Nikolai Astrup Geelmuyden
![]() |
- Jeg skynder meg sakte og sikkert som snilen. Det meste jeg har malt har jeg laget etter at jeg giftet meg, forteller kunstneren Nikolai Astrup Geelmuyden.
- Ja, men da har du jo hatt 45 år på deg da, repliserer kona Inger. Så ler de begge, og forteller en historie om et tøft liv, om kunsten og om kjærligheten.
Nikolai Astrup Geelmuyden (76) og kona Inger tar imot hjemme i huset på Søndre Nordstrand. Ute er det ruskete vårregn, men inne lukter det godt av kanelboller og te. I forrige uke hadde de to 45-års bryllupsdag.
- Vi møttes på den Kvinnelige Industriskolen i Oslo hvor de hadde startet opp en klasse for formingslærere. Nikolai var den eneste mannen i klassen, og jeg var ganske stolt over at han valgte meg, smiler Inger Geelmuyden og ser ertende bort på mannen sin. - Han sa at det var hoftehøyden min som var perfekt for han å støtte seg til når han skulle komme seg opp trappen!
De møttes i 1962 og giftet seg samme år. Siden har de holdt sammen. Men det har ikke alltid vært like enkelt.
- Like etter at vi var ferdigutdannet var vi veldig fattige. Det var sånn at vi noen ganger måtte lete etter småpenger i jakkelommene for å skrape sammen til et brød. Ellers gikk det mye i risengrynsgrøt. Men det hjalp da folketrygden kom og Nikolai fikk trygd på grunn av handikappet sitt. Det var ikke mye, men det var i alle fall forutsigbart.
Å være handikappet da Nikolai Astrup Geelmuyden vokste opp var ikke så enkelt. En hissig leddgikt som rammet ham allerede i 4-årsalderen har preget ham hele livet. I dag sitter han i rullestol og slåss i tillegg med kreft. Men livet har han likevel levd til det fulle hele tiden.
Fra Jølster til Oslo
- Det var en anmelder som skrev om boken Overvinnelse som Erik Dæhlin laget om meg og mine bilder, og hun var så opptatt av mitt tragiske liv. Da spurte Dæhlin meg: - Har du hatt et tragisk liv? - Nei, jeg har hatt et dramatisk liv, svarte jeg. Skjønt det kan jo kanskje se tragisk ut fra utsiden, innrømmer Geelmuyden.
Etter å ha tilbrakt mye tid på sykehus som liten, flyttet han tilbake til Masfjorden der han ble født, før familien flyttet til Horten under krigen, og så til slutt bosatte seg i Jølster da freden kom. Det var her malingen begynte.
- Da jeg begynte å male som 15-åring var det vel ren kjedsommelighet som drev meg, forteller Geelmuyden. - Det lå noe maling igjen etter Astrup som jeg begynte å jobbe med. Maleren Nikolai Astrup fra Jølster var Geelmuydens bestefar, og det første han malte var kopier av bestefarens bilder.
- Det var stor etterspørsel etter dem. Men til slutt fikk jeg det helt opp i halsen, jeg måtte bort fra det. Mine egne bilder var som regel stilleben eller interiører og motiver fra Astruptunet der jeg bodde. Et år fikk jeg Vestlandsstipendet for bildene mine og jeg ble anbefalt å gå kunstveien. Da dro jeg til Oslo.
Nikolai Astrup Geelmuyden begynte først på Bjarne Engebrets Malerskole. Senere ble det Statens Kunstakademi under professor Jean Heiberg og Statens Håndverk og Kunstindustriskole. Midt på 50-tallet reiste han et helt år rundt i Frankrike sammen med sin far. Særlig ble Spania en stor opplevelse.
![]() |
- I Spania oppdaget jeg Goya og ble utrolig fascinert. Før det hadde jeg ikke forstått at noen kunne male tragiske bilder. Men i Spania på den tiden var det så mye usselhet og fattigdom at det gikk opp for meg hva som lå i Goyas bilder. Gjennom han forsto jeg også plutselig Munch. Før det hadde jeg ikke likt Munch noe videre, forteller Geelmuyden.
Selv lager han bilder som spenner fra stemningsfulle landskapsbilder i en sart koloritt til nonfigurative motiver i dristige, klare farger. Mange av bildene har motiver som er inspirert av Vestlandet, av barndommen eller av egne livserfaringer. Andre motiv er dyr og figurer fulle av varme, humor og alvor.
- Jeg vet ikke helt hvor jeg får motivene fra, men jeg har vært voldsomt fascinert av Østmarka i lang tid, den har vi jo rett utenfor døra her.
Han ser ut av vinduet. Der ute stirrer et annet av verkene hans, en stor ugle, tilbake på oss med store svarte øyne fra en furustokk. Geelmuyden har i tillegg til bildene laget flere skulpturer. Inger løfter opp en frodig havfrueskikkelse fra vinduskarmen.
- Denne sto jeg modell for da jeg gikk gravid med den yngste sønnen vår, forteller hun og stryker over den rause magen på figuren. Den mest selvportretterende skulpturen signert Nikolai Astrup Geelmuyden står på en hylle som skiller atelierdelen fra resten av stua. En lemlestet skikkelse i en rullestol, innesperret i en åpen kubeform.
- Det er slik jeg føler meg noen ganger. Jeg sendte den inn til Høstutstillingen, stående inne i et Diamant-kjøleskap. I fryseboksen i skapet hadde jeg lagt den nye Stortingsmeldingen om handikappede. Det ble en kjempedebatt om hva de skulle gjøre, men til slutt refuserte de den. Noen år seinere tok de kontakt igjen og lurte på om de kunne få låne verket igjen. -Nei, sa jeg, - nå er det for sent og kjøleskapet er på Grønmo.
Latter og tårer
Geelmuyden humrer. Han har klare meninger om mye. Om hvilken kunst han setter pris på, om hva han mener om menneskenes vesen og om mye av dagens samtidskunst. - Det er skremmende hvordan grafikken utvikler seg. Mange kjører bare ut enkle, manipulerte ting direkte fra datamaskinen og publikum blir lett lurt, mener Geelmuyden. Selv bruker han datamaskinen til å lage skisser. Grafikken han lager er silketrykk eller litografier.
- Jeg har brukt Gamle Svarten mye. Det er den samme pressa som Munch brukte, og den står på et trykkeri nede i Gamlebyen. Eva Langaas trykker også bildene sine der.
Nils Astrup Geelmuyden og Eva Langaas er gamle kjente, og det var hun som fikk i stand hans første separatutstilling i 1985. Siden har han hatt en rekke separatutstillinger rundt om i landet. - De siste årene har det gått veldig bra. Særlig var utstillingen hos Brandstrup i Galleri Gerner i Moss vellykket, forteller Inger. - Jeg husker gamle fru Brandstrup besøkte utstillingen flere ganger. Hun sa: - Noen ganger ler jeg, og noen ganger gråter jeg. Det var veldig fint sagt.
Inger skjenker mer te. - Jeg er stolt av hva vi har fått til jeg. Vi er litt slitne nå, det er klart, men vi er jo godt over 70 begge to.
Hun ser tenksomt på mannen sin som smiler tilbake. Han understreker igjen at selv om livet har vært hardt, så har han tatt del i det fullt og helt.
- Jeg har levd i kunst og for kunst hele tiden. Og jeg tror jeg har forstått og tatt inn over meg de fleste -ismene innen kunsten. Unntatt Badpainting, den forstår jeg ikke i det hele tatt! Hadde jeg vært frisk hadde jeg kanskje blitt billedhugger, sier Nils Astrup Geelmuyden og ler: - Nei, forresten, da hadde jeg nok blitt sjømann.
Tekst: Ingunn Liabø Fauske
Relaterte kunstverk

