Gunilla Holm Platou

Fra Aktuell Kunst 3/2009:

Gunilla Holm Platou vet at kuer kan bli til nesten hva som helst. Mus derimot, de blir bare til støv.

- Den tørket bare inn og ble til støv, jeg kunne blåse den bort!

Da Gunilla Holm Platou bestemte seg for at hun savnet farger så mye at hun måtte bli kunstner på heltid, måtte hun finne seg i å dele sitt første atelier med både rotter og mus. Ettersom TV2 hadde vært hennes forrige arbeidsplass, var det bare naturlig at noen av hennes nye samboere ble oppkalt etter gamle kollegaer.

- Jeg hadde kontor vegg i vegg. med Dorthe Skappel, så jeg kalte opp en av musene etter henne. Den levde godt i en av skuffene mine helt til jeg dro på ferie. Jeg ga den MASSE ekstra mat, men det er jo utrolig hvor mye en liten mus kan spise. Uff, det var jo egentlig ganske fælt.

Gunilla Holm Platou smiler litt skyldbetynget. Vårsola skinner lovende inn gjennom vinduene i den gamle stasjonsbygningen på Galleberg utenfor Sande i Vestfold. Her har Gunilla sammen med mannen Eivind Stoud Platou bosatt seg. Atelier, kontor og galleri har de begge i det gamle godshuset vegg-i-vegg. For tiden er det lille Thelma på et halvt år som opptar det meste av Gunillas tid. For tre år siden var det Pelle som var hovedfokus. Men å få barn setter likevel ikke kunstvirket helt på pause.

Elsker farger
- Barna har helt klart påvirket arbeidsprosessene mine. Denne gangen har fargepaletten blitt en helt annen, og kuene er blitt mer, tja - litt mer kosete, kanskje?

Hun studerer de nyeste trykkene. Gunillas kuer utgjør ellers en mangfoldig og frodig flokk. KUpermann, KUbelix og TurtelKUer er alle resultater av Gunillas fascinasjon for å lage humoristiske og lekne bilder med dette velkjente husdyret i fokus. En familietur til Sverige får skylda for dette noe originale motivvalget.

- Vi var på familietur i bil nedover i Sverige, og jeg satt i baksetet, akkurat som da jeg var liten. Så satt jeg der da, og så ut på kuene, og det er mange kuer i Sverige, altså! Og så kom bare tanken om at jeg nok måtte prøve å male en ku.

Da Gunilla Holm Platou valgte å hoppe av en karriere som profilert programleder i TV2 for å satse på kunsten, var det ingen enkel og risikofri beslutning. Mange var i tvil om hun helt visste hva hun gikk til. Det gjorde hun heller ikke.

- Jeg leste akkurat en artikkel i Aftenposten om hva man bør tenke på når man starter opp et enkeltmannsforetak, for det er jo det man gjør som kunstner. Der sto det masse om at man må gjøre markedsundersøkelser, finne ut om det er en kundegruppe, og om salg. Og jeg tenkte at jeg virkelig ikke hadde peiling på hva det gikk ut på, da jeg bestemte meg for å bli kunstner. Men det var nok like greit.

Hun himler med øynene og ler. Det var et savn som var drivkraften hennes for å gi kunsten en sjanse, et savn etter farger.

- Det var det ordet som først kom ned på arket da jeg en dag bestemte meg for å prøve å definere hva det var jeg følte manglet. Jeg har alltid malt, og jeg elsker farger. Å blande og leke med farger – det blir ikke bedre enn det.

Flere univers
Når hun får gå rundt i en kunstbutikk og se på fargetuber og malingsflasker, da er Gunilla i himmelen. Men det tok litt tid før hun fant ut hvor hun ville med kunsten.

- En stund trodde jeg at jeg måtte male litt sånn mørkt og mystisk, men så klarte jeg ikke det. Det var daglig leder ved galleri Trafo i Asker, Sigmund Bakken, som sa at jeg måtte prøve å leke litt med kuene, med ordene og bildene. Og så viste det seg at alle syntes det var så gøy og lo så fælt, så da tenkte jeg at jeg måtte være inne på noe.

Likevel trodde hun først ikke noen ville ha kuene hennes. Gode venners støtte og oppmuntring har vært en viktig del av prosessen, ikke minst for å få sluppet bølingen ut i det fri.

- En venninne av meg som driver med coaching, kjørte meg rundt til de forskjellige galleriene og nærmest tuppa meg inn døra for å selge bildene.

Gunilla ler igjen. Hun ler mye, noe som stemmer godt overens med den lune, underfundige stemningen i ku-universet hennes. Men humor og ordspill er ikke det eneste som kommer fra Gunillas hode.

- Noen ganger har jeg behov for å jobbe litt røft også, litt stort og mørkt, og da gjør jeg det. Alle har jo flere enn en side. Jeg liker dessuten å jobbe naturalistisk, og å bruke masse fargelag oppå hverandre for å bygge opp struktur og dybde i bildet.

Et stort oljemaleri på kjøkkenveggen står i stor kontrast til de mindre, humoristiske trykkene, selv om ku-motivet går igjen også her.

- Mange stusser litt når jeg stiller ut disse bildene på utstillingene mine, det er ikke det de forventer å se. Men jeg synes jeg er såpass fersk som kunstner at jeg må få lov å utforske litt. Jeg liker å kunne ha noen parallelle univers å jobbe i.

Kuer og ender
Da hun hadde lyst til å prøve seg på grafikk, var det litografi Gunilla begynte med. Det ble en blandet opplevelse.

- Første gang jeg skulle prøve meg, skjønte jeg ingen ting! Jeg kjempa litt med det en stund, men så var det Lars Elling som har atelier over Grafisk stentrykk der jeg trykket, som sa: "Prøv silketrykk!" Så da gjorde jeg det, bare prøvde. Jeg er litt sånn, ettersom jeg ikke har gått på noen skole og lært det.

