Magne Hålands nordiske villmark
Magne Hålands nordiske villmark
Den figurative naturmaleren Magne Håland (f. 1950) er aktuell med sin første separatutstilling i Oslo på 14 år. Før utstilingen på Galleri Tonne er både nervene og penselen i høyspenn, men ugleplystringen sitter som støpt.

Galleri Tonne har hele tiden fokusert på figurativ kunst, så jeg tenkte at da får jeg i hvert fall ikke avslag på grunn av stilen. Det er jo ikke akkurat moteriktig det jeg driver med, sier Håland.
Håland maler figurative bilder av naturlandskap både med og uten dyr. Han mener at det nærmest oppfattes som noe suspekt om man som kunstner i dag forholder seg til form og billedrom på den klassiske måten.
- Siden modernismen ble lansert, har kunsthistorien blitt oppfattet som lineær hvor
kunstnerne hele tiden skal finne på noe nytt. Vi som foretrekker til uttrykkene før impresjonismen, blir oppfattet som forrædere, mener Håland.
Det kan virke som om folk flest syns det er lettere å mene noe om figurativ kunst sammenliknet med mer konseptbaserte uttrykk.
- Ja, det er jo lettere å se hva som er feil i figurativ kunst, men lager man en malingshaug er uttrykket mye mer uangripelig. Kan man kritisere det? Det finnes ikke noen kriterier for modernismen. Den baseres mye mer på synsinger, sier Håland.
Nærkontakt med naturen
Håland baserer arbeidene sine både på fotografier og skisser ut fra opplevelser i naturen. Han har blant annet malt moskus etter levende modeller – noe som har ført til at han har blitt jaget er par ganger.
Håland bor i utkanten av Østmarka sammen med kona Ellen Tangen som er veterinær. En gang fant en kunde av henne en kattugleunge som hadde fløyet ut av reiret en vinter. Ugla bodde i kjelleren deres i to måneder. Håland kan faktisk på oppfordring plystre de ulike lydene til en rekke forskjellige ugler.
I 1994 mottok Håland et stort stipend og dro til Tanzania i to uker sammen med en kamerat, men han har likevel fortsatt å male nordisk natur. Det er viktig for ham å kunne identifisere seg med motivene sine. Han har hatt ulike uttrykk gjennom årene og forteller at han hadde en ”sort periode” da han begynte på Kunst- og håndverksskolen i 1969. Samtidig begynte han å male villmarksbildene som nå har blitt som en signatur.
- Jeg var ved geografisk oppmålig i siviltjenesten. Først skulle vi rydde hele svenske-grensa! Men så ble jeg sendt til Nord-Norge, og der var det masse havørn. Det var helt perfekt for meg, forteller Håland.
De fleste arbeidene til Håland er harmo-niske, men han setter også sammen egne mer dramatiske komposisjoner som han ikke nødvendigvis har vært vitne til i virkeligheten. Han forteller at han tidligere var veldig bundet av fotografiet i forhold til at maleriet skulle stemme nøyaktig.
- Man kan ikke male et panorama av Rondane og fjerne et fjell Men nå går jeg gjennom gamle fotografier kun som et utgangspunkt. De fleste som kjøper bildene mine har et forhold til motivet - og da blir man i hvert fall ikke utsatt for spekulanter, sier Håland.

Disiplin og utdannelse
Før Håland begynte på Kunst- og håndverksskolen som 19-åring gikk han på en reklame-tegnerskole i Stavanger.
- I Stavanger lærte jeg virkelig beinhard disiplin, så da jeg kom inn på Kunst- og håndverkskolen, ble jeg sjokkert over hvor slapt det var. Men jeg tenkte egentlig ikke på å bli kunstner. Jeg ville prøve noe annet enn reklametegningen, og jeg ante nesten ikke hva kunst var en gang, sier Håland.
Inspirasjon
Det er i selve naturopplevelsen Håland finner inspirasjon – og i svært liten grad i andre kunstneres arbeider.
- Det beste er når jeg kommer hjem fra en tur i naturen og det koker i meg. Jeg og noen naturfotografer skulle fore kongeørner i Aurskog-Høland på 90-tallet. Da kom vi dit på natta og sov over til neste natt i 5-10 kuldegrader under kamuflasje. Da hadde vi kongeørner som sloss bare 10-12 meter unna oss, forteller Håland opprømt.
Symbolske dyr
Håland forteller at han helt fra barnsben av har malt hester, elefanter og elger. Tidligere hadde han en mer symbolsk periode hvor han for eksempel malte en liten naken jeg-person i kontrast til farlige ulver og ørner som fungerte som angstsymboler.
- Nå er disse figurene kun naturvesener for meg, de har ikke lenger den symbolske betydningen som tidligere. Sommeren 1974 haiket jeg nordover til en kompis som bodde i nærheten av Harstad. Da reiste vi rundt i Nord-Norge blant havørner og skarv - og fra da av begynte jeg å male bilder av villmark uten den symbolske ladningen, avslutter Håland.
Tekst: Cecilie Tyri Holt