Roser
Nikolai Astrup Geelmuyden
2 000,-
Se mer

Blomst
Nikolai Astrup Geelmuyden
2 000,-
Se mer

Hikk
Nikolai Astrup Geelmuyden
2 000,-
Se mer
Au da
Nikolai Astrup Geelmuyden
1 875,-
Se mer
Momo
Nikolai Astrup Geelmuyden
1 875,-
Se mer

Eplehagen
Nikolai Astrup Geelmuyden
Fordelspris: 3 200,-
4 000,-
Se mer

Lek
Nikolai Astrup Geelmuyden
2 800,-
Se mer

O`Hoi
Nikolai Astrup Geelmuyden
820,-
Se mer

Lokk
Nikolai Astrup Geelmuyden
1 000,-
Se mer

Untitled (Dog Planet (2002))
Nikolai Torgersen
7 500,-
Se mer

Untitled (Stress)
Nikolai Torgersen
6 500,-
Se mer

Untitled (Echo III)
Nikolai Torgersen
6 500,-
Se mer

Untitled (Traum)
Nikolai Torgersen
6 500,-
Se mer

Untitled (At the end of Forever)
Nikolai Torgersen
8 500,-
Se mer

Untitled (Night Bathers)
Nikolai Torgersen
8 500,-
Se mer

Untitled (Echo III)
Nikolai Torgersen
46 000,-
Se mer

Untitled (Sometimes)
Nikolai Torgersen
6 700,-
Se mer

Untitled (For Now)
Nikolai Torgersen
8 500,-
Se mer

Untitled (Munchs grave)
Nikolai Torgersen
5 500,-
Se mer

Untitled (DRPRKN II)
Nikolai Torgersen
5 500,-
Se mer

Untitled (UMC II)
Nikolai Torgersen
5 500,-
Se mer

Untitled (UMC I)
Nikolai Torgersen
5 500,-
Se mer

Untitled (Portrait of a deer)
Nikolai Torgersen
5 500,-
Se mer

Untitled (DRPRKN)
Nikolai Torgersen
5 500,-
Se mer

Utgave 2 2022
KUNST
129,-
Se mer