Eva Lange

Fra Aktuell Kunst 8/2008:

Eva Lange - Fruen fra Hvaler

- Det gj�r noe med deg � bo her ute. I natt var det en utrolig storm. Taksteinene bl�ste av taket og jeg m�tte redde inn alle plantene. N� er det helt stille. Det er nok stillheten som er det beste ved � bo her ute i Hvalers skj�rg�rd.

Jeg har kj�rt et par timer fra Oslo en varm h�stdag, tatt av ved Fredrikstad og krysset Kr�ker�y. Veien videre ut til Hvaler-�yene g�r nesten kant i kant med havet. Vi kj�rer over broen til Asmal�y, og tar av en humpete vei ned til R�d og mot Knatten. P� veien passerer vi huset som er hovedlocation til TV2s nye dramaserie Hvaler. Foran det store, hvite nabohuset vinker Eva Lange til oss fra tunet i sin egyptiske kjole og med h�ret flagrende i vinden.

- Vi flyttet hit for 20 �r siden. Dette var huset til Johan Borgen og kona Annemarta; begge urnene ligger begravd i hagen. M�blene har fulgt huset i alle �r. I andre etasje har jeg atelier, mens min mann Erik Frisch er forfatter. Eva Lange har en lang og tung utdannelse med to �r p� Statens H�ndverks- og Kunstindustriskole (1963-65), fire �r ved Statens Kunstakademi (1965-69) og to �r som hospitant ved lito-verkstedet ved Statens H�ndverks- og Kunstindustriskole p� slutten av 1970-tallet. Foruten en sv�rt lang norsk utstillingsmerittliste, har hun stilt ut i Egypt, Italia, England, Malta, Tyskland og Mexico. Kollektivutstillinger begynner � n�rme seg 200 i antall. Hun har ogs� utsmykninger ved blant annet Meierienes Fellesfabrikk i Brevik, Aulaen i Holtan Ungdomsskole i Horten, Birkeland Fabrikker, Hvalerhallen og ved Psykiatrisk boligsenter i Fredrikstad, samt at hun er kj�pt inn av utallige museer og samlinger som Nasjonalgalleriet i Oslo, Oslo kommunes kunstsamlinger, Biblioth�que Nationale des �stampes i Paris, The National Museum of Fine Arts p� Malta, L'Universita di Pavias kunstsamling i Italia og Woburn Fine Arts i England.

Eva viser oss inn p� kj�kkenet, hentet ut fra Harriet Backers malerier. En utstoppet ugle hilser oss velkommen. En str�hatt har funnet sin plass i et stilleben p� en byste.

- Det er husugla til Annemarta, sier Eva, og stryker den kj�rlig over hodet, f�r hun benker oss i solveggen med kaffe og kaker. Mannen Erik kommer ut og tenner en r�yk. Sesongens siste vepser angriper det de kan av s�tt, og susingen fra sommerturistene i sundet er for lengst forstummet. Vi blir sittende og prate om grafikk som h�ndverk og konkurransen fra nye digitale trykkemetoder.

- Jeg husker et opplag jeg laget i Paris for noen �r siden hos den renomerte litotrykkeren, Yan Samson, p� hans presse fra 1880-�rene. Trykkene ble trykket for h�nd. Det var virkelig h�ndverk. N� er det vel ingen som gj�r dette lenger.

Erik nikker bekreftende, og ruller en ny rullings. Eva fortsetter.
- For meg er det tekniske og h�ndverket i grafikken en m�ysommelig prosess, hvor jeg bygger opp fargeflatene i flere gjennomganger i trykkpressen med transparente farger p� hver stein. Det kan bli fra 6-10 steiner f�r trykkprosessen er ferdig.

I 16 �r har tusenvis av bes�kende tr�kket ned gresset p� Knatten i pinsen, og benket seg rundt der vi sitter n� med med husets vafler og kaffe. Eva og Erik forteller varmt om det musikalske, litter�re kulturarrangementet med nye inviterte kunstnere hvert �r og Evas bilder p� veggene i hele f�rste etasje.

- Da vi startet i 1991 med var det uvanlig at kunstnere �pnet hjemmene sine for publikum. Det f�rste �ret kom det fem tusen mennesker, det var k� p� broa der oppe og totalt kaos. Den �rlige Pinseutstillingen trekker langt flere bes�kende p� en helg enn det en gallerist i byen kunne �nske seg i l�pet av en utstillingsperiode p� tre uker. Folk tar en familieutflukt hit. Vi kunne nok drevet med dette hele �ret, men det er kunst vi skal lage, s� vi begrenser det til en �rlig tre-dagers kulturdugnad.

