Popcorn-kunstneren Vigdis Storsveen

Mange blir sterkt fascinert første gang de opplever Vigdis Storsveens arbeider. Det er noe fengslende med den stringente, men også ubesværede lettheten der de synes å sveve, selv med synlige tråder. Og det er slett ikke sikkert man oppdager hva materialet er ved første øyekast. For denne kunstneren lager skulpturer av popcorn, noen ganger ”au naturelle”, andre ganger malt i ulike farger eller i en kombinasjon.
I begynnelsen var det scenografdrømmen som hjemsøkte Vigdis, nå iscenesetter hun sine egne utstillingsprosjekter i billedkunstens scenerom. Hun tok først Statens Lærerhøgskole i forming, men så oppdaget hun sin tendens til rett og slett til å ta over elevenes arbeider og skjønte at det var kunsten mer enn pedagogikken som lå hennes hjerte nærmest. Etter noen års undervisning tok hun kunsthistorie grunnfag før hun ble elev ved på Einar Granum 2-årige Kunstfagskole.

Fra Stabekk til Paris.

Som kunstner har Vigdis Storsveen kommet godt i gang på kort tid. I vår hadde hun separatutstilling med popcornskulpturer i Arendal Kunstforening der lyssettingen utgjorde en viktig del av helhetsopp-levelsen i de to utstillingsrommene. Men det første arrangementet hun var med på som kunstner ligger bare fire år tilbake; ”Et årsverk”, der både profesjonelle og amatører tilknyttet nærmiljøet deltok. Slik fikk hun nye kontakter som førte henne til et utvekslingsprosjekt i Paris der hun viste ”White Cube” av popcorn, og dermed begynte snøballen å rulle for alvor.
Året etter ble hun invitert tilbake og da viste hun arbeidet ”What if” i Bellevilleparken. Temaet for utstillingen var ”Sublime Recycling” og verket besto av resirkulert plast, taktile og skjøre ting ment å skulle oppløses av vær og vind. At det ville komme en sommerstorm og feie bort det meste allerede på avdukingen, var ikke med i beregningen, men kunstverket fikk stor oppmerksomhet og Vigdis mange gode tilbakemeldinger. Kurator Benedicte Sunde inviterte henne så til vinterfestivalen på Henie- Onstad Kunstsenter hvor hun viste 4 kuber, brukt til et interaktivt prosjekt med barn og ungdom. Det besto av fluoriserende fiskesener med marshmellows hengt fra taket, samt isblokker som smeltet ned i oljefat hvor lyden ble tatt opp av mikrofoner. Samme år var hun med på kunstsenterets ”Årets juletre” som hun laget i popcorn, hun hadde da vist ”White Cube” på Østlandsutstillingen.
I 2008 ble hun igjen invitert til å lage en utendørs installasjon til Henie Onstad kunstsenter. ”Frozen Landscape” ble vist i forbindelse med utstillingen ”Fjellet i norsk kunst”. Verket var en interaktiv installasjon som bestod av fem fjellformasjoner på 3,5-4,5 meter laget i samarbeid med kunstfotograf Christine Istad og musiker Mathilde Grooss Viddal. Det forandret seg gjennom dagen og kvelden ved at en videoprojisering på ”fjellene” kom til syne etter hvert som dagen ble mørkere. Verket integrerte lyd gjennom publikums deltakelse ved at ulike sensorer ble trigget i det de beveget seg mellom fjellformasjonene.