Silketrykk passet Gunilla mye bedre. Utgangspunktet for trykkene er akvareller. Mac-en blir også mye brukt som et tilleggsverktøy. Med Art Director-utdannelse og to år som AD i reklamebyrå bak seg, er det helt naturlig.

- Jeg bruker det fordi jeg kan det fra før, og får dessuten veldig god hjelp fra mannen min som er designer. Det er utrolig deilig å ha full kontroll på hele prosessen før bildene går i trykken.

I det siste har mannen Eivind vært med å produsere egne bilder når Gunilla trykker. For ham er det imidlertid andemotiver som gjelder. I atelieret i godshuset vitner en sjarmerende utstilling av badeender i ulike varianter om denne interessen.

- Han har fått låne et hjørne av arket jeg trykker på, og har faktisk solgt litt. Noen ganger er han med på mine utstillinger. Vi har laget noen bilder sammen også, som Badeand og badeku.

Det hjelper sikkert å jobbe innen samme fagfelt når man jobber så tett som Gunilla og Eivind. Samtidig er det noen utfordringer, særlig når én liker å samle og én helst vil rydde.

- Han er en samler. Badeender, Lego, alt mulig. Når jeg helst vil rydde hele tiden, er det ikke alltid så lett. Men jeg har mange ku-ting også, da. Det er rart hvordan folk tror at siden jeg maler kuer, så vil jeg sikkert gjerne ha alt mulig annet med ku på også. Jeg må vise deg hva jeg fikk av Eivind etter at vi fikk innlagt do her ute!

Et høyst originalt ku-sete med muligheter for å sette seg i en grønn eng, pryder toalettet. Innlagt vann og kloakk har derimot ikke alltid vært en selvfølge. Helt til ganske nylig måtte alt som trengtes av vann, bæres ut i atelieret. Gunilla mener det ikke var noe problem. Problemet er når det blir for enkelt.

Miljøbevisst
- Vi er jo så bortskjemte i dag! Når du må bære alt vannet selv, blir du automatisk veldig bevisst på hva du bruker, og hvordan du skal få det til å vare lengst mulig. Jeg tror det er sunt at ikke alt er så enkelt hele tiden, sier hun alvorlig.

Miljøet er viktig for Gunilla. I Sande, hvor hun bor, er kommunen kommet langt i tilrettelegging for resirkulering. Det synes hun er bra. Samtidig er hun bevisst på miljøet også som kunstner. Ved å bruke vannløselig olje og akryl slipper hun unna en del giftige stoffer, og kan rense penslene kun ved hjelp av vann. Også grafikken ønsker hun å gjøre mer miljøvennlig.

- Jeg har lyst til å prøve å lage svanemerket trykk. Det er jo mye løsemidler og avgasser som er farlige og greit å unngå. Det finnes noen trykkerier som har jobbet en del med dette, så det blir spennende å prøve ut.

Til tross for at hun hevder å være fatalistisk av natur og ha en evne til å tro at alt som går bra, snart tar slutt, må hun innrømme at kunstnerkarrieren så langt har gått veien. Hun ser at hun faktisk kan leve av bildene sine, det kjennes godt.

- Det har jo til og med gått fint med å få to barn og operert ryggen, så da kan jeg jo ikke klage. Hun smiler igjen. Snart skal pappa overta det daglige ansvaret for lille Thelma. Gunilla gleder seg til å ta fatt på bildene igjen og har allerede noen kuer i hodet som vil ut og ned på papiret.

- Jeg hadde en utstilling på Ål for en stund siden, det var kjempegøy. Mange der driver jo med kuer, og jeg fikk masse respons og gode ideer til nye bilder. Samtidig ble jeg utfordret til å bruke flere nynorske titler, og det tror jeg at jeg må prøve.

Ideer til nye motiver får Gunilla stadig. Hun er tydeligvis ikke den eneste som synes det er gøy å leke med ord.

- Det kommer stadig noen med nye forslag, så der får jeg masse gratis. Det er litt sånn at hvis jeg er et sted og skal snakke med noen og vi kommer inn på bildene mine, så har man alltid et tema å snakke om.

Om Gunilla og kuene kommer til å følge hverandre for all fremtid vites ikke, men foreløpig trives hun godt med sine firbeinte kompanjonger.

- Jeg føler noen ganger at kuene valgte meg. Men jeg liker dem jo godt da, de er jo liksom litt meg!

Tekst / Foto Ingunn Liabø Fauske

Gunilla Holm Platou

Emner

Relaterte kunstverk

Leketøys - KU, kjede

Du, jeg

Full av energi!

Ettermiddag

Hello

Ikke ta treet vårt!

Høst, ass!

Ganske ok her da

Vi matcher himmelen, jo!

Unikum

Kubad

Family time

Familien

Jeg elsker deg!

Hei! Kan vi få litt mer trøst her?

Bra nok!

Ses igjen!

Tittei

Hoppe sammen

Wonderful

Uventet engel

Du + jeg = oss

So ro

Våkenatt II

Våkenatt I

Kuriositet

Kokekunst

Donald Duku

Papirdukkeku

Sinnaku

Bli her

The boss

Idyll

Perfekt turvær

Gjensynsglede

Til topps

I got you

Styrkeløft

Jeg klarer meg selv i herfra (rød)

Jeg klarer meg selv i herfra (blå)

Garnglede

På dypt vann

Funky rabbit

No Whiskers

Lilla-dilla

Nybegynnerstrikk

Kreativ strikk

Flørt

Heaven var III

Heaven var I

Relaterte kunstverk