Liv Heier

Fra Aktuell Kunst 6/2009:

Liv Heier - Mellom kaos og orden, mellom dr�m og hverdag

- Vi er et sted mellom fantasi og virkelighet. Det er litt dr�m og litt hverdag. Kvinnen kan jo for eksempel akkurat ha kommet ned trappen fra dusjen. Likevel er flere av feltene n�rmest abstrakte og misvisende, der jeg ofte justerer p� perspektivet og lager sm� forstyrrelser. Men trappen har jeg brukt mye; trappen er jo full av symboler, forteller Liv Heier om sine vakre bilder.

I middelalderen ble det ryddet en rekke g�rder i Groruddalen, s�kalte nyrydningsg�rder. G�rder som Linderud, Haugerud, Grorud og Ellingsrud er alle blant v�re yngste g�rdsnavn. Disse ble senere kalt �deg�rder. I dag er de omringet av drabantbyer og OBOS-bebyggelse. For ni �r siden var Haugerud g�rd avertert p� finn.no. Kunstneren Liv Heier slo til, og flyttet fra leiligheten p� Skillebekk til det gamle hvite huset fra 1700-tallet, med tilh�rende stabbur og uthus p� den fire m�l store tomten. Herfra maler hun 15-20 bilder i �ret. Vakre kvinner i en begrenset palett satt inn i stramme, ubestemmelige rom og trapper. Et snev av hverdag, et snev av dr�m. Stram arkitektur, abstrakte former og klassiske, figurative akter. Selv mener hun at denne verdenen er i et mellomrom.

Blokker og r�de, lave hus ligger som en beskyttende by rundt den opprinnelige kjernen; Haugerud g�rd, som en gang eide disse omr�dene. Vi passerer et garasjeanlegg og plutselig er vi p� "landet". Liv Heier �pner porten til sin "engelske" hage med rosebusker og lysthus. Hunden Laika n�rmest overfaller oss n�r vi kommer ut av bilen. - Vi har akkurat v�rt bortreist et par dager, s� hun er litt understimulert. Vi trener retrieverjakt, hver dag i marka, s� n� har hun litt mye opplagret energi, ler Liv mens hun pr�ver � roe den snart to �r gamle viltre flat coated retrieveren.

Et sted mellom
Hun �pner d�ra til det herlige, gamle huset. Det er fyr p� peisen. P� et slitt kj�kkenbord, med en dinglende lysekrone over, ligger det nyinnkj�pte l�ker fra Tyskland, men Liv er litt bekymret over at det er frost om natten allerede. P� et stettfat har Liv satt frem speltkjeks fra et tysk kloster. Hun serverer kaffe kokt i en espressokanne, og finner frem sine siste trykk.

- Jeg har ikke sett ordentlig p� dem selv engang. De var ferdig onsdag, og torsdag morgen reiste vi til Tyskland. Og da vi kom hjem var det bursdagsfeiring for min 20 �r gamle stedatter. I disse trykkene benyttet jeg f�rst en kraftig r�d, som jeg lenge lurte p� om jeg ville klare � dempe. Det gikk, med lag av sort, gr�, hvitt og til slutt en gul farge. Bildet Oblivion, som betyr b�de glemsel og tap av bevissthet, har tatt utgangspunkt i et maleri som ikke er ferdig. I maleriet finner du ogs� den krukkeb�rende kvinnen i midten, det samme rommet rundt og disse krukkene som er speilvendt p� hver sin side. Bildet blir n�rmest tredelt; et triptykon. Krukkene var egentlig en del av et helt annet maleri, som jeg aldri fikk til � stemme. Jeg saget ut feltet med krukkene, og tok de med videre til et nytt maleri. Slik kan jeg stable bildene mine sammen, sage ut felter og bygge de opp igjen som et puslespill. Det er deilig � finne riktig bit. En misforst�else p� et bilde kan bli det riktige p� et annet. I litografiet kan jeg ogs� jobbe mye med stoffligheten. P� trykkeriet fant jeg en penn der du heller inn maling og som deretter skaper ulike effekter; som stripene eller sjatteringene p� hver side av litografiet Riverrun. Sidefeltene p� Riverrun er ogs� tatt fra et gammelt landskapsbilde jeg har malt. Jeg bruker ogs� airbrush og tape. Liv peker p� det andre trykket til Aktuell Kunst, svinser rundt i kj�kkenet og ser p� oss med smale, lattermilde �yne. H�ret er litt bustete. Kl�rne passer perfekt til fargene i kunsten hennes. Interi�ret i den gamle hovedbygningen p� Haugerud utgj�r en forlengelse av hennes bilder, selv om maleriene hennes ogs� vil passe godt inn i moderne forretningsbygg, en klassisk spisestue eller en romersk villa. Men hvor befinner vi oss egentlig i Livs bilder? Hvor g�r hennes kvinner? I hvilket rom bor de? I et mellomrom? Er det et indre landskap og virkelighet eller en fysisk verden i det virkelige liv? Eller begge deler?

