Ernst Magne Johansen
- Den eneste betegnelsen som passer for bildene mine kunne kanskje være"ekspresjonistiske fargestudier", for det favner ganske vidt.
Ernst Magne Johansen ønsker ikke å plassere seg i en bestemt bås. Til det liker han å drive på med for mye. Men uansett om han jobber med bilder eller skulptur,så mener han at mellomrommet er det viktigste.
Innen han var fylt ti hadde Ernst Magne Johansen opplevd mer enn de fleste ungene i 1930-åras Norge. I 1927, ett år etter at han ble født på Nøtterøy, dro han sammen med sin mor og eldste bror til New Zealand. Da hadde faren allerede vært der et års tid og jobbet som mekaniker for de norske hvalfangstskutene som opererte i de farvannene.
- I en alder av fire år hadde jeg bodd lenger på New Zealand enn i Norge.
Ernst Magne Johansen sitter i en lenestol i huset på Smestad i Oslo en vinterkveld i februar. Han er litt sliten etter operasjonen for en tid tilbake, men ser fram til dagen etter. Da drar han og kona Grizel til Spania.
- Vi blir et par måneder og kommer tilbake når det nærmer seg sommeren. Vil du ha et eple å knaske på kanskje? Grizel kommer smilende ned trappa fra kjøkkenet. Hun pusler litt rundt og gjør ting hyggelig mens hun kommer med små kommentarer og innspill og finner fram bøker og utklipp av kritikker.
- Du skjønner, jeg må spørre henne om årstall og slikt, det husker ikke jeg, humrer Johansen. I år har de vært gift i 55 år. Tror de.
- Er det så lenge? Jeg skjønner ikke at du har holdt ut med meg så lenge jeg. Ernst Magne Johansen og kona veksler smilende blikk.
Det er lett å se at de to er nære, med mye varme og omsorg for hverandre, som også smitter over på omgivelsene. Sammen har de fem barn. Allerede da de bodde på Borøya på 50-tallet hadde de tre, og det uten at det var verken vann eller strøm i den 31 kvadratmeter store hytta de bygde på egenhånd. Den ble til av restmaterialer til en innkjøpspris på 500 kroner.
- Du vet, på den tiden etter krigen skulle alle materialer sendes nordover, så vi fikk materialer fra en gammel kullbod som skulle rives. Vi hadde nesten ingen penger, så det var en tøff tid, forteller maleren.
Heldigvis godtok kjøpmennene på stedet kunst som betaling, så ved hjelp av denne naturalhusholdningen og et flittig brukt fiskegarn, gikk det rundt på et vis for familien. Det bodde også flere andre kunstnere på øya. Borøya utenfor Tvedestrand har alltid vært et sentralt sted i Ernst Magne Johansens liv. Han har bodd på øya i kortere og lengre perioder i løpet av livet, og med en bestemor boende der var stedet et fast holdepunkt helt fra han var liten.
- Hytta på Borøya er i dag et sentralt samlingspunkt for hele familien. Vi bor der fremdeles i perioder, særlig om sommeren, jeg litt oftere enn Grizel. Jeg jobber mye bedre på Borøya enn i Oslo. Det er så stille og fint der, og jeg kan stenge meg inn på atelieret og arbeide uten å bli forstyrret av noen. Og arbeidsrutiner er viktig for Ernst Magne Johansen, det bekrefter Grizel.
Tekst Ingunn Liabø Fauske / Foto Therese S. Borge