Mogens Henckel - Litt om mangt
Mogens Henckel - Litt om mangt

Artikler som det aldri ble noe av
Jeg har begynt på mange artikler som av en eller annen grunn aldri blir ferdige. Dette kan skyldes at jeg ikke synes ideen er god nok, at jeg ikke klarer å skaffe den nødvendige informasjonen eller at emnet er for stort, vanskelig eller uoversiktlig. Istedenfor bare å forkaste ideer som jeg i utgangspunktet synes er gode, gjengir jeg her noen smakebiter fra slike artikler. Det kan godt hende at jeg på et senere tidspunkt tar opp igjen ideene og skriver en artikkel om noen av disse tingene.
Artikler som foreløpig bare er en overskrift:
1. Resirkulering av papir
2. Holdbarhet oljemaling
3. Fett på magert
4. Etymologisk betydning av fargenavn
5. Filmer om kunstnere
Artikler som jeg så vidt har begynt på:
Omregningstabeller.
Tommer, fot, unse, fahrenheit, pund
En tomme er lik 2,54cm. En fot er 12 tommer, en yard er 3fot.
Artikler som er litt mer:
Fotografi.
Dette er et tema som er langt utenfor mitt kompetanseområde. Så hvorfor skriver jeg om det da? Jo fordi fotografi er og har vært nært beslektet med maleri i lang tid. Begge har hatt sine særområder og spesielle egenskaper. Noen har vært forbeholdt maleri, andre fotografi. Men nå med den digitale revolusjonen som har vært de siste decennier har mange av de egenskapene som tidligere var forbeholdt maleri nå blitt mulige med (digitalt) fotografi. Selv den enkleste gratisversjon av Photoshop som du får med når du kjøper en blekkskriver, inneholder filtre som får et fotografi til å se ut som en kulltegning eller et maleri med mer. Om det blir stor kunst av å kjøre et fotografi gjennom et slikt filter skal ikke jeg uttale meg om, jeg vil heller skrive litt om bruksområder for de forskjellige teknikkene.
Tidligere (før fotografiapparatet ble oppfunnet) ble malerier ofte brukt til å lage realistiske avbildninger av mennesker og landskaper. Når fotografiapparatet ble oppfunnet tok det over mye av den realistiske avbildningen og maleriet kunne konsentrere seg om andre ting. Dette faller også sammen med oppblomstringen av den såkalt frie kunsten. Altså kunst; laget ikke for å avbilde realistisk men; for å formidle tanker, stemninger og følelser.
Senere har stilarter som superrealisme og hyperrealisme tatt opp igjen den realistiske malestilen, men her prøver kunstneren å gjøre virkeligheten mer realistisk enn den er. Her kan nevnes at ved arkeologiske utgravinger brukes fremdeles tegning som en av måtene funnene blir katalogisert på. Med all den moderne teknologi som er tilgjengelig i dag virker dette kanskje litt bortkastet, men grunnen er veldig enkel, og er den samme som gjør at noen orker å male realistisk. Du kan få frem detaljer, overdrive og fremheve elementer, og dermed gjøre bildet mer realistisk og tydeligere enn et fotografi kan klare.
Det gyllne snitt
(og annen overtro innen kunst og komposisjon).
Det gyllne snitt og det gyllne rektangel er noe som de fleste har hørt om. For å si det enkelt så er dette en oppdeling av en billedflate, og et forhold mellom den lengste og den korteste siden på et format.
Når det gjelder akkurat dette er det mye overtro og feilinformasjon blant kunstnere, så nå skal jeg prøve å klarlegge og utdype litt av dette.Matematisk sett er det gyllne snitt en oppdeling av en flate basert på en tallrekke som ble satt opp av den italienske matematikeren Leonardo da Pisa (også kalt Fibionacci) som levde fra 1170- 1250. Denne tallrekken; den såkalte Fibionacci sekvensen er 0,1,1,2,3,5,8,13,21,34,55,89,144 osv osv. Et hvert tall i denne rekken er lik summen av de to foregående. De to første tallene kalles seeds of the sequence, (utganspunktene for sekvensen). Om man begynner med andre utgangspunkt enn 0-1 og 1-2 vil sekvensen kalles noe annet.
Forholdet betegnes med den greske bokstaven phi (_), som er lik ca 0,618. (må ikke forveksles med pi (π) som er lik ca 3,14).