- Jeg bruker aldri modell, men henter motivene fra foto og b�ker og konstruerer opp alt rundt. Moderne arkitektur er god inspirasjon. Kvinnene er nok litt tykkere enn jeg selv �nsker � v�re, men jeg er opptatt av rytmene og linjene. Det med at vi er i et mellomrom er kanskje mest riktig. Vi er et sted mellom fantasi og virkelighet. Det er litt dr�m og litt hverdag. Kvinnen kan jo for eksempel akkurat ha kommet ned trappen fra dusjen. Likevel er flere av feltene n�rmest abstrakte og misvisende, der jeg ofte justerer p� perspektivet og lager sm� forstyrrelser. Men trappen har jeg brukt mye; trappen er jo full av symboler.
Liv peker p� trappen i bildet f�r hun resonnerer videre.
- Kanskje jeg maler en sinnstilstand mer enn en historie? Jeg tenker ikke at jeg skal fortelle noe i bildene mine, men jeg vil gjerne at publikum skal kunne tenke seg at noe har skjedd og noe vil komme til � skje. For meg handler det om en stemning, et blikk eller en bevegelse. Eller hvordan en kvinne snur seg bort fra vinduet. - Men titlene er jo ganske s� uvirkelige; Deep in a dream og Imaginary room?
- Ja, det har du rett i � de er jo ikke s� dagligdagse.

Liv drar litt p� det.
Vi blir plutselig avbrutt av Laika som piper og l�per frem og tilbake utenfor kj�kkenet; fra den ene utgangsd�ren til den andre ved glassverandaen. Liv ler litt oppgitt, som over et lite barn man er glad i, og banker p� vinduet. Plutselig reiser hun seg og henter frem en urtedrikk med 52 urter fra klosteret i Tyskland; en eliksir som skal gi henne flust av energi og sunnhet. Ny giv, ironiserer hun. For selv om bildene til Liv kanskje ikke har s� mye humor i seg i dag, var de fulle av humor, stikk og ironi da hun var yngre.
- Ja, n� har alvoret og melankolien tatt over, ler hun og tar en speltkjeks, ser ut til � tenke over smaken og roser klosterkjeksene med mat i munnen.

