Sigmund Olsvik

Fra Aktuell Kunst 7/2008:

Sigmund Olsvik - Reklamemannen som ble kystens kunstner som pensjonist

I nesten femti år var Sigmund Olsvik en fremadstormende reklamemann med viktige AD-stillinger. Da han gikk av med pensjon kunne han konsentrere seg om sine malerier og grafikk med semi-abstrakte nordnorske hus og lappetepper av fargesterke landskap. Med sitt båtgalleri og sommeratelier, der en sesong av TV-serien Farmen ble spilt inn, har han likevel ikke helt forlatt markedsføringsmannen i seg.

- Velkommen, dette er kanskje ikke så spennende lokaler som andre atelierer, men det er her jeg jobber nå. Jeg søler så mye, at min kone nekter å la meg jobbe hjemme, forteller Sigmund Olsvik idet vi ankommer trappa til et kontorbygg på Fornebu. Sammen med en rekke andre bedrifter leier han flere små rom i det gamle legekontoret til de kabinansatte i SAS.

På veggene i fellesarealet henger Olsviks malerier. Et rom er maleatelier; et annet rammeverksted og et brukes til visning av grafikk. Han geleider oss til et møtebord, og kommer med kopper med SAS' gamle logo på; kulturhistorie i seg selv.

- Det er fersk kaffe fra Kaffebrenneriet, dere må si fra hvis den er for sterk. For å fortelle litt om motivene mine først. Jeg er vokst opp i Haugesund og har røttene mine ved kysten, med mange sommere i Nord-Norge. Silketrykkserien Stillhetens kyst, som består av 6 motiver, og de to litografiene Kyst I-II, viser de nordnorske nedfallsnaustene som jeg ofte kommer tilbake til.
Jeg har reist mye med hurtigruta, og sett utover dette landskapet med de gudsforlatte stedene. Jeg har en lengsel mot det ensomme og forlatte; et kulturlandskap som er i ferd med å forvitre. Men jeg står ikke ved siden av Karl Erik Harr i friluft og maler for å si det sånn; dette er fri diktning og mine inntrykk.

Hver sommer reiser Olsvik til sitt sommeratelier; småbruket Horsevik i Bjarkøy kommune. De gamle husene fra 1800-tallet ligger en halv times gange fra nærmeste bilvei, og ble berømte da de sommeren 2003 ble leid ut som opptakssted for TV 2 sin reality-serie Farmen.

- Faren min vokste opp på dette småbruket, og jeg overtok det på 1970-tallet. Da vandret sauene inn i huset og taket var rast sammen. Fra 1971 og frem til i dag har vi holdt på med restaurering. Det ble hardt brukt under TV-opptakene, men med sitt romslige budsjett fikk de fløyet inn en låve med helikopter og plassert på tunet vårt, som jeg nå bruker som sommeratelier. Det er mange som kommer innom.

Olsvik drev i fem år Galleri Adamstuen i Oslo sammen med sin kone. Der startet han også sin utstillings- og kunstnerkarriere med jubileumsutstilling på 60-årsdagen, med hyggelige tilbakemeldinger fra publikum. I seilbåten hans, "Vinda", rigges kahytten om til et minigalleri under landligge i gjestehavnen i Harstad.

- Jeg lager små formater som passer til kahytten, og båtgalleriet har vært en suksess. Under festspillene i Harstad i juni 2008 kom det mange besøkende innom. De ventet ikke å finne et galleri på gjestebrygga. Da Harstad Tidende kom på besøk, så jeg tilfeldigvis kunstneren Marianne Heske på brygga, og inviterte henne inn i kahytten under avisbesøket. Slik kom vi begge på bildene, og det ble litt ekstra blest i avisa.

Olsvik har jobbet som AD i byråer som Bates, Høydahl Ohme og Fabritius, og tok sin utdannelse ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS) i 1955-59 og London School Of Printing 1962-63. Han er innkjøpt av en rekke samlinger og er medlem av Norske Bildende Kunstnere og Tegnerforbundet. De siste 11 årene av sin karriere var han reklamesjef for et plastindustriforetak eid av Hydro. Olsvik viser oss inn døren med skiltet Galleri Hildring.

- Vet dere hva hildring er? Det er et vakkert værfenomen; en luftspeiling oftest tidlig om morgningen i stille vær, der øyene ut mot horisonten svever i luften. Jeg likte navnet.

Han tar frem arbeider fra sin reklamekarriere tilbake til 60-tallet og viser oss annonser for sigaretter, og sitt utkast til plakatkonkurranse for Den Norske Turistforeningens 100-årsjubileum fra 1967, der Olsvik kom på annen plass og kunstneren Hans Normann Dahl vant.

- Silketrykk har alltid fascinert meg, og jeg har fått prøvet meg som grafiker på trykkeriene ved siden av AD-jobben. Jeg bearbeider motivene for silketrykk i Photoshop på Macen.

Vi går inn i maleatelieret. Flere malerier står oppstilt; alle i ulike stadier.

- Kunstneren Nicolas De Stael er en som har inspirert meg. Jeg prøver å bygge opp motivet stofflig og pastost med akrylpasta, tilsetter marmormel eller pimpestein. Det gir overflaten en tørr krittaktig struktur. Jeg avslutter gjerne med olje og tempera. Bildene ligger på et bord eller på gulvet. Ofte går det lang tid, motivet yter motstand, er "ulydig". Da kan det passe med et raseriutbrudd, et knep jeg lærte på SHKS av maleren Arne Bruland, som også Nils Aas har hedret mange ganger: Når det låser seg, og du ikke kommer videre: Kill your darlings!
Det er forløsende. Jeg bygger opp og forenkler. Plutselig er det nok, og bildet kan avsluttes.

Olsvik tar frem en maske.

- Dessuten bruker jeg mye pigment. Det er helsefarlig, så jeg må ha på maske. Reklamefolk vet litt om veldig mye. 11 år i plastindustrien har lært meg at jeg ikke kan blande alt mulig sammen med akryl, hvis man skal ha evigheten som perspektiv i bildene sine. Og det vil man jo.Det må man jo.

Tekst Mette Dybwad Torstensen / Foto Anne Vesaas