs latter runger ut i lokalet igjen, før hun presenterer Anne Madhumavi Olsen og Lars Grini som planlegger menyen til landets første raw food kafé ved nabobordet. - Mange hevder at raw food faktisk er helende på kreftpasienter, forteller hun.

- Ja, jeg hadde selv kreft for fem år siden, var overvektig og hadde lite energi. Etter en liten periode med raw food hadde jeg gått ned 12 kilo og tredoblet energien min, forteller Lars.

- Tanken er at ingenting av maten skal behandles. Når man varmer opp mat til mer enn 42 grader, drepes alle enzymene som vi trenger til å fordøye maten. I tillegg forandrer maten struktur slik at det aktiverer immunsystemet vårt unødvendig. Frukt og grønt mister 50 prosent av antioksidantene etter bare en halv time. Raw food er uten gluten, gjær, sukker og laktose. Alt er basert på grønnsaker. Risen lages av blomkål og pastinakk, og på pizzaen bruker vi nøtteost, og vi lager sunn sjokolade, legger Anne til som også driver Madhus` magiske mat.

- Men det må jo ta ekstra tid og koste mye penger?

- Det krever litt investering i utstyr, men utover dette koster det ikke så mye mer. Dessuten spiser man mindre. Knekkebrødet du nå har spist, tilsvarer næringen en gjennomsnittsnordmann får av brød på en uke. Og et gram rå spirer gir samme energi som 30 gram kokt brokkoli!

- Jeg klarer ikke å kun spise slik, legger Björg til. - Men dette handler om en grunnleggende verdi med å ta vare på egen kropp. Du ville jo ikke gitt usunn mat hver dag til barnet ditt? Jeg snakket med en mann med sukkersyke som tok 18 insulinsprøyter hver dag. Etter to uker med raw food, var han nede i én sprøyte om dagen!

Hjelperne

- Forestill deg at du går på en strand, og en sol skinner på deg. Du går ut i vannet og flyter av gårde. Sola varmer og varmer.

Prerafaelitten Sir John Everett Millais (1829-1896) maleri av en flytende Ophelia, dukker opp i hodet mitt. Like etter kommer det opp et bilde av Edvard Munchs Solen fra universitetets aula. Jeg skulle gjerne hatt notatblokken i nærheten, og skjønner at det er journalistens og kunsthistorikerens bilder som dukker opp, ikke mine som privatperson. Men det føles like godt for det, å sitte der med Lottes hender på hodet. Lotte ber meg åpne opp øynene sakte etter fem minutter. Det føles som om jeg har vært borte en halv time. Vi er igjen i Lykkehaven, og Lotte forteller at kun fem minutter påfyll, der hun vil mane frem klientens egne bilder, gjør underverker. Slik knyttes kunst og meditasjon sammen til en personlig reise. I døren dukker plutselig nok en av Lykkehavens hjelpere opp; nederlandske Griet Julianus som er kunstterapeut og kunstner.

- Som de andre her på huset jobber jeg også for selvrealisering og kjærligheten, og vi bruker kunsten til å skape fred og enhet. Folk vil jo ha fred. Vi mister noe i samfunnet i dag, og jeg tror mange derfor søker andre arenaer, som kunsten og det mer åndelige, som her i Lykkehaven. Jeg møtte Björg tilfeldig, og det var kjærlighet ved første blikk. Men hva er tilfeldig, ler Griet, før hun fortsetter: - Dessuten er jeg svært opptatt av at farger er energi, og ser hvilke farger mennesker trenger. Du kan si jeg på en måte tar inn farger. Foruten private kunstterapitimer holder jeg kurs i maling, der budskapet er at man ikke skal kunne all verden av teknikk for å kunne skape et kunstuttrykk. Farger og form skal komme intuitivt. Alle kan dermed uttrykke seg gjennom kunst. Noen er lekne av type og må leke seg inn i uttrykket. Andre må meditere og finne uttrykket på den måten.