Sykes�stre som plager sm� dverger
Livs kvinnefigurer begynte med selvportretter. De eneste mennene Liv har malt er noen Adam i paradiset. Lenge tenkte hun p� � bli skuespiller. Hun gikk p� Romerike folkeh�yskole etter artium, der noen tipset henne om et malekurs som hun startet p�. Da hun kom tilbake til hovedstaden, tok hun forberedende ved universitetet og gikk p� kunstskole mens hun leste til ulike pr�ver p� teatrene. Etter hvert overtok tegningen og kunsten mer og mer, og hun startet etter hvert p� Einar Granum Kunstskole.
- Faren min d�de p� denne tiden, og jeg m�tte hjelpe moren min med driften av hans agenturfirma ett �rs tid. Jeg startet med to �r p� Kunst- og h�ndverksskolen, og kom inn p� Statens Kunstakademi da jeg var 24 �r. Jeg likte tiden der godt. Her var det studenter fra 20 til 50 �r med alle mulige bakgrunner. P� akademiet startet jeg ogs� � male selvportretter i en veldig ekspressiv stil, der jeg ikledde meg ulike roller. Jeg malte meg selv som sykes�stre som plaget og var slemme mot sm� dverger; trillet de i full fart i rullestoler eller stakk spr�yter i dem. Og jeg malte hester og katter; ting jeg kjente. Jeg vokste nemlig opp ved siden av �vrevoll, og var en typisk hestejente. Og det var ogs� dukkedrepere! Jeg ville lade motivene. Det var i grunnen veldig teatralsk, s� skuespilleren i meg fikk regjere. Jeg malte ogs� en serie med ville dronninger som var tenkt utstilt p� Oscarshall. Min f�rste separatutstilling holdt jeg mens jeg fortsatt gikk p� Akademiet. Jeg tror det var litt tiden, at galleristene lette etter unge, ekspressive kunstnere i tr�d med hva som skjedde p� kunstscenen i New York og Berlin. I ettertid ser jeg at det var litt tidlig � stille ut. Det tok mye av fokuset, og jeg fikk kanskje ikke s� mye ut av undervisningen som jeg skulle. Men det var fint � bli tatt p� alvor.

- Hvorfor det ekspressive?

- Jeg vet ikke. Kanskje det var slik at jeg f�lte jeg ikke var flink nok til � tegne, og valgte dette uttrykket? Eller fordi jeg ikke kunne en bedre teknikk? Jeg husker ogs� at jeg hele tiden ikke var forn�yd med meg selv, og plutselig ville alle ha tingene mine. Og jeg som enda syntes det var langt igjen f�r jeg var klar. Men etter krakket p� 1980-tallet roet det seg litt igjen. Og med alderen roet det ekspressive uttrykket mitt seg ogs�. Men jeg er fortsatt opptatt av � lade motivet; da trenger man alt!

Det vakre som vokser opp av kaoset
I maleriene jobber Liv sv�rt fysisk; hun skaper kaos, strammer opp, pusser bildet helt ned s� nesten ingen ting er igjen, bygger opp, skaper kaos og strammer inn. Det hele blir et samspill mellom stram arkitektur og rette linjer mot en mer kaotisk, ubestemmelig, utydelig abstrakt verden.
- Jeg utsetter jo bildet, som jeg maler p� MDF-plater, for �deleggelse hele tiden. For et par �r siden skulle jeg reparere et bilde som hadde st�tt innpakket i bobleplast lenge. Rundingene p� bobleplasten hadde satt merker i lakken, og dette m�tte fjernes. Men p� noen andre malerier bruker jeg nettopp bobleplatens m�nster som en del av bildet.

- Opptar det vakre deg? Bildene dine er jo nettopp vakre?

- Ja, det gj�r jo det, men det som er interessant er jo at det vakre i mine bilder kommer ut av noe d�rlig. Nemlig kaoset i atelieret og prosessen, st�vet og skitten og grisete pensler. Det er et under hvordan det vakre blir til.

- Man kan kanskje ogs� si at du �nsker � vise til en tid i bildene dine?

- Ja, krakeleringene refererer jo til en slitasje over tid, men jeg skaper denne kjemisk. Ofte pusser jeg ogs� krakeleringen bort, og maler kun linjene opp igjen. Jeg liker s� godt disse organiske linjene som oppst�r, men skal jeg male de selv, blir det stivt. Jeg pr�vde ogs� med puslespillbrikker en gang. Jeg vil at bildet skal se ut som det vokser ut av overflaten, presses ned igjen, for s� � bygges opp.

