Jan Terje Rafdal - Malende historie om katter
Jan Terje Rafdal - Malende historie om katter
Jan Terje Rafdal får kamerater til å sparke hull i maleriene sine, for så å restaurere dem igjen. – Det er en smertefull prosess, humrer billedkunstneren. Han gjør alt for at bildene skal se gamle ut og for at betrakteren skal leve seg inn i historien om den fiktive kattemaleren Felix Fiigenschou fra barokken.

Rafdal viser vei i galleriet sitt i Etne i Hordaland. Langs veggene står kattebildene. I en skuff frimerker med avfotograferte kattemalerier, på et bord de to kattalogene som omhandler selve historien om barokkunstneren og hans verker. I forordet kan vi lese at Felix Fiigensch var en særs dyktig kunstmaler som levde et liv fullt av dramatikk, ulovlig kjærlighet og med store omveltninger. Den siste tiden har mange av Fiigenschous verk, som stilmessig spenner seg over flere viktige kunstepoker, dukket opp rundt om i verden. Vi blar om og finner barokkmalerens svar på brudeferden i Hardanger, eller kanskje Tidemand og Gudes svar på Fiigenschous maleri. For under bildet av kattebrudefølget får vi vite at bildet er malt 200 år før nasjonal- romantikken.
Frambringer en virkelighet
Rafdal bedyrer at han på ingen måte prøver å strekke seg mot de gamle mesterne. Eller virke virtuos.
- For meg er det meningsløst å male personer i barokkstil. Det hadde blitt en kopi av virkeligheten. Dette er fiksjon, derfor bruker jeg katter, forklarer Rafdal. Hadde han byttet ut kattene med mennesker hadde han stått
i fare for å lure folk. Noe han ikke har til hensikt, derimot vil han at publikum skal være med på fortellingen.
- Jeg har en del ting jeg vil snakke om. Hvordan menneskene forholder seg til virkeligheten, fortsetter han. Rafdal mener at men-neskene er mer opptatt av tro enn sannhet. Selv prøver han å finne sannheten gjennom vitenskapen.
- Du finner ikke sannheten gjennom drømmer og ønsker, fastslår han. Og peker på at Fiigenchou er en visualisering på at det kan skapes sannheter. Selv prøver han å frambringe en virkelighet der hendelsene virker troverdige samtidig som det er lett for folk å forstå at det er en fiksjon.

Krakelering - tekniske grep
Tar vi bildene nærmere i øyesyn ser vi at malingen er krakelert. Rafdal jobber mye med overflaten for at bildene skal se gamle ut, som et ledd i fortellerprosessen. For å få til en helhetlig tankegang.
- Det er ikke bare effekteri for at det skal se spennende ut. Det handler om integritet, folk skal leve seg inn i historien, forklarer kunstneren, som får spørsmål om bildene er gamle.
Han forteller at det er mange måter å få til krakelering på. Selv har han funnet sin egen metode. Etter at maleriet er ferdig legger han på en oljebasert lakk som tørker seint. Før den er tørr påfører han en vannbasert lakk som tørker fort. Han innrømmer at han også har prøvd ut teknikken i andre sammenhenger for å skape en interessant overflate. Kunstneren viser oss et mer modernistisk bilde, for så å ta oss med til et kattemaleri før det er blitt overflatebehandlet med lakk.
- Det ser tamt ut, sier han, og holder bildet opp ved siden av et som er ferdig. Det uten lakk er blassere i fargen. Rafdal går også løs på rammene for at de skal se ut som de er fra svunne tider. Kapper dem ned og lager skader på dem for så å reparere dem igjen. På samme måte som med lerretet.
- Du må miste litt av selvrespekten, sier kunstneren, som har sin utdanning i fra Ba(Hons) Bath Spa University i England.
Interessante dyr
Rafdal har alltid omgitt seg med katter. Han synes det er interessante dyr. Utenfor vinduet lister hans egen katt seg på lette poter, men forsvinner glatt når han får øye på kameraet.
