Borgny Svalastog møter Henrik Wergeland etter 200 år
Borgny Svalastog møter Henrik Wergeland etter 200 år
Når vi som publikum står der på utstillingsåpningen - nyter kunsten, vinen og hele stemningen. Tenker vi noen gang på alt arbeidet som ligger bak? Vi regner vel med at kunstneren har jobbet både hardt og lenge - at museum eller galleri har planlagt, skrevet, trykket, hengt opp, plassert og invitert. Men vet vi stort mer om prosessen?
Denne helt spesielle utstillingen har en lang historie og mange involverte. Begynnelsen var Henrik Wergelands dikt om De tre. Fortsettelsen kommer hundre og noen år senere - med samtidskunstneren Borgny Svalastogs billedlige interpretasjon. Da hennes 18 monotypier var ferdige, kom (rent tilfeldig) en rekke støttespillere på banen. En etter en. Dyktige kjennere, som på ulike felt hjalp prosjektet videre mot suksess. Et par av dem - frilans utstillingsarkitekt, Piotr Zamecznik, og kulturleder, Frode André Bjørkeli, gir oss innblikk bak kulissene./p>
Alles rett og alles likeverd
Feiringen av Wergeland-året var slett ikke først i Borgny Svalastogs tanker. Derimot ble boken Hasselnøtters fine små fortellinger og dikt ganske enkelt perfekt høytlesning ved juletider 2007 - da ektemannen, Sondre, var rekonvalesent. De tre reisende tente en gnist hos Borgny. Reisen mot en ny utstilling var i gang.
- Dikteren er så åpen, poetisk og samtidig politisk – ja, mange-tydig - i sitt forhold til kultur, religion og tradisjon, sier Borgny med varm overbevisning. - Mens vi i dag er entydige når vi sier: dette er en
muslim – eller - dette er en norsk skiløper. Men sjelen er mangfoldig
, fortsetter hun mildt: - og vi tilber jo samme Gud
De tre
Henrik Wergelands tema om forståelse, respekt og vennskap mellom ulike folkeslag og religioner er minst like aktuelt i dag som for 150 år siden! De tre reisende i fortellingen - en muslimsk mullah, en kristen prest og en jødisk rabbiner, møtes, samtaler og lærer hverandre å kjenne på et karavaneriserei (arabisk overnattingssted) i Damascus. Til tross for vennskapelig stemning får de visse betenkeligheter når det er tid for kveldsbønn. Ingen av dem vil såre de andre. Imidlertid blir de enige om at Allah, Jehovah og Kristus riktignok er forskjellige – men de representerer, hver på sin måte, den ene og samlende Gud. Wergeland skriver: Og pludselig, medeet, som fra Fuglene ovenover dem, udbrød de alle Tre, med et kjærligt Øjekast til hverandre, hver paa sin Viis, i en Lovsang til deres og alle Tings Skaber.
Et mildt og kjærligt Hjerte
- Borgny kjenner seg godt igjen som fremmed, etter selv å ha vært innvandrer som barn. Riktignok i eget land – men med fremmed dialekt. - Alle ville vite hvem jeg var og hvor jeg kom fra. For henne var det derfor helt naturlig å spørre hva det da egentlig ligger i å vise aktelse, tillit og et ømt hjerte overfor andre? Dikterens tre reisende blir jo i stand til det. Men viser vi oss selv aktelse, tillit og et ømt hjerte?, filosoferer hun videre.
De atten lyriske monotypiene, eller Kart for de tre reisende, som Borgny kaller dem, ble til uten at hun ante hvilken reise de skulle ut på. Men her tok tydeligvis skjebnen over. Første utstilling ble holdt på Øyer prestegård, derfra gikk turen til Galleri Voss, så ble de vist i Trefoldighetskirken i Oslo – og i skrivende stund henger de i New York.
Når kunsten og rommet smelter sammen
Utstillingsarkitekt Piotr Zamecznik - med utdannelse fra Kunstakademiet i Warshawa, sammenligner sitt arbeid med en scenografs. - Oppgaven er å fremkalle kunstverkets innhold og kunstnerens budskap med den best mulige plasseringen. Avgjørende for resultatet er dessuten belysningen og naboskapet mellom bildene, eller gjenstandene. Hva som plasseres hvor i lokalet og i hvilken rekkefølge, forklarer han.
Piotrs første utstilling med Borgnys kunst var i Bergen. I stedet for å henge bildene, forteller han at han der, under tvil, lot dem ligge som katafalker. - Og da de i tillegg kun ble belyst med en smal lysstråle - da dukket mystikken opp! Presentasjonen var annerledes og overbevisende. Siden har Piotr vært trygg på Borgnys arbeider. I Meissen-katedralen i Tyskland erfarte han hvordan kirkene har sitt eget lys. - Hadde vi brukt kunstlys på Borgnys kunstverk der, ville vi mistet sammensmeltingen av kunsten og rommet!
Med Wergeland over Atlanteren
Frode André Bjørkeli er en entusiastisk, ung kulturleder med stort smil og ditto arbeidsglede. Borgny Svalastogs Wergeland-utstilling er den første han har hovedansvar for ved Trygve Lie Gallery i New York. Da høstens tema Wergeland var klart, jaktet Frode på dikterens gamle skrifter og brev på Nasjonal-biblioteket i Oslo. Der fikk han høre om Borgnys serie med monotypier. Han tente umiddelbart og øynet straks den perfekte kombinasjonen. Men tiden var meget knapp. - Ja, nå er ansvaret ditt! Jeg stoler på deg!, sa Borgny enkelt og greit over en iskrem på en strand på Nesodden. Frode var imponert over tillits-erklæringen. Dessuten passet historien om De tre – med vekt på tema forståelse og respekt for andre kulturer og religioner - spesielt godt til både sted og åpningsdato: New York - den 11. september 2008.
Trygve Lie Gallery, Den norske Sjømannskirken i New York
For 6-7 år siden gikk biljardbordet ut og arkitekten kom inn for å tilrettelegge for utstillinger og konserter knyttet opp mot norsk kulturliv generelt. Til å glede og inspirasjon for nordmenn og Norgesinteresserte i New York. - For nettopp kunsten blomstrer jo på alle kanter i verdensbyen, slår Frode Bjørkeli fast. Han forteller at man enten går ut og leter opp et aktuelt tema eller kunstner fra Norge eller Norden - eller man velger blant alle de, spesielt unge, kunstnere som gjerne vil stille ut. For tiden ligger det 120 søknader inne! Les mer på: www.trygveliegallery.comTekst Aase Rostad
Kunstfoto: Kirsti Hovde, Lillehammer
Foto fra åpningen i NY: Berit Hessen