Hun tenker.
- Men det er viktig at det ikke blir for nostalgisk. Da blir det ogs� uinteressant. Det skal balanseres. Du kan si at jeg skaper en vev av linjer og former. Stripene kan for eksempel bli en del av figuren. Og jeg leker og leter meg frem til hvor mye jeg kan fjerne av noe f�r man ikke lenger kan se at det er en kropp.

Berit i trappa og Rjukans f�rste grammofon
Vi ser en hale flagre forbi utenfor igjen, mens Liv setter p� mer kaffe og viser oss rundt i huset. Shabby chic stilen er skapt gjennom et levd liv, ikke kj�pt i en stylet interi�rbutikk. Liv forteller at hun sjelden kj�per nye ting, men alt er en blanding av hva hun har arvet og f�tt. I trappen henger pin-up dukken Berit, som Liv kj�pte for de f�rste pengene hun tjente p� et maleri. Interi�ret minner om humoren som kanskje har forsvunnet litt fra bildene hennes.

- Du kan tro folk blir skremt n�r de har sovet over her og ruslet opp trappa, og det f�rste de ser n�r de kommer ned om morgenen er en naken pin-up dukke i trappen. Bak st�r det Berit 6 �r, derfor heter hun Berit. En sebramaske er omkranset av en gullramme, kj�pt inn til en barnebursdag en gang i tiden, men Liv likte masken s� godt at den ble hengt opp igjen. En trehest ser ut som den er en antikvitet fra et dynasti i Kina, men Liv kan r�pe at den er nylig innkj�pt fra et asiatisk supermarked til den hestegale datteren. Dessverre falt den overhodet ikke i smak hos 13-�ringen. Liv tar ned en stor bulldogg, lik figurene man finner gyngende p� dashbordet i biler. N�r hun trekker i snoren, lager den en underlig knurrelyd.
- Jeg husker at den stod i gangen hos mormoren min, og hundene gikk i en sirkel rundt. Men jeg er redd Laika skal g� l�s p� den, s� den st�r her oppe. Og bak ser dere grammofonspilleren. Farfar var ingeni�r p� Rjukan, og dette var den f�rste grammofonspilleren der oppe. I trelaminat! Vi har hatt mye moro med � spille musikk p� den p� fester; sanger som Hvorfor fyrer de ikke for kr�ker, ler Liv.
Bak rokokkosofaen henger et av Livs malerier. Det forestiller en kvinne som ligger p� noe som kan minne om en seng, eller en tegning av en seng. Bak danner en rekke ord et bokstavm�nster, der noe nesten er t�ret bort. Fotografen sp�r om det er en fortelling?
- Det st�r bruksanvisning p� mange ulike spr�k. Den ene formen i bildet er fra en tegning av et skruefeste i en av disse manualene fra Ikea. Her ser dere hvordan jeg har slipt krakeleringen helt ned. Noe i bildet skaper ro, andre ting forstyrrer. Krakeleringen er laget av reisslakk. Krakeleringen oppst�r ved at en vannbasert lakk legges over en oljebasert lakk, og danner et m�nster som blir ulikt ut fra luftfuktigheten og rommets temperatur. Jeg skaper en illusjon, omtrent som nye olabukser med hull eller nye m�bler laget som gamle.
I stua henger ogs� en rekke engler i gips. Sm� sommerfugler er festet i lampen. En girlander snor seg like oppunder taket.

