Eva Lange

Fra Aktuell Kunst 8/2008:

Eva Lange - Fruen fra Hvaler

- Det gj�r noe med deg � bo her ute. I natt var det en utrolig storm. Taksteinene bl�ste av taket og jeg m�tte redde inn alle plantene. N� er det helt stille. Det er nok stillheten som er det beste ved � bo her ute i Hvalers skj�rg�rd.

Jeg har kj�rt et par timer fra Oslo en varm h�stdag, tatt av ved Fredrikstad og krysset Kr�ker�y. Veien videre ut til Hvaler-�yene g�r nesten kant i kant med havet. Vi kj�rer over broen til Asmal�y, og tar av en humpete vei ned til R�d og mot Knatten. P� veien passerer vi huset som er hovedlocation til TV2s nye dramaserie Hvaler. Foran det store, hvite nabohuset vinker Eva Lange til oss fra tunet i sin egyptiske kjole og med h�ret flagrende i vinden.

- Vi flyttet hit for 20 �r siden. Dette var huset til Johan Borgen og kona Annemarta; begge urnene ligger begravd i hagen. M�blene har fulgt huset i alle �r. I andre etasje har jeg atelier, mens min mann Erik Frisch er forfatter. Eva Lange har en lang og tung utdannelse med to �r p� Statens H�ndverks- og Kunstindustriskole (1963-65), fire �r ved Statens Kunstakademi (1965-69) og to �r som hospitant ved lito-verkstedet ved Statens H�ndverks- og Kunstindustriskole p� slutten av 1970-tallet. Foruten en sv�rt lang norsk utstillingsmerittliste, har hun stilt ut i Egypt, Italia, England, Malta, Tyskland og Mexico. Kollektivutstillinger begynner � n�rme seg 200 i antall. Hun har ogs� utsmykninger ved blant annet Meierienes Fellesfabrikk i Brevik, Aulaen i Holtan Ungdomsskole i Horten, Birkeland Fabrikker, Hvalerhallen og ved Psykiatrisk boligsenter i Fredrikstad, samt at hun er kj�pt inn av utallige museer og samlinger som Nasjonalgalleriet i Oslo, Oslo kommunes kunstsamlinger, Biblioth�que Nationale des �stampes i Paris, The National Museum of Fine Arts p� Malta, L'Universita di Pavias kunstsamling i Italia og Woburn Fine Arts i England.

Eva viser oss inn p� kj�kkenet, hentet ut fra Harriet Backers malerier. En utstoppet ugle hilser oss velkommen. En str�hatt har funnet sin plass i et stilleben p� en byste.

- Det er husugla til Annemarta, sier Eva, og stryker den kj�rlig over hodet, f�r hun benker oss i solveggen med kaffe og kaker. Mannen Erik kommer ut og tenner en r�yk. Sesongens siste vepser angriper det de kan av s�tt, og susingen fra sommerturistene i sundet er for lengst forstummet. Vi blir sittende og prate om grafikk som h�ndverk og konkurransen fra nye digitale trykkemetoder.

- Jeg husker et opplag jeg laget i Paris for noen �r siden hos den renomerte litotrykkeren, Yan Samson, p� hans presse fra 1880-�rene. Trykkene ble trykket for h�nd. Det var virkelig h�ndverk. N� er det vel ingen som gj�r dette lenger.

Erik nikker bekreftende, og ruller en ny rullings. Eva fortsetter.
- For meg er det tekniske og h�ndverket i grafikken en m�ysommelig prosess, hvor jeg bygger opp fargeflatene i flere gjennomganger i trykkpressen med transparente farger p� hver stein. Det kan bli fra 6-10 steiner f�r trykkprosessen er ferdig.

I 16 �r har tusenvis av bes�kende tr�kket ned gresset p� Knatten i pinsen, og benket seg rundt der vi sitter n� med med husets vafler og kaffe. Eva og Erik forteller varmt om det musikalske, litter�re kulturarrangementet med nye inviterte kunstnere hvert �r og Evas bilder p� veggene i hele f�rste etasje.

- Da vi startet i 1991 med var det uvanlig at kunstnere �pnet hjemmene sine for publikum. Det f�rste �ret kom det fem tusen mennesker, det var k� p� broa der oppe og totalt kaos. Den �rlige Pinseutstillingen trekker langt flere bes�kende p� en helg enn det en gallerist i byen kunne �nske seg i l�pet av en utstillingsperiode p� tre uker. Folk tar en familieutflukt hit. Vi kunne nok drevet med dette hele �ret, men det er kunst vi skal lage, s� vi begrenser det til en �rlig tre-dagers kulturdugnad.

