Jonny Andvik

Fra Aktuell Kunst 3/2009:

Jonny Andvik - En samtale om de gamle mestere, fargetemperaturer og Hedda Kise p� et vaklende bord

Et hestehode dukker opp mellom vannliljer og pruster ut av nesa p� et staffeli. Vakre landskap er snudd med baksiden ut mot oss. Noen badere kikker opp av vannoverflaten i den bl� time med Munchs m�nes�yle i bakgrunnen. En skisse av en malende Odd Nerdrum og kona Turid henger p� veggen. TV2 reporteren Hedda Kise sitter rak i ryggen p� et annet lerret. Modellens stol st�r tom p� et vaklende bord ved siden av portrettet.

- Jeg har laget et lite stunt jeg. Hedda kommer om en time for � sitte modell, s� kan du ta bilder.

Kunstneren Jonny Andvik (f�dt 1966) peker opp p� det vakre portrettet som ser ferdig ut i v�re �yne.

- Huff, jeg blir litt nerv�s jeg, for � bli intervjuet. La oss ta en kopp kaffe f�rst. Det er ikke ofte det kommer bes�k inn i atelieret mitt. Dette er et sv�rt personlig sted.

Vi setter oss p� stoler dekket med vakre stoffer i atelieret som minner om et lite kapell med sin takh�yde og fantastiske lys som siver inn. Enkelte bilder har kunstneren holdt p� med i flere �r. De som er i prosess f�r lov til � st� med forsiden ut. De andre er snudd. Tidligere holdt kunstneren til inne i det vakre r�de huset fra 1926. N�r har han flyttet ut i hagen sin i Porsgrunn.

- Det er min versjon av n�kken, ler han og peker p� hestehodet.

- Kittelsen malte jo dette monsteret som kom opp av vannet med lysende �yne, men han malte ogs� n�kken som en beitende hest. Dette er brytningen og transformasjonen mellom monsteret og den lokkende hesten p� myren. F�r var jeg opptatt av � skape en illusjon av naturen. N� vil jeg at bildene skal fortelle noe utover det � illustrere virkeligheten; det skal v�re et budskap, ikke bare et skj�nt syn.

Barokken, reklamebransjen og Nerdrum
Andvik er en av Skandinavias fremste figurative malere. Han har selv undervist over 700 elever i det klassiske figurative uttrykket ved sin egen skole, og har jevnlig dialog med kollegaen Odd Nerdrum.

-Min bestefar var en dyktig maler. Hjemme hos han hang det Skredsvig, Krogh og Werenskiold, inntil jeg begynte � lese kunsthistorie, og skj�nte at dette var kopier! Jeg bestemte meg for at jeg ville gj�re noe som var mitt eget, selv om bestefars bilder var aldri s� dyktig malt. Etter � ha reist og sett mye kunst, og lett etter mitt st�sted og tradisjon, landet jeg etter hvert p� barokken. Barokkens kvaliteter er p� to plan: Deres komposisjonsl�sning og fortellerform. Men jeg liker ogs� den gresk-hellenistiske stilen med formrikdom basert p� et slags proporsjons skjema. Jeg er ogs� fascinert av den akademiske m�ten � male p� som skolen i Firenze, men uttrykket m� ikke bli for str�kent. Nesten alle disse kunstnerne ligner p� hverandre. Det skal skitnes litt til. Jeg bruker masse tid p� bildene mine, men de skal ogs� b�re preg av det r�ffe, som er min, kall det uheldige, egenskap: � male l�st i alla prima.

- Du har ogs� malt mange landskapsmalerier som de gamle friluftsmalerne; nemlig p� stedet foran motivet?

- � male landskap er et todelt prosjekt: Det ene er det endelige produktet, og den visuelle hukommelsestreningen underveis. N�r du maler solskinn ute, blir du faktisk blendet. Da gjelder det � vite hvor p� klaviaturet p� paletten du skal dyppe penselen for � finne den rette fargen.

- Rembrandt var et tidlig forbilde?