- Jeg var veldig opptatt av engler en periode, men det var ikke disse kjerubene. Nei, mer engler som et stort begrep, og gjerne falne og glemte engler. Jeg leste Gabriel Garcia Marquez novelle om en engel som drev i land med krabber i h�ret. Denne engelen bannet og var ganske s� grov og "u-englete".
P� kaminen st�r en skulptur best�ende av to hester. Liv tar litt varsomt p� den og ler.
- P� min f�rste separatutstilling hadde jeg et bilde som het Puking horse, og vennene mine p� akademiet ga meg denne statuenmed lekespy fra Standard f�r vernissasjen. Det blir litt vel mye detaljer og h�pl�se setninger hele tiden!!!
Liv peker ogs� p� en lampe hun er glad i, fra hennes "Napoleon-fase".
- Vi har hytte i Port�r, og en dag s� jeg denne lampen i en antikvitetsbutikk i Krager�. Den kostet 2000 kroner. Jeg kj�rte inn hver dag med en 4-hesters p�hengsmotor for � se p� lampen, f�r jeg endelig tok meg r�d til � kj�pe den. Det er langt med en harkende motor med fire hester fra Port�r til Krager�!

Nakne kropper enn� provoserende?

Vi g�r inn i en av de gamle stuene som er gjort om til atelier. P� endeveggen henger det halvferdige maleriet til trykket Oblivion. Den krukkeb�rende kvinnen er som hentet ut fra kunsthistoriens mange versjoner av det samme motivet.

- Krukkeb�rende kvinner er jo et yndet motiv i kunsthistorien. Eller vannb�reren. Tenk deg, en gang var det meningsfylt � b�re vann.

Bokhyllen n�rmest renner over av b�ker. En gammel bok om tatoveringer, hyttearkitektur, Frida Kahlo, mytologisk leksikon, Rembrandts kunst, en bok om kvinners selvfremstillinger i kunsten og Muybridges ber�mte bok Human figure in motion, som er brukt av utallige kunstnere i mangel p� tilgang til modeller. Her er aktmodeller fotografert bevegelse for bevegelse mens de l�fter et barn, g�r i en trapp eller vasker seg. Noen b�rer en krukke og vekten fordeles fra det ene benet til det andre. Liv tar frem tatoveringsboken og blar. - Jeg tenkte jeg kunne bruke disse til noe, se p� de vakre motivene. Man trodde folk var s� puritanske f�r 1960, men her er det en kvinne fra 1930-tallet med et enormt spindelvev rundt navlen. Ganske overraskende n�r kjolen faller!

Hun ler litt og f�yer til:
- Ja, bildene mine blir et puslespill. Readymades av egne ting.
Bordet bugner ogs� over av utklipp og b�ker. Men det er i grunnen f� ting � male med, unntatt flere krukker stappet fulle med pensler. Liv tar frem det hun bruker; litt hvit ladyhusmaling, spraybokser, lakk og fargene sort og r�d.
- Paletten min er begrenset; sort cadiumr�d og jordtoner, og noen ganger lilla. Jeg startet egentlig som kunstner fordi jeg var s� glad i farger, men de kom fort i veien for uttrykket og forsvant. De tidlige bildene kunne ha en sterk r�d bakgrunn, men raskt ble jeg opptatt av det hvite i kjolene til sykes�strene. I en hvit tone kan jeg finne mange farger, jeg.
Liv tar frem en fotoutskrift det er s�lt vann p�. Bildet er nesten visket ut.
- Dette er noe jeg kunne tenke meg � skape, sier Liv med et smil og legger utskriften tilbake. - Tenker du p� at du bryter en tradisjon der menn har avbildet kvinner?
- Absolutt. Men selv om kvinner maler kvinner er jo historien laget av menn, og det er denne vi siterer og lager parafraser over.
Liv kikker ut av vinduet og begynner � snakke om hagen sin. Den er n�rmest som en minnebok. - P� hytta er det moderne, stramt og lite ting. Her hjemme er det kaos. Huset kler det. I hagen skaper jeg felt med ulike opplevelser. Der borte ser dere roser jeg fikk fra mine besteforeldres hus p� Stabekk. Og jeg har roser fra min oldemors husmannplass i Odalen. Hun var faktisk den som innf�rte begrepet hage i dalen. Fargene finner jeg ute i hagen, snarere enn i bildene mine her inne p� atelieret.

