Kunst på kropp

Det var jo en gang da norske sjømenn pyntet seg med svulmende tremastere, anker og havfruer på bryst og svulmende overarmer. Ikke helt i tråd med smaken til det bedre borgerskap. Men tidene ser ut til å forandre seg. Forleden dag møtte jeg en overlykkelig førtiåring iført nytatovert vikingkonge. Det airbrush-perfekte portrettet, skapt av en dyktig kunstner i Dublin, kostet fire timers ubehag og fire tusen kroner. Men pytt... han var sprekkeferdig av stolthet. Ikke minst av det han hadde holdt ut. Nå måtte han bare stelle ekstra pent med høyre underarmen en stund fremover, da. Behandle den som en baby nærmest. Ingen overdrevet vasking, ingen soling, bare masse fuktighetskrem. Tydeligvis var den guddommelige følelsen av å assosiere seg med denne djerve, sterke, imponerende vikingen – mer enn nok belønning.

Japansk inspirasjon

Nysgjerrig oppsøkte jeg like etter, og for første gang, et tatoverings-studio. I København traff jeg Pelle Møller, kunststudent på siste akademiåret, som bedriver seriøs malekunst og tatovering side om side. Pelle har alltid tegnet - og minnes hvordan han allerede som liten var opptatt av figurer fra myter og legender. Utdannelse innenfor kunst var selvklart. Og de siste årene har han, på en meget vellykket måte, kombinert graffiti, tegnefilm, bokillustrasjon, veggmaleri, akvarell og figurativ billedkunst, skulptur og installasjon - med originale tatoveringer. ”Det å skulle kopiere ferdige motiver blir for kjedelig”, mener den kreative 32-åringen og skaper heller noe helt personlig – ofte i samarbeid med kunden. Tidens trend går i retning av portretter, kan han fortelle. Mange velger fantasifigurer fra film, TV og PC-spill. Ellers er Japan den største inspirasjonskilden, understreker han - og legger til at japanerne er superdyktige! Han har besøkt Japan flere ganger. Nå har han i tillegg søkt opphold som ’artist in residence’, når han til sommeren er ferdig med utdannelsen i Odense.

Tegning på levende lerret

Ingenting i veien for å skrive ’foie gras’ på armen til en chef. Men politiske motiver har Pelle avslått. Noen ganger blir han også bedt om å ’ordne opp’, eller dekke over, andres mindre vellykkede tatoveringer. Innimellom kommer det store, krevende oppdrag. En total ryggdekorasjon, for eksempel, kan ta 50 timer eller mer. Da fordeles arbeidet på mange uker. Både på grunn av generelt ubehag og for hudens skyld. Aller først må motivtegningen overføres fra papiret til huden etter blåpapirprinsippet. Deretter tatoveres først omriss og viktigste linjer av kopien. Det skal være noe av det mest smertefulle. Deretter fylles så motivet med detaljer i mange mulige farger - og eventuell tekst. For et år siden tatoverte han en vakker blekksprut på ryggen til Helene. Estetisk og raffinert plassert – med en arm hvilende elegant på hennes høyre skulder. Komponert i fellesskap - giftig grønn, med rødlig underside og sugekopper. Men den var litt blass og ikke helt ferdig. På tide altså å gå over det hele en gang til som avslutning.

Prosessen

Helene sitter klar med bar rygg. Pelle tar på engangshansker, setter frem bitte små krus til fargene - rød, grønn, sort. Litt større krus har vann til fortynning av fargene. Ryggen vaskes og tørkes forsiktig - før Pelle griper pistolen. Den brummer faretruende. Ikke rart ordet tattoo stammer fra ’å tromme eller hamre’! I motsetning til arbeidet med linjene, bruker Pelle pistolen mer som en pensel til å fargelegge flatene. Overflødig farge tørkes stadig bort, for at han hele tiden kan se hva han gjør. Litt vaselin beskytter og holder huden smidig. Det kommer heldigvis ikke blod, for nålen går kun ned i de to øverste hundlagene. Helene virker hele tiden rolig og avslappet. Men litt ut i seansen tilstår hun likevel - med svak stemme og en lille smule forvridd ansikt - ”at det føles som å bli klort av en katt…!”

En blekksprut på livstid

Omsider - etter en liten time - har Helenes blekksprut fått nytt liv. Står frem med ny gnist, uhyrlig og livaktig! Til slutt klebes plastfolie forsiktig over hele billedflaten for å skjerme den det første døgnet. Helene er lykkelig over det vakre yndlingsdyret og forklarer hvorfor nettopp en blekksprut: ­– Jeg liker den, fordi den er fascinerende, flott, intelligent, mystisk – og kan skifte farge og utseende. Dessuten – at grønn er yndlingsfargen viser seg både i smykkesten og neglelakk. Så er Helene for alltid forbundet med blekkspruten. En av verdens eldste skapninger har fått i livsoppgave å smykke akkurat hennes rygg. Dessuten - med det skumle blikket, kan den kanskje også beskytte henne mot verdens negative krefter?

Når tatoveringsoppdraget, for eksempel, er et portrett av kjæresten – kreves Pelles solide kunstneriske bakgrunn for et vellykket resultat. Helt siden nittiårene har han tatt undervisning i tegning, skulptur og klassisk kunst på kunsthøyskoler i Danmark og i Italia. Senere fulgte utdannelse som totovør og kurs i animasjon ved Richard Williams på filmskolen i Ebeltoft.
Det er også blitt kurs i skiltmaling og som mediegrafiker. Ved siden av arbeide med bokillustrasjoner, tegnefilm og tatovering – har Pelle Møller deltatt på en rekke utstillinger.
Tatoveringens tradisjoner går langt tilbake, og holdes fremdeles levende hos primitive folkestammer. Tegning på kroppen kan hos dem forbindes med å bli voksen, opprette kontakt til forfedrene, beskytte mot onde ånder eller vise stammetilhørighet og status.
Eventyrsøkende europeere lar seg gjerne rive med av mystikken. Og kommer hjem fra fjerne land med fremmed forbrødringsdekor, tegn og symboler, de ofte ikke aner betydningen av.
Men selv i vesten er ikke tatovering helt uten visse komplikasjoner. Ta, for eksempel, historien om den fattige kunstneren, som dekorerte vertshuseierens rygg mot mat og vin. Greit nok - inntil kunstneren ble berømt - og verten døde. For i arveoppgjøret ble det blodig strid om – ja nettopp, ryggens kunstverk - nå med stipulert verdi i millionklassen! Dette har jeg alltid oppfattet som rent eventyr. Til en ekspert nylig forklarte, ganske enkelt, hvordan slike, ikke helt uvanlige utfordringer løses i praksis: ”Behandles som oksehud, fjernes, bearbeides og strekkes opp. Voila - deretter kan du bestille gullrammen.”)

Tekst: Aase Rostad
Bilder: Aase R. og Pelle M.