Inger Johanne Rasmussen - Tekstilkunst
Inger Johanne Rasmussen - Tekstilkunst
Ikke nok med at Inger Johanne Rasmussen omskaper armeens gamle, brukte fotkluter til de vakreste veggbildene du kan tenke deg. Hun har selv et snev av prinsessen i eventyret, der hun kommer syklende mot havnen med tyllskjørt, solide støvler og et stort, flagrende gullhår.
Atelieret, på Hovedøen utenfor Oslo, forsterker avstanden fra byens grå hverdag. Bare ti minutters ferd med den lille båten – og du er i en fredelig eventyrverden. Stille ensomhet nå på sensommeren. Lav sol. Ærverdige trær. Sjeldne planter. Historie suser om klosterliv og krigshistorie. Men våpnene er for lengst vekk. Det eldgamle Lavetthuset har fått nytt innrykk. Pittoresk sommergalleri nede og lyse verksteder langs den hvitmalte korridoren i annen. Hvilken drøm å få være kreativ i slike omgivelser!<
Bena på jorden - hodet i himmelen
Inger Johanne er i virkeligheten ingen sart prinsesse, men en bestemt dame du straks får respekt for. Dessuten beviser de meget omfattende arbeidene at hun har massevis av både krefter, vilje og utholdenhet. Samtidig – litt gir hun inntrykk av å sveve oppe i inspirasjonens fjerne sfærer. Denne kontrastfylte kombi-nasjonen av jordnærhet og drøm kommer også tydelig frem i veggteppene hennes. Her transformerer og gjenforteller hun. Forvandler trivielle brukstekstiler og vante mønstre til noe nytt og fascinerende. Svette, tovede filler vaskes, farges, klippes til – og blir til fargerike vårblomster! Når de settes opp mot strenge, geometriske former nøytraliseres det søte i det organiske. Beriker og fremhever - uten å skape uro. Tekstilarbeider blir ofte forbundet med kvinnearbeid. Og mønstrene Inger Johanne så følsomt presenterer, bærer i seg kvinnenes historie.
Tekstilenes tradisjon
Inger Johannes tekstilbilder får positiv – men ofte variert - respons. Det som minner den gamle damen om hennes barndom, kaller ungdommen ’helvetes kult’. ”Kanskje føler de unge at stilen er beslektet med graffiti?”, spør kunstneren. ”Det var jo en gang da søm og strikketøy var gøy og vakkert.” Dette vakre er nærmest blitt en plage, eller et problem, i vår tids kunst. ”Vi har glemt at det vakre også har verdi. Kunsthistorikerne læres ikke lenger opp i et språk hvor ord som ’vakker’ og ’skjønnhet’ definerer en kvalitet ved et kunstverk. Som tekstilkunstner knyttes jeg opp mot ornamentikk og må tåle det vakre. For tradisjonen viser at det har vært mye av tekstilenes hensikt ”, forklarer Inger Johanne – og legger til: ”Jeg opplever at det er behov og plass for tekstil. Og som kunstner er det fantastisk å ha forankring i en verden ikke alle kunstnere har tilgang til. Jeg forholder meg til en helt annen kunsthistorie enn andre billedkunstnere.”
”Med utgangspunkt i noe gammelt – treffer jeg flere punkter hos den som ser.” For tekstil ligger i vår kultur og har vært knyttet til hjem og familie, nærhet og trygghet – men også krig og sorg. Det rødrutete stoffet, åkleets rutemønster eller soldatenes slitne fotkluter, forbindes betrakteren med egne og personlige minner. Noe vakkert - som samtidig kan være sårbart.
Et nitidig arbeid
Før en utsmykking, ser Inger Johanne aller først på rommet. I en korridor, kan et arbeid fullt av spennende detaljer og fine farger, oppleves som en lang og glad spasertur. Materialet vaskes og farges for hånd før de klippes til. En hel vegg i arbeidsrommet er fylt av plastbokser med lapper i all verdens forskjellige farger.
Først utarbeides en skisse i liten målestokk. På grunnlag av skissen utarbeides en arbeidstegning hvor konturene er aksentuert. Konturtegningen får deretter den riktige, store størrelse hos Allkopi. Konturene føres så over på et stort stykke vliselin, som så klippes opp i biter i følge tegningen. Bitene limes til ulike fargede ullstoff, som så klippes til og pusles sammen til et helt teppe på gulvet. Et teppe kan bestå av flere tusen biter. Det sammenpuslede bildet strykes sammen ved hjelp av et nytt lag vliseline, før alle kanter må sys fast, slik at bildet lukker seg. Men for å håndsy, må stykkene ikke være for store og uhåndterlige. For Inger Johanne tilstår at hun er en utålmodig sjel. Ikke bare hender det at hun klipper i stoffet før det er tørt etter fargingen. Sytøyet tar hun med seg over alt.
Hvorfor så kjempestore bilder? ”Tekstilens fall fungerer best i store formater”, forklarer Inger Johanne. ”Og størrelsen er med på å dramatisere det totale inntrykket.” Vi aksepterer at hun vet å forvandle og gjenfortelle og gi omverdenen glede.
Inger Johanne Rasmussen er født i Kristiansand 1958. Hun fikk kunstnerisk utdannelse, med hovedfag, ved Statens Høyskole for Kunsthåndverk og Design i Bergen - og senere et år på Konstfackskolan i Stockholm. Inger Johanne har arbeidet som høyskolelektor og skrevet to bøker om veving. Det er blitt flere stipendier - blant annet til opphold i Roma våren 2009. Gjennom karrieren har hun deltatt på en rekke utstillinger. Og arbeidene hennes er innkjøpt av de store museene, industri og næringsliv. Utsmykkingsoppdragene er mange. Store tekstilbilder henger på sykehus, cruiseskip og i en lang rekke norske ambassader verden over. Se mye mer på: www.ingerjohanne.no
Tekst Aase Rostad
Foto Espen Tollefsen og Renato Langfeldt