- Kler du noen ganger p� figurene dine?

- Nei, kl�r l�ser tiden p� ett vis. Nerdrum gj�r jo dette, men skinnfeller og hetter blir som � l�ne fra fortiden. Eller fremtiden. Med kl�r bindes bildene fast i en bestemt tid. Jeg kunne kanskje brukt kl�r fra en obskur designer. Men dette med nakne mennesker er rart. Jeg har jo en lang karriere bak meg med utstillinger p� kjente gallerier, men veldig f� utsmykningsoppdrag. For eksempel vil ikke banker eller ambassader ha nakne mennesker p� veggen. Eller i styrerommet! Jeg har heller aldri blitt bedt om � smykke ut skoler. Jeg tror at nakne kropper faktisk provoserer mange enn�.

- Men du maler jo i en sv�rt klassisk tradisjon?

- Ja, mange kommenterer nettopp dette, at jeg er s� kjedelig som fortsatt maler tradisjonelle akter og ikke kommer videre. At jeg gjentar historien. Men folk blir likevel brydd over nakne kropper, trass i at det skal v�re s� tradisjonelt.
I l�pet av det siste �ret har Liv blant annet hatt en stor utstilling p� Galleri Trafo i Asker. I 2010 venter en separatutstilling p� Henrik Gerner i Moss.

- Jeg jobber mye, men skulle gjerne levd i en mer harmonisk og ryddig rytme; st�tt opp tidlig, malt, stelt i hagen, trent hunden og malt igjen. Men det blir jo sjelden som i interi�rbladene hvor man nyter rosene med en stor kopp te. Du ser meg nesten aldri sitte i et av de mange sittestedene jeg har skapt i hagen. N�r jeg egentlig skulle tatt en pause fra � l�se et maleri, stamper jeg foran bildet fremfor � klippe noen roser. Laika hopper opp p� atelierruta og ser sv�rt ulykkelig ut. Hun f�r endelig komme inn, og er s� glad at hun ikke helt vet hvor hun skal gj�re av seg. Liv ber hun sette seg og kaster en tung pelskanin. Laika venter sitrende p� at hun skal f� klarsignal.
- Hun er s� glad i � v�re flink. Kennel- og konkurransenavnet er nettopp Lykkejegeren ... Ikke ta teppet, tosken, sier Liv plutselig mildt til hunden da skinnfellen er i ferd med � forlate stuen i Laikas gap. Hun setter seg ned p� en stol faren og morfaren har brukt i sitt kontor. N� er den flekkete av maling.
- Jeg har i grunnen levd av kunsten siden jeg gikk p� Akademiet, men har i perioder laget scenekunst og undervist. I perioder kunne jeg selvsagt tenke meg en fast jobb. Det var kanskje lettere n�r man var ung; � leve med variabel inntekt. � lage kunst krever et overskudd, og det har man ikke alltid. Jeg maler ogs� f� bilder i �ret; 15- 20, og ideelt skulle jeg trykket en gang i �ret med en stein, men det har nok blitt mindre. Men det er godt � ha atelier her. Datteren min merker jo at jeg er mye fysisk tilstede selv om jeg ikke alltid er her mentalt!

Tekst Mette Dybwad Torstensen / Foto Anne Vesaas

Liv Heier

Emner

Relaterte kunstverk

Liv Heier. Portør, 2018.

Riverrun

Oblivion

Concrete factory I

Tarboard XXII

Tarboard VIII

Berliner Malschicht IV

Berliner Malschicht III

Berliner Malschicht I

Blåtimen

Lyset i deg

Radiance

Utkantskisse

Drøm om gjensyn

Drøm om gjensyn

4 timer og 19 minutter

Arret

Stakk

Spå

New York Minute

Livets port

N.Y Scene 1

Summerdance

Cabaret

Sterk

Relaterte kunstverk