Elly Prestegårds dukker og drager

Aktørene i 'Ensemble Propelly' presenterer seg selv som 'en omreisende trupp av billedfortellere'. ”Hver og en av oss har sin egen unike livshistorie som vi sjenerøst vil dele med dere; hver enkelts skjebnehistorie, og historiene som blir til under reisen.” Slik åpner de forestillingen. ”Drøm eller virkelighet – fortid eller fremtid – sannheten er vår ledestjerne! Vi inviterer til en reise uten sikkerhetsnett. Vår eneste sikkerhet er fantasien. Vi forventer at også dere, mine Damer og Herrer, utsetter dere for de samme farene som kunstnerne i ensemblet! Hold fokus – frykt ikke fallhøyden.”

Ensemblet tar form

Etter å ha avsluttet firmaet med barneklær i 2006, hadde Elly Prestegård et sterkt ønske om å benytte alt hun hadde lært til nå. På en gang! Med omfattende kunstnerisk erfaring, velutviklet intuisjon og sprudlende skaperglede (pluss et lager av rare og såkalt unyttige småting) forsikrer Elly i dag med blink i øyet: ”Ansvaret for daglig drift (av ensemblet) er i trygge hender hos mitt alter ego, Propelly!” ”Som en jeger med riflen klar, som et undrende barn, leter jeg etter uttrykksformer, slenger minner og drømmer opp i luften, lar dem blande håp for morgendagen og frykt for det ukjente”, sa Elly – klar for nye utfordringer. Og tingene begynte å skje – med Diva, som starten på 'Ensemble Propelly'. Egentlig var hun ikke annet enn en stiv maske, restene etter barndommens aller kjæreste dukke. Men ut fra dette blasse, lille ansiktet utviklet det seg, med hjelp fra Ellys livserfaring og fantasi, en hel gruppe av originale arketyper med livskloke budskap og snerten under-tone, som treffer oss alle rett i sjela.

Brobygging mellom det vi flykter fra og det vi søker mot

Men - uten nærkontakt med egen kreativitet og barnlighet, kunne hun aldri ta inn historiene, mener kunstneren. ”Det er viktig å være mottakelig når inspirasjonen kommer, ikke stritte imot – men leve med den bølgen du er på.” Selv trenger hun hage-arbeidet for å kunne nullstille seg. Og når hun først er inne i den kreative flyten, må hun overgi seg helt - og la familien greie seg selv. ”Jeg lar figurene få fritt leide for sine fortellinger – og tar vare på alt uten å sortere. For alt har en hensikt, og så snart jeg prøver å styre, dør det”, forklarer Elly av erfaring. Ganske forståelig at man ikke skal tukle med fantasiens skjøre ”virkelighet”. Men det uunngåelige spørsmålet kommer opp - og sendes videre til leserne uten gyldig svar:
”Hva er så egentlig virkeligheten - og hvem skal definere den for hvem?”

Med kronblader, heklede sauer og en gammel blyantspisser

Da Elly begynte å komponere dekorative tablåer av fantasifigurenes historier, kom alle hennes unyttige småsaker plutselig til nytte: en merkelig blyant-spisser, litt jord fra USA, liten porselensdame, bestemors lommetørkle med blonder, et par fuglefjær og heklete sauer, speil og glassperler og masse mer. Vakre kronblader og grener fant hun i hagen. Himler og hav og mye annet nyttig lå i “på vent” i fotoarkivet.
Men den sammensatte truppen forventet mer enn dramaturgi. De ville ha respekt! Elly, den perfekte regissør, forstår å ta vare på hver enkelt aktør, gi dem sin helt unike scenografi og sine spesielle farger. I tillegg får de den mest effektfulle lyssetting noen skuespiller kunne drømme om. For ikke å snakke om kulissenes utsøkte detaljer! Til slutt – når hun har notert skuespillernes beretninger - for-eviger Elly tablåene med en meget avansert fototeknisk finish. Bildene trykkes med lysekte farger på syrefritt papir. Så bygges scenen ned, og nye eventyr vokser frem.