Eva samler sammen koppene og viser oss opp i atelieret med havutsikt og et h�yt skr�tak. I hj�rnet st�r en seng hvor hun s�ker tilflukt n�r det uler som verst rundt hushj�rnene. Under taket henger fire mosaikker der lyset vakkert skinner gjennom det fargesterke glasset.

- I de siste �rene har ryggen ikke v�rt s� god, og jeg har m�ttet legge om teknikken litt. Alt har f�tt hjul her i atelieret. I den siste tiden har jeg jobbet med abstrakte glassarbeider og mosaikker; eller glassobjekter. Enkle symboler er ogs� innfelt. De skal henge fritt og gjennomlyses, og kan sees fra to sider. Derfor har de ulike bilder p� hver side som to uttrykk i et objekt. Jeg har arbeidet med dette som skisser med potensiale for st�rre monumentale utsmykningsarbeider.

- Men i maleriene og grafikken jobber du figurativt?

- Ja, men jeg mener at ethvert godt bilde m� ha abstrakte verdier ogs�. Jeg syntes det er vanskelig � snakke om bildene mine; ordene kommer til kort. Jeg er ingen ordkunstner, men en billedmaker. Bildene kommer frem under arbeidsprosessen. Tematikken faller p� plass etter hvert. Titlene kan ogs� bli en lang prosess. De skal v�re n�kkler som �pner bildet.

Heldigvis har andre uttalt seg om Evas n�rmest mystiske, melankolske og undrende motiver; eller "menneskelige urbilder eller personlige arketyper", som Ole J�rgen Lehman har omtalt Evas figurer. "Str�ler fra den moderne kvinnens indre tilstand", er overskriften p� en tekst Mario Azzopardi har skrevet om Lange. Han sp�r hva hennes bilder egentlig �nsker � avsl�re for oss, og mener at Eva Langes kvinner eksisterer i en tilstand av "du vil, men kan ikke skrike". De har en balanse mellom det � sl�ss mot sjelen sin, eller tape den, og mellom det � v�re bortkommet og likevel lete videre. Dominic Cutajar, direkt�r for The National Museum og Fine Arts p� Malta, har uttalt f�lgende:

- Eva Langes tema er det europeiske menneskets kulturelle fremmedgj�ring. S�ledes er praktisk talt alle figurene i Eva Langes malerier ikke bare isolert fra andre mennesker og verden omkring, de er ogs� lukket inne i sin egen verden. P� denne m�ten retter Eva Langes budskap seg direkte mot v�re hjerter - som en taus appell. Hennes kunst vil alltid finne et f�lsomt publikum, et publikum som ser og forst�r med hjertet.
Eva pakker bildene til Kunstklubben, stikker en blyant i h�ret og b�rer grafikken ned trappa ved hjelp av en fransk kroklignende oppfinnelse, utviklet for � b�re tunge grafikkmapper. F�r vi vender nesa tilbake til byen tar hun oss med ut i hagen, der Johan Borgen og kona ligger begravd, og hvor Eva tar morgenbad s� � si hver dag gjennom sommerm�nedene. Hun setter seg ned foran en statue av italienske Alessandro Stenico som stilte ut i pinsen i �r, en slags modernistisk v�rhane som virkelig har f�tt testet seg under nattens storm.

- Du kan nok si at bildene mine er noe s�re og melankolske. Jeg har ikke noe m�l om � treffe alle, men jeg vil n� frem til de som kjenner seg igjen og finner n�rhet i "fortellingen". Jeg snakker ikke f�rst og fremst til forstanden, men mer til hjertet. Det ligger noe under i bildene mine, du m� �pne deg opp for � finne dette.

Tekst / foto Mette Dybwad Torstensen

Eva Lange

Emner

Relaterte kunstverk

Frø

Femina

Sirene

Martyr

Øyer

De Tre Gratier

Våkenatt

Dragsug

Nettet

Erindring

Metamorfose

Sen ankomst

Morgenlys

Høst

Solregn

Vind

San Vito Romano IV

San Vito Romano III

San Vito Romano II

San Vito Romano I

Natt i Provence III

Uvær II

Uvær I

Kveldens siste solstråler

Ettertanke

Ly for natten

Lette vårskyer II

Natt i Provence II

Senhøst

En natt i juli

Havgap

Pay attention motherfuckers

For all tid

Høst ved innsjøen

Komme hjem

12.00 PM

Gråvær

Chelsea Hotel, New York , 1991

Høstkveld

Skipet

Skumring

Mars

Fargespill

Fullmåne

Så stille

Ut på morgenfiske

Høstglød

Huset ved innsjøen

Blå fjord

Vårløsning

Relaterte kunstverk