Eva samler sammen koppene og viser oss opp i atelieret med havutsikt og et h�yt skr�tak. I hj�rnet st�r en seng hvor hun s�ker tilflukt n�r det uler som verst rundt hushj�rnene. Under taket henger fire mosaikker der lyset vakkert skinner gjennom det fargesterke glasset.

- I de siste �rene har ryggen ikke v�rt s� god, og jeg har m�ttet legge om teknikken litt. Alt har f�tt hjul her i atelieret. I den siste tiden har jeg jobbet med abstrakte glassarbeider og mosaikker; eller glassobjekter. Enkle symboler er ogs� innfelt. De skal henge fritt og gjennomlyses, og kan sees fra to sider. Derfor har de ulike bilder p� hver side som to uttrykk i et objekt. Jeg har arbeidet med dette som skisser med potensiale for st�rre monumentale utsmykningsarbeider.

- Men i maleriene og grafikken jobber du figurativt?

- Ja, men jeg mener at ethvert godt bilde m� ha abstrakte verdier ogs�. Jeg syntes det er vanskelig � snakke om bildene mine; ordene kommer til kort. Jeg er ingen ordkunstner, men en billedmaker. Bildene kommer frem under arbeidsprosessen. Tematikken faller p� plass etter hvert. Titlene kan ogs� bli en lang prosess. De skal v�re n�kkler som �pner bildet.

Heldigvis har andre uttalt seg om Evas n�rmest mystiske, melankolske og undrende motiver; eller "menneskelige urbilder eller personlige arketyper", som Ole J�rgen Lehman har omtalt Evas figurer. "Str�ler fra den moderne kvinnens indre tilstand", er overskriften p� en tekst Mario Azzopardi har skrevet om Lange. Han sp�r hva hennes bilder egentlig �nsker � avsl�re for oss, og mener at Eva Langes kvinner eksisterer i en tilstand av "du vil, men kan ikke skrike". De har en balanse mellom det � sl�ss mot sjelen sin, eller tape den, og mellom det � v�re bortkommet og likevel lete videre. Dominic Cutajar, direkt�r for The National Museum og Fine Arts p� Malta, har uttalt f�lgende:

- Eva Langes tema er det europeiske menneskets kulturelle fremmedgj�ring. S�ledes er praktisk talt alle figurene i Eva Langes malerier ikke bare isolert fra andre mennesker og verden omkring, de er ogs� lukket inne i sin egen verden. P� denne m�ten retter Eva Langes budskap seg direkte mot v�re hjerter - som en taus appell. Hennes kunst vil alltid finne et f�lsomt publikum, et publikum som ser og forst�r med hjertet.
Eva pakker bildene til Kunstklubben, stikker en blyant i h�ret og b�rer grafikken ned trappa ved hjelp av en fransk kroklignende oppfinnelse, utviklet for � b�re tunge grafikkmapper. F�r vi vender nesa tilbake til byen tar hun oss med ut i hagen, der Johan Borgen og kona ligger begravd, og hvor Eva tar morgenbad s� � si hver dag gjennom sommerm�nedene. Hun setter seg ned foran en statue av italienske Alessandro Stenico som stilte ut i pinsen i �r, en slags modernistisk v�rhane som virkelig har f�tt testet seg under nattens storm.

- Du kan nok si at bildene mine er noe s�re og melankolske. Jeg har ikke noe m�l om � treffe alle, men jeg vil n� frem til de som kjenner seg igjen og finner n�rhet i "fortellingen". Jeg snakker ikke f�rst og fremst til forstanden, men mer til hjertet. Det ligger noe under i bildene mine, du m� �pne deg opp for � finne dette.

Tekst / foto Mette Dybwad Torstensen

Eva Lange

Emner

Relaterte kunstverk

Pay attention motherfuckers

For all tid

Høst ved innsjøen

Komme hjem

12.00 PM

Vårnatt

Frø

Gråvær

Tosomhet

Chelsea Hotel, New York , 1991

Høstkveld

Skipet

Skumring

Mars

Fargespill

Fullmåne

Stå stille

Ut på morgenfiske

Høstglød

Blå fjord

Vårløsning

Under en annen himmel

Vårtegn (EA)

Uten tittel

Uten tittel

Åker

Høstens palett

Høst i moll

En ny høst

Vårtegn (EA)

Høstkantate

Mot vinter

Uvær

Fullmåne II

September II

Sol III

Solitude

Reine, en vinterreise

Trenyken - en våkenatt

Natt i Provence

Blå utdrivelse

Utdrivelse (EA)

Natt i Provence (EA)

Håp

Ut mot havet II

En annen tid

Mot vår

Vårkveld

Trollvinter

Høst

Relaterte kunstverk