- Du kan ikke herse med katter. De er ikke lette å regjere, sier han, og peker på et maleri av smeden Wilbert von Untzendyck datert 1632.
- Han var en klok, men skruppelløs katt, som ble dømt for å ha tuktet familien sin med kongens fasiliteter, sier Rafdal. Han har lest gamle domsavsigelser som han parodierer. Kunstneren humrer når han forteller at katten ble dømt til døden for handlingen. Ikke for at kattedyret hadde tuktet familien, men for at han misbrukte kongens strekkbenk. For å komme seg ut av knipa, rømte han fra fengselet, og lot tvillingbroren Theodor bli arrestert, og senere henrettet i hans sted. Wilbert stjal identiteten hans, tok over familien og bakeriet hans, mens Theodor ble puttet i en sekk og kastet i elva.
- Det sier litt om hvordan folk behandler katter i dag, fortsetter Rafdal. Han peker på at kattene oppnår ting med å være utspekulerte. Samtidig gir han opprinnelsen til det gamle ordtak Baker for smed, som han også har kalt fortellingen.
Kunstneren har laget små anekdoter til nesten alle verkene i kattalogen, og en beskrivelse av hvor de kommer i fra, proveniens.
- Jeg bruker fiktive stednavn, sier Rafdal, som også bestemmer hvordan historien skal være.
- Jeg leker litt Gud, sier han med et smil. Bildene mener han er en lett parodiering av menneskene som strekker seg mot udødelighet. Bevisst spiller han på klisjeer, som at en katt har ni liv.
Bildene kommer først
I seks år har Rafdal jobbet med den fiktive historien om Fiigenschou. Det begynte som en liten ide han fikk da han kjøpte ei gammel glorete ramme i gull. Inni var det et bilde av et tresnitt som var
klippet ut av ei bok.
- På fleip lagde jeg en katt inni. Da jeg tok det fram igjen og fikset på det dukket historien opp, og jeg var i gang. Han forteller at det er mange tråder, navn og årstall som skal stemme.
- Det skal være logikk i det selv om det er oppspinn, forklarer Rafdal. Historien trenger ikke leses fra A – Å, fortellingene fungerer også alene. Han sammenligner oppbyggingen med Ringenes Herre. Enkelte av fortellingene er bygd ut med mange detaljer og små anekdoter som knyttes sammen.
- Oftest kommer bildene først. Rafdal synes det er lettest å tilpasse historien etterpå. Blir en av kattene litt tykkere enn han hadde tenkt kan han for eksempel forklare det med at dyret forspiste seg på rotter i fengselet.
Jobber mot New York
Parallelt med kattebildene og historiene, jobber han med andre prosjekter. For øyeblikket arbeider han mot en utstilling han skal ha i New York, på Manhattan ved Chelsea Art Museum til våren, hvor blant annet prosjektet Jurassic Coast skal presenteres. Urgamle landskap med fossiler som er blitt abstrakte bilder utgjør en kontrast til de naturalistiske kattebildene. I fjor var han også representert på Manhattan, med separatutstillingen “Ancient Landscapes som gikk av stabelen ved galleri O! Space. 34-åringen har tidligere hatt flere mønstringer i inn og utland. I 2005 stilte han med 30 kattebilder i Haugesund Billedgalleri, fulgt av egen salgskattalog og mynter. Myntene er i ekte sølv, og en tro kopi av en gammel spesidaler. Med ett unntak.Rafdal åpner en skuff i atelieret sitt og finner fram en mynt, hvor mennesket har byttet plass med en løve.
- Sånn er fryktelig gøy og dyrt, sier Rafdal. Han fikk mye oppmerksomhet rundt utstillingen, som kostet ham 200.000 kroner.
- Det funket bra, sier kunstneren, som har flere planer for kattemaleren Fiigenschou.
- Sammen med Kari Gjerde jobber jeg med et film-manus basert på fortellingen, opplyser Jan Terje Rafdal. Alias Fiigenschou.
Tekst og portrettfoto: Lise-M. Vikse Kallåk
Foto av maleri fra kunstneren, Adelig kvinne