Ingri Egeberg
|
Ingri Egeberg - En tegning med til himmelen
Når Ingri Egeberg mister inspirasjonen kan hun finne på å bruke pisken for å få den tilbake. Å true seg selv med at hun må vaske gulvet, hvis kreativiteten ikke kommer fram igjen, fungerer bra.
En annen metode er å legge fram blyanter og papir og bare sette i gang med å tegne hoder.
- Jeg er veldig glad i å tegne hoder. Da dukker det kanskje opp noe, i en strek eller et blikk, som tar meg videre. Eller så hjelper det veldig å trekke seg litt tilbake. Slå av telefonen, ikke sjekke mailen, dra på hytta. På hytta er jeg utrolig kreativ.
Å finne formen
Egebergs tegninger er minimalistiske og preget av enkle skisseaktige streker på ensfarget bakgrunn. - De er ganske gjenkjennelige?
- Ja, heldigvis. Jeg er glad for at jeg trives med det grunnleggende uttrykket mitt; kloen min, som jeg kaller det. Slik er bildene i seg selv min signatur. Vi lager jo de bildene som ligger i erfaringen vår, og da er det veldig herlig at jeg har en form som er meg. Det er nemlig ikke alltid noe du bare kan jobbe frem. Du kan ha mye å si, men du trenger en form å si det i.
Men hun brukte lang tid på å finne formen. Som 19-åring begynte hun på Kunst- og håndverksskolen i Bergen, og først som 38-åring skjønte hun at det var papiret og blyanten som var ekstasen.
- Skulle jeg ta med ett bilde til himmelen måtte det vært en tegning, sier Egeberg. - Og den måtte vært i svart-hvitt. Men på 70-tallet var det grafikk som var det store, det var ingen som drev med tegning. Dessuten var jeg ung, hadde tatt en utdannelse og ble full av inntrykk. Jeg måtte prøve mange forskjellige ting. Vi tror nok ofte at ting ligger lenger borte enn det de gjør, at de løsningene som er innlysende og naturlige for oss ikke er de riktige. Men det er kanskje sånn det er, at man må gå en runde først, for så å komme tilbake.
Spontanitet
Egeberg liker ikke å kjede seg. Holder hun på for lenge med å trykke et bilde blir hun lei, og kreativiteten havner på nullpunktet. Derfor trykker hun sjelden store opplag, og hun trykker gjerne monotypier; trykk det bare finnes ett av. Det handler også om at spontanitet er mye av drivkraften i hennes arbeid.
- Hvordan bevarer du tegningenes spontanitet i trykkene?
- Det handler nok om hva man gjør ut av det og hvordan man ser på det. Skal trykkeprosessen være en avsluttende ting, eller skal det være noe som fører meg videre? Jeg må legge til rette for at spontaniteten nettopp kan være en del av trykkingen, slik at jeg hele tiden kan drive meg selv litt videre. Om jeg ikke kan være like spontan i selve den tegnede formen når jeg trykker så kan tegningen bli en del av et miljø. Ofte sosialiserer jeg motivet, for eksempel ved å legge på avispapir eller annet materiale etter trykkingen. Det kan føre til nye ideer, og kanskje til og med lede til et helt nytt spor.
|
Multikunstner
Ingri Egeberg er en allsidig kunstner. I tillegg til tegning, maleri og grafikk har hun flere bokutgivelser og utsmykkingsoppdrag bak seg. Også tegnefilmer har hun lagd, basert på to av bøkene sine: Erin hoppejente og Erin badejente.
- Jeg synes det er så utrolig spennende når flere uttrykk møtes. I utsmykkinger, for eksempel. Det å se at streken min utvider et rom til noe mer, og det å bruke tegningene til noe annet.
Nå for tiden jobber hun med noen oppganger til et borettslag i Bergen.
- Det er veldig spennende at et borettslag vil ha mine streker. Det er en fin måte å komme inn på folk på. Når man går forbi en vegg hver dag, og når uttrykket i bildene er såpass åpent, vil bildet kanskje forandre seg litt for hver gang man ser det. Hvis et bilde blir for konkret forteller det gjerne det meste selv. Som betrakter oppsøker vi det vi trenger, og mange av oss trenger bilder som vi kan reise i. Jeg tror for eksempel et hode med et blikk kan gi mange tanker gjennom lang tid, og at det kan forandre seg i takt med deg selv.
Tekst Signy Norendal / Egne foto