- Ja, og s�rlig den levende streken hans. � tegne har alltid v�rt viktig for meg. Jeg elsker strek, og maler p� en m�te med kullet, og vil f� frem b�de det skulpturelle og det f�lsomme; det harde og lette p� en gang.

Andvik peker p� noen kraftfulle portrettegninger p� veggen som g�r fra det lyse ned i det m�rke, med vibrerende, lette streker og kullsvarte flater.

- Men tross i disse store forbildene, utdannet du deg til grafisk formgiver?

- Ja du vet, foreldrenes �nske om � skaffe seg et yrke. Jeg var ogs� et �r ute p� sj�en og hele den biten der, men skj�nte fort at jeg m�tte tilbake p� land og begynne en utdannelse. Jeg startet i skole hos Kjell Dahl p� Ulefoss, som underviste i klassisk figurativ maletradisjon i den ekte gamle skolen. Det var draperinger, anatomi, landskapsmaleri og stilleben p� timeplanen. Vi tegnet hver eneste kroppsdel f�r vi fikk lov til � tegne hele kroppen. Ulefoss var et sofistikert og historisk sted � v�re, et gammelt kulturelt m�tested med blant annet kunstneren August Cappelen. Aall hovedg�rd er jo ogs� Napoleontidens flotteste klassisismebygning og skolen holdt til i konservatorboligen p� Lille Ulefoss.

Fra Ulefoss dro Andvik til Haugesund og gikk i tegnel�re i tre �r, f�r han tok b�ten over til England og startet ved Exeter College of Art & Design.

- Det var en illustrat�rutdannelse, men p� en tverrfaglig og eksperimentell kunstskole, s� vi fikk pr�vd oss p� akt, id� - kunst - og filosofi historie, og l�rte litt om alle teknikker.

- S� kom du i l�re hos Nerdrum?

- F�rst jobbet jeg i flere �r som AD i reklamebransjen; et naturlig resultat av den veien jeg hadde g�tt. Hele tiden malte jeg ved siden av. Jeg oppdaget spesielt Nerdrums grafikk tidlig, og f�lte etter hvert at jeg m�tte ta kontakt da vi bodde i n�rheten av hverandre. En dag tok jeg med meg tingene mine og dro p� bes�k. Det var starten p� et langt vennskap. Jeg var aldri elev; det krever at du er der i ett �r f�rst, og dedikerer hele d�gnet ditt til den oppgaven. Jeg ble derimot en del av atelieret og milj�et, og kunne komme og g� som jeg ville. Nerdrum er en sjener�s mann, og vi treffes stadig vekk for � utveksle ideer.

- Men er du kitschmaler, maler eller kunstner?

- Det er revnende likegyldig hva andre kaller meg, det er ikke min oppgave � definere hvilken pol jeg h�rer til p�. Men jeg bruker tiden p� � dukke ned i bildene mine etter en f�rkunst-tradisjon � om vi tar utgangspunkt i at kunstbegrepet bare er et par hundre �r gammelt. Odd Nerdrums kitschteori er for meg definisjonen p� det � v�re et f�lende menneske; slikt sett er jeg en kitschmaler. Kunstverdiene virker begrensende for en figurativ maler, men kitschid�en utfordrer intellektet, gir muligheter for � nyte alle de menneskelige aspekter og � ha fortiden som ideal.

Bildets magi ligger i kunstnerens musikalskhet for fargetemperturer
Andvik er en belest mann, og atelieret bugner over av kunst, historieb�ker og faglitteratur.

