Markus Brendmoe: Vil få firkanten i tale

Forrige

Neste

Av Signy Nordendal.

KUNST 3-2007: Når bilde og betrakter møtes vil nye sider oppstå hos begge. Det beste eksemplet på dette er min mor - hun leser seg selv inn i absolutt alle maleriene mine.

Markus Brendmoe er bevisst på at tolkingen av maleriene hans ligger hos hver enkelt. Når han "slipper løs" bildet på en utstilling, gir han samtidig fra seg kontrollen over det.

- Jeg kan ikke si noe om hvordan bildet skal møtes eller oppleves. Premissene for om bildene er lesbare eller ikke, ligger hos mottakeren. Mitt mål er å få den hvite firkanten i tale.

Brendmoe er en upretensiøs, avslappet og vennlig fyr som nekter å la seg kategorisere, både som menneske og kunstner. Men han er meddelsom, og forteller gjerne både om kunsten sin og seg selv. Vi møtes på Galleri Brandstrup på Madserud gård, en vakker, gammel herregård som ligger rett bak Frognerparken. I mars har Galleri Brandstrup sin tredje utstilling med Oslo-gutten Markus Brendmoe. Samtidig lanseres en bok om Brendmoes kunstnerskap siden 1986. - Boka er resultat av et ønske om å prøve å samle mange løse tråder gjennom 25 års aktivitet, forteller kunstneren. Utstillingen viser en rekke malerier, samt de 4 litografiene som presenteres i dette bladet. Med elementer fra portrettsjangeren har Brendmoe laget kraftfulle og til tider aggressive bilder som preges av sterke farger. Samtidig er bildene ofte enkle, noen ganger med bare én farge. Disse nesten abstrakte verkene følges overraskende opp av veldig konkrete titler, noe som er ett av flere motsetningsforhold vi oppdager i Brendmoes bilder.

Selv om bildene til Markus Brendmoe umiddelbart kan fremstå som abstrakte, forteller titlene at de har et konkret innhold. To av de største maleriene på utstilling, begge på 200 x 170 cm, ser helt forskjellige ut men har nesten identiske titler: Mor, to dager i september 1970 - dag 1, og Mor, to dager i september 1970 - dag 2.

- Hva ønsker du å fortelle med disse titlene?

- Titlene er en påstand om at maleriene representerer samme motiv, tross forskjellene. Med dette vil jeg si noe om hvordan en person kan framstå nærmest ugjenkjennelig fra en dag til en annen på grunn av sitt humør, sine følelser, ja rett og slett sin psykologiske tilstand.

Mor...Dag 2 er sterkt oransje på hvitt lerret. Brendmoe viser meg hvordan han har jobbet med maleriet ved å dele inn hovedfeltene på forhånd med kullstift.

- Det gjør jeg ofte, sier han. - Maleriet blir så stort at en trenger et slags kart å orientere seg ut fra mens man jobber. I dette maleriet er kartet synlig.

- Du prøver ikke å skjule denne skissen?

- Nei - hvorfor skulle jeg det? Skissen og malingen bekrefter hverandre, i målet om å få den hvite firkanten i tale.

Vi beveger oss fra det helt store til det litt mindre. De fire litografiene er nok i et hendigere format for de fleste stuer.

- Du maler jo mest. Hvordan liker du å trykke i forhold til å male?

- Litografi er ganske tett knyttet til maleriet, så det liker jeg godt. Spesielt for trykking er jo at det er veldig spennende å se resultatet. Dessuten er prosessen mer et teamarbeid enn ved maling, noe jeg har veldig sansen for.

Det er ikke bare hoder og hår som går igjen i bildene til Brendmoe. Jeg blir nysgjerrig på et annet element som er med i nesten alle bildene:

- Hva er det med disse ovale flekkene?

- Jo, de flekkene har faktisk vært med helt siden 1990. Både de og hodene har vært med lenge.

Kunstneren tar seg i det:

- ... og jeg som snakker om fornyelse hele tiden. Kanskje det er på tide å revurdere flekkene. Men de har liksom blitt en del av grunnstammen i språket mitt, reflekterer Brendmoe.

Kunstneren snakker mye om fornyelse. Men mest av alt snakker han om språk, språklige virkemidler, malerisk vokabular, det å omforme motiver, ha samtaler med motiver...

- Du har holdt på i over 20 år, er du blitt en bedre kunstner med tiden?

- Jeg liker jo å tro at jeg i hvert fall ikke blir noe dårligere, ler Brendmoe.