Tidkrevende

Nysgjerrig på denne popcorn-kunstneren besøkte vi Vigdis Storsveen i hennes atelier som hun deler med to kolleger på Fornebu gamle flyplass. Ideer og skisser arbeider hun ofte med hjemme på Stabekk, men i atelieret har hun bedre plass til fremveksten av til dels store arbeider.
Vigdis har valgt en ekstremt tidkrevende teknikk hvor mye av arbeidet ligger i forberedelsene. Nøyaktige skisser må til og nitid utregning og planlegging av hvor de ulike trådene og deres ”påheng” skal komme. Og allerede i perforeringen av aluminiumsplaten som trådene henger fra ligger avgjørelsen om kunstverket får en vellykket utforming, slik hun hadde tenkt seg det. Hun måler også opp med hvert enkelt korn, gjerne i form av modeller med papir og tråd. Så stikkes nålen møysommelig og konsentrert gjennom et og et korn og langsomt dannes intrikate, tre-dimensjonale verk som ikke kan være helt lette å frakte til utstillinger.
- Jeg liker jo pirk, da, jeg ender ofte opp med noe sånt hver gang jeg lager nye ting, sier Vigdis med et smil.
Det stemmer også godt med inntrykket av andre verk som ”Beans growing” der spirende Pintobønner på bomullstråder i en plexiglasskube med luftfukter skaper et foranderlig, levende uttrykk. Og når hun broderer skriftbilder på maskin er det gjerne med litt såre og skjøre temaer.
- Hva med konserveringen av disse arbeidene, lakkerer du dem? - Det finnes egne anvisninger for ”food-art” og man kan gjerne gjenskape slike kunstverk i samråd med kunstneren. Det eldste arbeidet jeg har er 4 år og det har holdt seg godt. Jeg har likevel prøvd å lakkere noen av dem, blant annet med spray. Men da blir fettet trukket ut og de blir mye sprøere og mer omtålelige. Vigdis forteller at hun som regel er full av fett i ansiktet når hun holder på med å tre popcorn på trådene og at hun ikke har særlig lyst på det som snacks lenger!
- I USA får man både kandiserte popcorn og fargede, men de ser mer kunstige ut når de er ferdig farget, synes jeg, selv med matt lakk til slutt.
- Da må man kanskje betrakte dem som temporære verk, eller hva med å få dem støpt?
- Da blir uttrykket noe ganske annet, svarer Vigdis kontant. Hun har eksperimentert seg fram til et uttrykk hun liker og holder foreløpig fast ved det.

Populærkulturen

Vigdis Storsveen leker med de geometriske formene, sylinderen og kuben, og med rommene inne i rommene som ikke fylles helt. Under den siste amerikanske valgkampen fikk hun ideen til installasjonen ”Stars and stripes”. Den er tydelig relatert til ”Pop-Art”, amerikansk kunst og populærkultur generelt, og som sådan er den åpenbart inspirert av Jasper Johns´ hovedverk ”Flag”.
Som minimalistiske uttrykk kan de tredimensjonale installasjonene også gi tanker om Sol LeWitts kuber i rom og på vegg. Andre installasjoner bringer tanken på Roberts Smithsons Landartprosjekter, så det er tydelig at denne delen av amerikansk kunsthistorie har spilt en vesentlig rolle i Vigdis Storsveens kunstnerskap.
Popcorn er laget av mais som kom til USA fra Sør-Amerika og amerikanerne gjorde den til en viktig del av sin egen kultur, derfor passer det så godt å bruke materialet i disse installasjonene, forklarer Vigdis. ”Black and Red Cube” har tydelig politisk brodd og en ambivalent holdning til det amerikanske. Her har hun nemlig brukt en fluorise-rende rødfarge som kan assosieres med fangedraktene på Guantanamo. ”Stars and Stripes” var med på stormønstringen ”Kunst rett Vest” som i år ble vist på Galleri Trafo. At Nobels Fredssenter nå låner dette verket under utstillingen ”Fra King til Obama”, er en ny fjær i hatten for den ferske kunstneren.
Med Barack Obama som årets fredsprisvinner får også installasjonen ”Superman” ytterligere aktualitet, inspirert som det er av den ferske presidenten i USA.

Reiser

Kunsten har også ført Vigdis Storsveen ut i verden. Først til Kroatia, til en barne- og ungdomsfestival med samtidskunst, kalt ”Kunst uten grenser” og som var koblet til uroen på Balkan. Der hadde hun en landart-workshop med kunstakademistudentene, så dermed får pedagogen i henne også brynt seg i blant.
I år tok hun med seg installasjonen fra ”Frozen Landscape” til Evora i Portugal. Med sitt tema om naturens sårbarhet i møte med menneskets inngripen ble det vist i kirken Igreija de S. Vincent. I februar neste år neste år holder Vigdis Stor-sveen sin tredje separatutstilling, denne gang i et Galleri i Ljubljana, Slovenia. Det har virkelig tatt av for ”popcornkunstneren” på Fornebu, og hun har tydeligvis ikke tenkt å lande med det aller første.

Tekst: Grethe Hald
Foto: Grethe Hald og Vigdis Storsveen