- Det er s� mange som snakker om det store mysteriet med Rembrandt og de gamle mestrenes verk, og trekker hele tiden frem malernes hemmelige oppskrift p� bindemiddelet som n�kkelen til mysteriet. Men bindemiddel er ikke annet enn linolje som holder p� pigmentene. Hva som gj�r et bilde visuelt pent � se p�, er faktisk hvor f�lsom kunstneren er for fargetemperturer. Innenfor en bestemt farge er det jo utallige varme og kalde nyanser. Legger du disse feil p� for eksempel en gjenstand eller en ansikt, vil du bryte illusjonen for betrakteren. En som ikke maler vil ikke forst� eller se at det er nettopp oppvisningen med disse fargetemperturene som kan gj�re bilder magiske. Fargetemperturer er en spennende tematikk. Jeg var hos �yelegen med min s�nn som skulle ta et bilde av netthinna, og fortalte om min interesse for temaet om hva som gj�r at man kan oversette farge slik at den kan tolkes i hjernen. Jeg m�tte ingen gjensidig forst�else, ler Andvik, noe han gj�r ofte og lett, mens han beskjedent blir varmere i tr�ya og oser av sin interessante kunnskap. Vi forst�r at han har undervist 700 elever med sine erfaringer og kunstvinklinger.

- Titian var en av de f�rste malerne som kunne benytte seg av all verdens dyre pigmenter, og mange kunsthistorikere fokuserer p� dette som en viktig forutsetning for hans enest�ende kvalitet og utfoldelse. Men jeg mener de dyre pigmentene var mer et tema for de rike som kj�pte bildene hans, slik at de kunne snakke om de eksklusive materialene i maleriene. Allerede 4.500 �r f. Kr i Egypt laget man syntetiske pigmenter. Igjen er det Titians evne til � se fargetemperaturene som b�r trekkes frem. Utfordringen for en maler er heller hvordan man skal kutte ned p� antall pigmenter for � mikse seg raskere fram til en illusjon. Jo flere farger p� palletten, jo lengre tid tar det � komme fram til et resultat. Titians siste bilder var skapt med en begrenset palett, r�ft malt i val�r, og sv�rt virkningsfulle. Rembrandt beskuet en gang et av Titians bilder i Amsterdam og ble s� imponert at han endret sin malestil etter det.

- Kunsthistorikere og teoretikere ser kanskje ikke alltid de samme �rsakene til hvordan mesterverk har blitt skapt som ut�vende kunstnere som kjenner h�ndverket?

- Det er nok sant. Med Munch er det jo masse fokus p� at han satte maleriene sine ut for � herde i v�r og vind og at denne behandlingen ga overflaten visse effekter. Saken er den at Munch malte mye med terpentin, du ser ofte i bildene hans t�rre lag med tynn maling, og bildene oste av tynner og m�tte rett og slett luftes ute over lang tid. Dette faktum p�pekte ogs� Vasari i forbindelse med Titians i en bok utgitt p� 1500-tallet. Det var praktiske �rsaker som var utgangspunktet for mytene om at Titians mesterverk sto henslengt ute p� balkongen. Bildene var plassert der for � t�rke og � dunste fra seg, som hos Munch.

Hva er et mesterverk?
- Den abstrakte og moderne kunsten, den gir deg ikke s� mye?

- Jo, jeg har et �pent sinn, men det moderne treffer ikke meg i s� stor grad ut fra mine kriterier. Men man l�rer ogs� mye av det man ikke liker s� godt. Jeg er et naturmenneske og tenker at noen liker gris og noen kylling, og det m� de f� lov til. Denne polariseringen mellom moderne og det figurativ klassiske f�ler jeg ofte er skapt i hodene til folk og kunstnere. Det er brent av mye energi p� ting som ikke er s� interessant. Jeg bruker � si som Epikur: Intelligente mennesker holder seg unna samfunnsansvar og politikk. Man m� nyte livet og heller erfare egne egenskaper. Jeg er ingen god leder eller politiker, men m� benytte meg av mitt talent. Selvsagt s�ker jeg kunnskap om samfunnet, historien og verdensituasjonen, men man m� gj�re noe der man kan gj�re noe. Det er bedre enn � rope h�yt om noe man kan s�nn halvveis. Jeg p�virker andre med noe jeg virkelig kan.

- Du har sagt at du s�ker et mesterverk, hva er et mesterverk?