- Det kan sammenlignes mye med hvordan barn jobber?

- Ja, jeg jobbet i førskolen i mange år. Det er viktig å huske på at det naboen gjør, ikke er det rette for deg. Man må finne det unike hos seg selv, avslutter Griet.

De besøkende

- Det er så godt å komme hit. Roen, varmen, når man har null energi fra før. Da mannen min døde for et halvt år siden, søkte jeg lenge etter noe som passet meg. Han fikk konstatert hjerneslag, og det var et halvt år med helvete, for å si det rett ut. Men jeg måtte komme meg ut da jeg ble enke. Man er redd for å bruke opp og bry vennene sine når man er i sorg. De har nok med sitt. Og det er lett å bli et offer. Du har enten kirkens tilbud eller kommunens grupper, men det blir så upersonlig og institusjonelt. Terskelen for å komme hit er så lav og det hele så uformelt; man kan enten bare være anonym, ta en kopp kaffe eller velge å åpne seg for andre her i samme situasjon. Eller rusle en tur langs elva med andre pårørende. Her vet de fleste hva jeg går gjennom. Og kunsten din og bøkene gikk rett inn i hjertet mitt, Björg. Da jeg leste en av tekstene dine, fikk den meg til å grine i en time. At det kunne komme så mye sorg ut av en liten tekst.

Björg smiler varmt til Ellen Hovung, som ofte kommer innom, der vi sitter ved et bord i høstsola ved Sandvikselva utenfor Lykkehaven.

- Man tror man aldri skal bli lykkelige igjen, men plutselig våkner man en dag og føler at livet egentlig er ganske ok. Det er lett å grave seg et dypt hull. Da kommer man jo til Kina.Jeg har stor respekt for mennesker i sorg, så her skal alt være profesjonelt til fingerspissene, forteller Björg. Hun legger til: - Men du, snart skal vi få kanoer her. Og på kvinnedagen må vi få ned 20 deilige, muskuløse menn som kan ro oss oppover elven. Men det er jo litt kaldt 8. mars, da - vi får flytte kvinnedagen til mai! Å, jeg har så mange ideer! Men det var dette med Babyskritt i høyhæla sko med praktisk hestehale, ler Björg igjen, og får humoren inn i det alvorlige nok en gang. Hun sjekker telefonene som tydeligvis ringer konstant, uten at det tar bort fokuset i samtalen vår.

- Målet mitt er nå å få enda mer tid med Tolli. Jeg vil ikke gå glipp av barndommen hans, og jeg glemmer kanskje noen ganger å puste ut også, ikke bare inn. Men han er jo med overalt og blitt en utrolig sosial gutt! Bare i november har jeg 13 utstillinger, og jeg leverer grafikk til over 100 gallerier i Norge, og fått flere forespørsler fra utlandet. Nå skal jeg kutte ned til 30 gallerier. Dessuten skal Hjertefred i år arrangeres ti nye steder, så jeg må finne sponsorer og penger til å ansette noen. I Kamille ble jeg kåret til årets kvinne. Magnor Glassverk ville lage en kolleksjon sammen med meg, og Daniel Franck ønsket å ha mine bilder på jakkene sine. Dessuten skal jeg designe en damesykkel for Merida, og jeg er med på et bistands-veskeprosjekt med Vigdis i Afrika. Hm nå husker jeg ikke etternavnet, hun står kun som Vigdis-veske på mobilen min. Det er jobb sju dager i uka, og kjæresten min påpeker at jeg er borte før han står opp om morgenen og om kvelden er jeg helt utslitt. Og jeg som drømte om å bli kunstner og leve av det! Så har det tatt helt av! Jeg er ekstremt heldig som nå kan samle min verden og budskap her i Lykkehaven.

- Flink pike?

- Nei, egentlig ikke. Jeg gjør bare det jeg har lyst til, regien går av seg selv.

Bjørg knipser bort en edderkopp fra håret og ler.

- Det må jo bety noe.