Å male madonna og barn

En vakker søndagsmorgen rullet jeg ut denne skissen på gulvet i atelieret mitt for å betrakte det fra forskjellige vinkler. Plutselig kom et kors, en glorie og et ansikt til syne. Jeg vet ikke om dette skjedde på grunn av den rolige søndagsmorgenen hvor vinden førte med seg ringingen av kirkeklokker fra langt unna, men jeg malte i hvert fall mitt første bilde av Madonna med barnet – overrasket over den utrolige transformasjonen den gamle trestammen gikk gjennom.
Jeg beholdt maleriet i privat samling som en hyllest til min religiøse oppvekst, men også for å ære morsrollen. Våren i fjor ble jeg spurt om jeg ville male dette motivet igjen. Jeg hadde akkurat fått det gledelige nyheten om at jeg skulle bli bestemor for første gang – noe som gav meg optimal inspirasjon før oppdraget å male mor og barn igjen.
Redaktøren i Kunst for Alle, Toril Kojan, oppfordret meg til å beskrive maleprosessens ulike nivåer, mine følelser og tanker i et forsøk på å forklare den maleriske palettknivteknikken.

A.

Her ser du grunnmalingen til komposisjonen som jeg malte med store pensler, N´ 12-16. Jeg brukte akrylmaling i kjølige og varmer toner for å fremstille hovedformene i lyse og mørke farger. Fargekombi-nasjonen utvikles øyeblikkelig når jeg velger om hovedtonen i bildet skal være gul, rød, blå eller grønn. I dette tilfellet har jeg valgt en varm rød grunntone. Når denne avgjørelsen er gjort, følger de andre komplementærfargene naturlig.

B.

Etter å ha tørket i 24 timer velger jeg å fortsette arbeidet med en palett av disse fargene i oljemaling: Titaniumhvitt, sitrongul, naples gul, alizarine crimson, engelsk rød, vermillion rød, rå og brent sienna, cyan, fransk ultramarin, persisk blå og litt blåturkis. Jeg bruker palettkniver i mellomstørrelse med lange og korte avrundede knivblader.
Jeg legger på de første lagene i de lyseste delene av bildet, som halsen, ansiktet, hodet til barnet, armene og hendene med tynne og skrapende bevegelser. Jeg plukker opp malingen fra enden av kniven enten fra den venstre eller høyre enden av knivbladet, avhengig av strøkets retning.
Jeg legger ned en malingsflekk på enden av formen jeg ønsker å jobbe med og skraper resten i et lett strøk innover formen. Etterpå fortsetter jeg å male det negative rommet rundt glorien, lyser opp glorien og fyller inn hoveddelene av klærne i lyse og mørke rødtoner.
Jeg blir mer og mer konsentrert, og når jeg har gitt alle hovedformene farge, går jeg inn i en meditativ tilstand hvor jeg intuitivt arbeider med detaljene i ansiktet, uttrykket og følsomme kvaliteter i bildet. Bildet er malt på papir preparert for akryl- og oljemaling av Canson som kommer i en rull på 10 m x 2 m. Jeg foretrekker å male på papir oppspent på plate fordi knivene derfor ikke vibrerer som på oppspent lerret. Papir er glattere enn lin.

C. og D.

illustrerer de neste nivåene som har flere tørkeperioder mellom, hvor flere tynne fargelag påføres og hvert område blir mer avskilt. Denne arbeidsprosessen er hovedsakelig intuitiv og mindre bevisst. Etter dette jobber jeg ikke med maleriet konstant, men tar korte intervaller hvor jeg observerer og påfører ny maling. Jeg avgjør også de større bevegelsene og deres forbindelse som gir arbeidet en geometrisk og todimensjonal karakter. Jeg observerer arbeidets utvikling helt til jeg er fornøyd med formenes bevegelse. Fullføringen av maleriet handler om harmonisering av fargene i indre og ytre former, slik at de nærmer seg hverandre. Jeg gjør de mørke tonene dypere og de lyse områdene sterkere, gjør skarpe kanter mykere og gjør utvalgte kanter spissere.
Det følelsesmessige innholdet i bildet er gjennom-gående viktig. Ideen om ikke å male munnen fikk jeg da jeg malte det første Madonnamaleriet hvor munnen ble skjult av et tenkt slør. Øynene hennes forutser lidelsen hennes barn kommer til å gå gjennom. Madonnaen har en form for anonymitet, og hun er til stede i alle kvalitetene kristendommen påfører henne.
Madonna og barn har et kjærlig forhold, noe jeg ønsket å fremstille i hennes sarte blikk. Ingen som har sett maleriet har faktisk savnet munnen hennes. Familien min har blant annet kommentert: ”I dag smiler madonna fra øre til øre.”

Tekst: Marion Henke. Oversatt av Cecilie Tyri Holt