- Det er det tidl�se og universelle verket som kommuniserer til alle tider p� alle steder. Selvsagt er det niv�er p� mesterverk ogs�, ut fra hvilken genre de er malt i: Figurer i interi�rer eller landskap, som historiemaleriet, er ofte det h�yeste mesterverk, som Rembrandts Nattevakten. S� kommer mesterverk innen portrettgenren, bilder som b�de ser p� betrakteren og kommuniserer. Stilleben har kanskje de enkleste kriteriene for � skape et mesterverk: De rette rebusene, koblingene, fargene og maleriske kvalitetene.

- F�ler du noen ganger at du er i feil tid med ditt gammelmesterlige uttrykk, eller en annen vinkling; kunne v�r tid fostret frem Rembrandt?

- Det er en interessant problemstilling. Nerdrum og jeg snakket en gang om dette: Hva ville Rembrandt ha gjort i dag? Nerdrum mente han ville v�rt en filmregiss�r. Man m� huske p� at de fleste av hans verker hadde en misjon om � underholde. Nattevakten er jo et tabl� av en gruppe menn som har betalt seg inn i gruppeportrettet; et sosialt show-of. For � hevde seg i dag m� ambisjonene v�re enorme, i tillegg m� man ha det i hue og jobbe lenge nok. Og man m� kunne tilpasse seg verden vi lever i med sitt uttrykk. Men kriteriene for � fostre en Rembrandt har endret seg. Tenk deg Berninis menneskeh�ye marmorskulptur Apollo og Daphne fra 1622 utstilt i Villa Borghese. Da den ble laget var dette det mest sofistikerte og tekologisk h�ye man kunne skape, omtrent som en PC i dag. V�r tid er like spennende som tidligere tider for meg. Selv om man kan forflytte seg raskere, reduseres ikke opplevelsen av � m�te nye steder og kulturer. Og tenk bare p� medisinfaget. Hadde Leonardo da Vinci f�tt utgitt sine anatomistudier, s� hadde verdens helsevesen sett annerledes ut for lenge siden. Slik gikk det ikke og mangt et menneskeliv er g�tt tapt p� grunn av den blunderen.

Emigrantbagasje og Telemarksikoner
Under skr�taket i atelieret st�r det stuet flere rosemalte kister, en rokk og vesker. Det er gjenstander fra Andviks siste stilleben-serie som han stilte ut p� Nordic Heritage Museum i Seattle i USA i 2007.

- Stilleben er snille og gode prosjekter der man kan dyrke oljemalingen og jobbe med stofflighet og teknikken. I denne utstillingen om norske Amerika-emigranter, laget jeg meg et contemporary prosjekt der jeg spilte p� �n tematikk, men i mitt figurative uttrykk. Det mest opplagte var � male triste emigranter som ser Norge forsvinne, om bord p� b�ten eller med det nye land i sikte. Jeg ville lage en serie p� v�r tids premisser. Dermed spurte jeg meg selv hva disse menneskene ville ta med seg av equipment fra sitt gamle liv til det nye. Det ble gamle kister, sjal, sko og rokker � ting som var n�dvendig. Det var jo ikke mye de kunne ta med. Hva ville moren ta med for � gi barna en best mulig oppvekst i det nye landet? Hva pakket h�ndverkeren?

- Dette er jo universelle sp�rsm�l vi kan stille oss i dag ogs�, samt at bildene blir aktuelle som en kritikk til v�rt forbrukersamfunn og som et flyktningsproblematikk eller forst�else?

- Det var det jeg h�pet folk skulle se eller tenke. Det sterkeste bildet var av et kr�llet gr�papir med jord som het The Homeland Soils. Det var mange av emigrantene som nettopp tok en neve jord i lomma som en slags trygghet. Mange visste jo at de aldri ville vende tilbake.

- Portrettene som du holder p� med n� er en slags fortsettelse av dette prosjektet?