- Målet mitt er hele tiden å forenkle og effektivisere språket, finne presisjon og definere bedre. Erfaring og trygghet på virkemidler kan hjelpe til med å tørre å stoppe i tide. Hvis man vet hva slags virkemidler som skal til for å lukke opp maleriet, slipper man å ta fram en masse virkemidler det ikke er behov for. Det blir som med mat, den blir ikke bedre fordi om du bruker alt krydderet du vet du liker.

Han virker så presis, så artikulert og klar i hodet. Men flere av bildene bærer preg av sterke følelser og spontanitet.

- Jeg er nok ganske motsetningsfylt, forklarer Brendmoe. - Jeg kan være et surrehue på atelieret, mens jeg setter pris på den kjølige roen og analytiske tilstanden et sjakkspill fører med seg, fortsetter han.

Motsetninger er også noe av det han forsøker å utforske i kunsten. Gjennom bildet leter han etter kontraster, variasjoner over et tema, forholdet mellom språket han bruker og innholdet han vil formidle.

- Er maleprosessen like assosiativ, spontan og aggressiv som det kan virke på bildene?

- Ja og nei. Noe er malt spontant og umiddelbart over flere dager, med mange ombestemmelser og omorganiseringer underveis. Andre ting er malt i en avslappet sinnsstemning med hodet på plass, og bærer preg av det. Det handler mye om sinnsstemning.

Brendmoes kunstverk er blitt beskrevet som heslig-vakre, med innebygd motstand. Kunstneren selv beskriver maleprosessen som et arbeid i en hvit firkant som skal fylles med utsagn, organiseres og ryddes. Verket må være interessant, og yte motstand, framfor å virke passivt beroligende, bekreftende eller bare behage. Om det er noe pent eller stygt som får maleriet til å snakke må være opp til hver enkelt å vurdere. Brendmoe lar seg inspirere av tegneserier, reklame, kunsthistorie, et foto, en opplevelse, et minne, gjenoppdagelsen av et minne, en person

- Hva som helst kan danne utgangspunktet for en opplevelse som setter i gang en prosess, som fremmer lysten til å tegne eller male eller sette ord på noe med det visuelle språket, forteller han.

- Kan man lese mye symbolikk i bildene dine?

- Det kan man sikkert.

- Men du legger inn en del referanser som har symbolske undertoner?

J- a, jeg mener at jeg forvalter en arv og forholder meg til både kristendommen og kunsthistorien. Men jeg gjør det på mine egne premisser. Det er lett å bruke symboler og referanser, men det blir også lett patetisk. Jeg har selv lagd utrolig mange patetiske ting, ler Brendmoe.

Brendmoe framstår i dag som forholdsvis ydmyk, men i følge han selv var selvtilliten på topp, og helt ute av proporsjoner, da han bestemte seg for å bli kunstner. Han startet med å male mønster på gutterommets hvite vegger. Mønsteret besto av svarte geometriske former, bindersaktige figurer, samt rundinger i varierende størrelser.

- Det syntes jeg var utrolig tøft. Jeg var 17-18 år og fikk en klar opplevelse av at dette måtte være kunst.

Det tok ikke lang tid før han tenkte på seg selv sammen med navn som Rembrandt og van Gogh, så det var nødt til å bli noen nedturer også:

- Den største trøkken fikk jeg av en anmeldelse i Aftenposten i 1997. Kritikeren mente at prosjektet mitt var fullstendig overflatisk, romantisk, oppblåst og etterdiltende, og at jeg ikke var i nærheten av å beherske det språket jeg forsøkte å bruke.

At Markus Brendmoe bestemte seg for å bli kunstner hadde sin bakgrunn i at han gjorde det heller dårlig på gymnaset, og var på utkikk etter en utdannelse uten karakterkrav. Han kom inn på Statens Kunstakademi som 23-åring, men allerede året før, i 1983, fikk han antatt sitt første bilde på Høstutstillingen.

- Det ble solgt også, for 6400 kroner, utbryter han. - Da gikk jeg rett ut og kjøpte vaskemaskin.

- Vaskemaskin?

- Ja, av latskap. Jeg bodde i 4. etasje i en bygård på Torshov, med vaskekjeller. Nå slapp jeg å gå helt ned dit.

Dette er visst beskrivende for Markus Brendmoe, både som kunstner og menneske. I følge ham selv er han pragmatisk anlagt, og en ganske lat type.

- Det er påfallende ofte at jeg griper etter det malingsspannet som står nærmest, for å si det sånn, innrømmer kunstneren.