For å si det med en gang; de såkalte A-formatene A4, A3 og A2 osv har absolutt ingen ting med det gyllne snitt å gjøre!
Mange mener at de gamle mesterne gjorde utstrakt bruk av det gyllne snitt, men dette er ofte ikke riktig. Ofte avhenger tolkningen av hva som er basert på det gyllne snitt på hvordan man tolker bildet man ser. Om man legger vekt på de linjene som underbygger teorien viser det seg tydelig. Men om man
legger vekt på de linjene som ikke stemmer, faller hele teorien sammen.

Tegning.
Jeg har tidligere skrevet en artikkel om tegning i Kunst for alle (nummer 5/2004). For ikke å gjenta meg selv har jeg valgt å prøve en litt annen vinkling på temaet tegning.
Forrige artikkel tok for seg de vanligste tegneredskapene som blyant, kull og kritt, men tegning rommer utrolig mange andre redskaper og teknikker. Spørsmålene som dukker opp hos meg er; hva er tegning? Hva er definisjonen på tegning?
For å sitere internettleksikonet Wikipedia:
Tegnekunst eller tegning er en type billedkunst der bildet lages ved frihåndstegning. I tegnekunsten er linjene viktigere enn farge og tredimensjonal form som er typiske kvaliteter ved henholdsvis maleri og skulptur. Tegning kan inndeles etter teknikk i bly- (grafitt), sølv-, fett- eller kullstift, samt pastell og kritt, som påføres arket med stifter eller penner, samt blekk, tusj, bister og sepia som kan brukes med penn og pensel. Tegninger kan brukes som forstudier til andre verker, f.eks. skulpturer eller malerier, eller utgjøre det kunstneriske verket i seg selv.
Ut i fra dette forstår jeg at tegning kan være stort sett alt som påføres et underlag med et redskap som penn, blyant, pensel, pennesplitt med mer. Det som skiller tegning fra maleri, er stort sett at det baserer seg mer på linjer, istedenfor farge eller tredimensjonal form. Her kommer vi inn på et vesentlig element når det gjelder tegning. Veldig mange har vanskelig for å forstå at tegning kan være et kunstnerisk verk i seg selv. Mange reagerer på at en tegning koster veldig mye mer enn et grafisk blad (kobbertrykk, tresnitt, litho eller annet).
Tegnekunst eller tegning er en type billedkunst der bildet lages ved frihåndstegning.
Her burde det også sies at tegning er et unikt kunstnerisk verk, i motsetning til grafikk som, uansett om det er trykket i bare 5 eksemplarer; må regnes som mangfoldiggjort, og dermed ikke et unikt kunstnerisk verk.
Et enkelt regnestykke sier at om du bruker 5 timer på en tegning og selger den for 5000,- så tjener du det samme som om du bruker 5 timer på å lage et trykk i 10 eksemplarer og selger dem for 500,- pr stykk.
Konklusjonen er at en tegning er (og bør være) et like verdifullt kunstnerisk uttrykk som et maleri eller skulptur, mens grafikk alltid er mangfoldiggjort. Ikke at jeg skal si at grafikk er et mindreverdig kunstnerisk uttrykk; ingenting ville være fjernere fra sannheten. Men om du har en tegning av Francisco Goya, så er den verdt uendelig mye mer enn et trykk fra en av hans mange serier.
Kunst og dop
Når det gjelder kunst er det (nesten) helt godtatt, og av noen ansett som en del av kunstnermyten, å benytte seg av stimulanser som nikotin, alkohol og hasj. En del hardere stoffer, dog ikke alltid like akseptert men allikevel brukt, som LSD, kokain og amfetamin, kan ofte omtales som hjelpemidler for å hensette hjernen til et annet bevissthetsnivå og dermed heve kreativiteten til nye høyder.
Den Polske kunstneren Stanis_aw Ignacy Witkiewicz (også kalt Witkacy) (1885-1939) gjorde utstrakt bruk av stimulanser som nikotin, alkohol og det meste annet som var tilgjengelig. Han gikk til og med så langt at han startet et portrettstudio, hvor prisen for ett portrett ble regnet ut fra hvilke stoffer han gikk på når han laget det. Denne informasjonen er i kodeform gjengitt på det enkelte bildet.
Tekst og foto Mogens Henckel