- Ja, jeg har valgt ut kjente personer fra Telemark som har betydning for meg som dyremaleren Jan Petter Bratsberg og felespilleren Knut Buen. Og Hedda Kise; som er en kjent TV2 reporter. For to �r siden fikk hun svulst p� hjernen og legene sp�dde henne f� �r igjen � leve. Hun hadde tvillinger p� ett �r og to eldre barn. Den f�rste operasjonen var mislykket, men ikke den andre. Hun kunne ikke snakke eller g�. Men hun har kjempet seg tilbake, og i dag kan du ikke gjette hva hun har v�rt gjennom. For meg har hun toppet alle som har klatret Mount Everest eller g�tt til Nordpolen. Dette er en livskamp, en bragd fra scratch og tilbake til livet. Der er Hedda der forresten.

Hedda kommer inn i det samme antrekket vi har sett p� s� lenge p� portrettmaleriet. Hun beklager forsinkelsen, men fire syke barn som smittet hverandre krever sitt. Hun klatrer opp p� det vaklende bordet.

- Jeg begynner � vende meg til � sitte h�yt her oppe som en konge. Jeg m�tte Andvik p� utstillingen hans like f�r jul. Han sa jeg var malerisk, og lurte p� om jeg ville sitte modell. Jeg visste ikke hvilket prosjekt det var til, men ble sv�rt be�ret da han fortalte at det var en serie med mennesker som n�rmest var "ikoner" fra Telemark. Hvorfor skal han male lille meg, tenkte jeg.

- Du har jo kjempet den t�ffeste kampen, skyter Andvik inn med et smil.

- Ja, jeg er enig i det. Men det er godt at andre ser det. Allerede etter den f�rste modell�kten s� jeg at det var meg. Fotografier f�r aldri frem dette; det er alltid en rolle som speiles i fotoene, og blitsen og stylingen gj�r en upersonlig. Vi starter med et lite bilde, men n� har det blitt kjempestort. Det vender jeg meg ikke helt til. Du hadde rullet opp masse lerret, s� jeg tror du hadde i tankene � male meg det st�rre, ler Hedda. Andvik nikker litt skyldbetynget. Hedda fortsetter � rose kunstneren.

- Og han er helt utrolig dyktig; han dypper penselen oker, brun og bl� p� engang, og vips, blir det fint p� lerretet. Han vet n�yaktig hva han gj�r.

Andvik legger opp farger p� paletten. Jeg sp�r om han skal male i de kl�rne. S�ler han ikke?

- Nei, jeg s�ler ikke, vil du at jeg skal gj�re det for � virke mer autentisk, ler han.

- Nei, n� m� vi jobbe sier Hedda, og jeg vinker farvel til maleren og hans modell med en livshistorie kanskje kun de malte, litt triste �ynene hennes kan r�pe.

Jonny Andvik

Emner

Relaterte kunstverk

Don't give up

Kjærlighetsnymfen

I skyggen av et tre

Sommernatt

Selskapsliv

Hedda og ørnen

Solen vender tilbake

I had a dream and now it's real - The 3D collection

Elysium

Consolation

Hangry bird (3D)

A star is born (3D)

All smiles (3D)

Hedda og Thea

Isola

Utgave 1 2022

Bok: Samtaler fra Memorosa

Bok: Nerdrum

Fly away (3D)

Furry faces (3D)

Don't grow up (3D)

The loyal ones (3D)

A star is born (3D)

We are family (3D)

All smiles (3D)

Don't blame me (3D)

Killing you softly (3D)

Scarred (3D)

I love you (3D)

Crossroads (3D)

Headaches (3D)

Smile bby (3D-print)

ARILD (3D-print)

M.I.A (3D-print)

Say my name

Nice colors 5

Nice colors 4

Furry faces

More Lisa Please

Piker ved stranden

Nice colors

Nice colors 3

Nice colors 2

Smileachu

Gone for the night

I needed help here

Lucky strike (monotypi)

Lucky strike (monotypi)

Lucky strike (monotypi)

Lucky strike (monotypi)

Relaterte kunstverk